KrF og regjeringen er enige om regionreformen og Troms og Finnmark sammen. Avtalen mellom KrF og regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble lagt frem mandag.
Fra 1. januar 2020 skal det altså være 11 fylker i Norge. Om motstanden i Finnmark, der 87 prosent stemte mot sammenslåing i en folkeavstemning, fortsetter kan det ende med tvangssammenslåing av Troms og Finnmark.
– Jeg regner med at alle vil forholde seg til vedtak fattet i Stortinget, sier kommunal- og regionalminister Monica Mæland (H) til NTB.
I nær framtid vil kommunalministeren innkalle fellesnemndene i Troms og Finnmark for å avklare prosessen videre. I august ble møtet med fellesnemndene ikke noe av på grunn av usikkerheten rundt regionreformen.
Fylkesvaraordfører i Finnmark Tarjei Jensen Bech (Ap) har imidlertid ikke gitt opp håpet om å snu tvangssammenslåingen.
– Vi holder fast ved vårt primærstandpunkt om at Finnmark må være et eget fylke. Nå må vi snu alle steiner, ta tiden til hjelp og se hva vi kan gjøre fram mot Stortingets behandling, sier varaordføreren.
Les mer: Aftenposten: Flertall for regionreformen – Troms og Finnmark slås sammen
Nye oppgaver
KrF betegner regionreformen som det største distriktsløftet i nyere tid.
– Vi i KrF er veldig glade for at det er enighet om en betydelig oppgaveoverføring og at strukturen som det gamle og det nåværende Stortinget har vedtatt nå står fast, sier nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad under en pressekonferanse mandag der enigheten om regionreformen ble lagt fram.
De nye regionene får nye oppgaver innenfor samferdsel næringsutvikling, landbruk, forskning, folkehelse, kompetanse og kultur. Dette skal flytte makten nærmere folk, fylkene flere verktøy i arbeidet for en god regional utvikling og gi fylkeskommunene større handlingsrom, kommer det frem i en pressemelding fra Høyre.
Ropstad betegner enigheten som en seier for KrF.
– Vi flytter makt fra sentralt hold til folkevalgte regioner, til politikere som kan kastes ved neste valg om de ikke gjør jobben sin, sier han.
Fakta om oppgaver i nye regioner
* Nordområdene: Finnmark og Troms får større ansvar og en mer sentral rolle i utforming og gjennomføring av nordområdepolitikken.
* Integrering: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) beholdes som nasjonalt kompetansesenter på integrering, men flere av oppgavene overføres til fylkene. Dette gjelder særlig ansvar for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.
* Kompetanse Norge opprettholdes som direktorat, men flere oppgaver overføres til regionalt folkevalgt nivå.
* Deler av Innovasjon Norges virkemiddelapparat blir tilført fylkene.
* Alle oppgaver i dagens fylkesmannsembete innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, overføres til fylkeskommunen.
* Administrasjonen av fylkesveinettet overføres fra Statens vegvesen til fylkene (allerede vedtatt av Stortinget).
* Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket overføres fra stat til fylkeskommune.
* Fylkeskommunen styrkes som næringspolitisk aktør ved at det flyttes oppgaver fra SIVA og Innovasjon Norge til fylkeskommunene.
* Ikke-statlige flyplasser: Tilskuddene overføres fra staten til fylkenes rammetilskudd.
* Innkjøp av innenlandske flyruter flyttes fra stat til fylker
* Utvikling av fiskehavner: Ansvaret flyttes fra stat til fylker
* Tilrettelegging av bredbåndsutbygging overtas av fylkene
* Drosjeløyveordningen skal bli et regionalt ansvar
* Forvaltning av utrednings- og tilretteleggingsvedtak, samt ansvar for kystskogbruk og satsing på «økologiske foregangsfylker», overføres fra Fylkesmannen til fylkene.
* Naturvernoppgaver overføres fra staten til fylkene, bl.a. vern av matjord, nasjonale kulturminner.
* Dagens regionale kulturminneforvaltning vil få tilført flere oppgaver som i dag sorterer under Riksantikvaren.
* Det tas sikte på å innlemme de regionale utviklingsmidlene helt eller delvis i inntektssystemet fra 2020
* Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes i rammen til fylkeskommunen, men ikke før ordningen er blitt finansiert som nasjonal ordning.
* Tilskudd til friskliv, mestring og læring samt tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet og midler i program for folkehelsearbeid overføres fra staten til fylkeskommunene.
Skal utredes:
* Kulturinstitusjoner. Det varsles et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver, men det er ikke tatt endelig stilling f.eks. hvilke institusjoner som i dag er statlig finansiert, som eventuelt skal overføres til fylkene. Hagen-utvalgets forslag om dette skal vurderes i den kommende kulturmeldingen.
* Barnevernet skal fortsatt være statlig, gjennom Bufetat, men det skal utredes videre om også barnevernet kan forvaltes av fylkeskommunen.
