Ved utgangen av februar 2023 var tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld 4,0 prosent, en liten nedgang fra 4,1 prosent forrige måned. I kommuneforvaltningen var gjeldsveksten 5,4 prosent i februar, ned fra 5,6 prosent forrige måned, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier til E24 ser nedgangen i sammenheng med at renta har økt: Renteheving etter renteheving har svekket folks låneappetitt.

– Boligpriser og gjeld driver hverandre, og det virker helt tydelig at bunnen i boligmarkedet enda ikke er nådd, selv om de sesongjusterte prisene har flatet mer ut de siste månedene, sier han.

Gjeldsvekst andre steder

SSB følger tolvmånedersveksten i publikums gjeld fra måned til måned. Publikum er i denne sammenhengen husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen.

Mens gjeldsveksten avtar for både kommuner og husholdninger, økte ikke-finansielle foretaks gjeldsvekst til 8,1 prosent, fra 7,5 prosent forrige måned.

– Helt siden slutten av finanskrisen i 2008, har husholdningene stort sett hatt høyere gjeldsvekst enn de ikke-finansielle foretakene, men nå ser vi en endring i mønsteret, sier seniorrådgiver Even Oppedal i SSB.

Låner mer enn husholdninger

Ikke-finansielle foretak er selskaper som produserer varer eller ikke-finansielle tjenester og omfatter blant annet private aksjeselskaper, statlig og kommunalt eide aksjeselskaper.

Ikke-finansielle foretak har for første gang siden begynnelsen av 2009 tatt opp mer lån i løpet av et år enn husholdningene. Fra februar i fjor til februar i år økte ikke-finansielle foretaks gjeld med 164 milliarder kroner. Husholdningenes låneopptak var noe lavere med 160 milliarder kroner.

(©NTB)