* Ordningen med Regionale forskningsfond skal utredes med sikte på at fylkene skal overta ansvar og finansiering av dette.
* I avtalen fremgår det at det er viktig at regionreformen på sikt skal gi stordriftsfordeler og mer effektiv ressursbruk. Men fylkene skal sikres tilstrekkelig finansiering til å håndtere sammenslåingsprosessen.
(Kilder: NTB, Aftenposten)
Mener folket blir oversett
Senterpartiet har vært sterkt kritisk til regionreformen. Partiet har trukket fram store avstander, fylkeskommunens ansvar for arealforvaltning og det grenseoverskridende samarbeidet med Russland helt ned på lokalpolitisk nivå som argumenter for å droppe å slå sammen Troms og Finnmark.
- Nå skal landet sentraliseres, at KrF er med på dette er nesten utrolig. Det samme gjelder FrP som her viser at de ikke lytter til folk flest, men egen partielite. Nå skal fylker legges ned og tjenestene og beslutningene skal flyttes enda lengre unna folk. Dette er et av de største sentraliseringstiltakene vi har sett i Norge noen gang, sier Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet.
Partiet mener effekten sammenslåingen vil ha i hovedsak er store avstander. De store taperne er folket, mener partiet - folket har blitt oversett, overprøvd og overkjørt.
- De tilsynelatende nye oppgavene regjeringen og KrF påstår at de har flyttet er en vits. Dette er ikke noe folk vil merke i hverdagen, det eneste folk vil merke er de nye, økte avstandene. De beholder direktorater og statlige organer, men vi flytte mindre deler av de oppgavene ut. Dette betyr bare mer byråkrati uten større lokal innflytelse. Det er ingenting nytt i dette forslaget, sier Vedum.
- Udemokratisk
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det er en tragedie at befolkningen som berøres av regionreformen ikke blir lyttet til.
– Vi støtter flere oppgaver ut i fylkene, men det kunne vi gjennomført uten udemokratiske tvangssammenslåinger, sier Moxnes.
Rødt-lederen reagerer på at regionreformen avgjøres på bakrommet mellom regjeringspartiene og KrF.
– Først ble kartet tegnet opp i blinde, før man visste hvilke oppgaver de nye fylkene skulle få. Når dette til slutt avgjøres i det skjulte, går det fra vondt til verre. Jeg synes det er feigt og udemokratisk.
Moxnes understreker at Rødt kommer til å foreslå reversering av alle tvangssammenslåinger så fort saken kommer til Stortinget.
Etterlyser åpen debatt
– Fraværet av demokrati skriker mot oss. Nå igjen har det lille flertall som sto bak tvangssammenslåingene vedtatt oppgavefordeling uten at hele Stortinget får delta i den prosessen, sier leder av kommunalkomiteen, Karin Andersen (SV).
Hun etterlyser en åpen debatt om hvilke oppgaver regionene skal få.
– Løsningen ser heller ikke ut til å gi fylkene noe særlig mer makt over det de burde få bestemme mye mer over, nemlig næringspolitikken, kompetanseheving og å få sterke regionale utviklingsfond. Hvordan Venstre og KrF kan ha gått med på å svekke naturvernet ved å desentralisere slike avgjørelser viser at de har gjort knefall for Høyre og Frp, sier Andersen etter at KrF og regjeringspartiene la fram avtalen om regionreformen mandag ettermiddag.
Overkjøring
Miljøpartiet De Grønne mener det har gått så mye prestisje i regionreformen at det nå er mer uklart enn noen gang hva den handler om.
– Jeg konstaterer at regjeringen nok en gang planlegger å overkjøre lokaldemokratiet og står fast på gigantregioner både for Viken og Finnmark og Troms. At KrF er med på å forhandle fram dette på bakrommet før Stortinget er åpnet, sier mye om hvor de lener seg for tiden, sier nasjonal talsperson Une Bastholm i MDG etter at enigheten mellom KrF og regjeringen ble lagt fram mandag ettermiddag.
– Stortinget burde først fått anledning til å ta stilling til om Stortingets sammenslåing av Finnmark og Troms i det hele tatt var et lovlig og gyldig vedtak, mener Bastholm.
Frp: - Redusert byråkrati
Det viktigste med regionreformen er å sørge for gevinster i form av effektivisering og avbyråkratisering, ifølge Frps Kari Kjønaas Kjos.
– Det viktigste for Frp er at regionreformen fører til redusert byråkrati og mer effektiv offentlig forvaltning, sa Kjos da avtalen ble presentert på Stortinget mandag.
– Frps primærstandpunkt om å fjerne fylkeskommunen står fast. At vi nå går fra 19 til 11 regioner, anser vi som et steg i riktig retning. Hensikten er å flytte makt nærmere der folk bor, sa hun.
Venstres André Skjelstad beskriver regionreformen som en demokratireform.
– Vi har kommet til enighet om å overføre oppgaver og nye arbeidsplasser til de nye regionene. Dette er den største utvidelsen av fylkeskommunenes ansvar siden de ble opprettet, sa han.