Forskere og helsepersonell har lenge uttrykt bekymring over at norske kvinner venter stadig lengre med å få barn. I Oslo er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 31 år, og vi ser en dobling av kvinner over 45 som får barn.
Risiko tilknyttet høy alder hos mor, er godt kjent. Fruktbarheten går ned, og risiko for spontanabort og misdannelser på fosteret går opp.
LES OGSÅ: Høyt gluteninntak under svangerskapet nær dobler sjansen for at barnet utvikler diabetes
Men hva med fars alder? Kan den påvirke barnets helse?
- Ja, fars alder har også betydning og det bør vi forske mer på. «Skylden» for fertilitetsproblemer ble lenge lagt på kvinnen, og det er ikke så mange år siden kvinnen måtte gjennom en til dels ubehagelig utredning før mannen i det hele tatt ble bedt om å avlegge en sædprøve. Nå er det heldigvis endret, og vi har erkjent at fertilitetsproblemet kan ligge hos både kvinnen og mannen, sier Trine B. Haugen, professor i biomedisin og leder av forskningsgruppen Reproduktiv helse hos menn ved OsloMet.
Risiko øker ved fylte 45 år
En ny studie publisert i det britiske tidsskriftet BMJ viser sammenheng mellom høy alder hos far og helseproblemer hos babyen. Studien er omtalt av flere aviser, deriblant TIME.
Forskerne har analysert mer enn 40 millioner fødsler i tidsrommet 2007 og 2016 i USA. De delte fedrene inn i fem ulike aldersgrupper: Under 25, 25-34, 35-44. 45-54 og eldre enn 55.
Det viste seg at babyer født med fedre over 45 år, hadde større risiko for enkelte helseproblem. Forskerne hadde da justert for mors alder, og trenden var fortsatt den samme.
LES OGSÅ: Ni av ti som får kreft er over 50 år - men én krefttype rammer hovedsakelig unge
Hvis far er over 45 år, viser studien at det er 14 prosent høyere sjanse for prematur fødsel, samt 28 prosent større sjanse for at mor utvikler svangerskapsdiabetes. Hvis far er over 55 år, hadde babyen gjerne lavere score på Apgar-testen, som måler hjerterytme, reflekser og pusting, samt 10 prosent større sjanse for å trenge hjelp til og puste og 28 prosent større sjanse for å måtte legges inn på intensivavdelingen for nyfødte.
- Viktig folkeopplysning
Professor Trine B. Haugen omtaler studien som god og interessant.
- Denne studien er såpass stor at vi kan si at flere av funnene viser en ganske sikker sammenheng. Alle studier har sine svakheter, men det å få frem at fars alder også er av betydning, er en viktig folkeopplysning, sier Haugen, og legger til:
- At man venter lenge med å få barn, er et mønster i befolkningen. En slik studie er derfor viktig fordi dette er område samfunnet og myndighetene bør følge med på, blant annet for å vurdere om det kan legges bedre tilrette slik at alderen hos både mor og far går ned.
Haugen får støtte fra Anne Eskild, overlege ved Kvinneklinikken på Ahus.
- Det virker som en veldig god studie, som føyer seg inn i rekken av studier som viser samme tendens. Da mener jeg ikke at hver enkelt skal gå rundt å bekymre seg for dette, men studien kan ha betydning på befolkningsnivå fordi fars gjennomsnittsalder stadig går opp, sier Eskild.
- Aldrende sædceller presterer dårligere
Det meste av tidligere forskning på fars alder og barnets helse, har vist økt risiko for relativt sjeldne sykdommer, slik at den totale risikoen har blitt ansett som liten.
- Denne studien bidrar med noe nytt i form av at den ser på vanlige tilstander, som prematur fødsel, fødselsvekt og lignende forhold rundt fødsel, sier Haugen.
LES OGSÅ: Ni av ti som får kreft er over 50 år - men én krefttype rammer hovedsakelig unge
Hun er imidlertid ikke overrasket over at fars alder ser ut til å påvirke babyen på denne måten.
- Reperasjon av celler reduseres ved økende alder, det vet vi jo. DNA-skader akkumulerer ved alder og dette vil selvsagt også gjelde fars sædceller.
Fars fruktbarhet går også ned
I 2006 var gjennomsnittsalder for alder for førstegangsfedre 30,8 år. Ti år senere, i 2016, var den oppe i 31,5.
Men babyer med fedre over 50 år, er nok relativt sjeldent i Norge. Overlege Eskild viser til tall fra en studie publisert i 2015, som viser at rundt én prosent av norske babyer hadde fedre som var over 50 år gamle.
- I tillegg er det gjerne slik at de som blir far når de har passert 50, ikke er førstegangsfedre. Kanskje har de barn fra tidligere forhold, og er blir far på nytt med en ny kvinne, sier Eskild.
LES OGSÅ: Ny studie: Farligere å være dårlig trent enn å røyke
Fruktbarheten hos kvinner går ned allerede fra 25-årsalderen, og spesielt når man nærmer seg 40. Men det samme skjer også hos menn etter fylte 40 år.
- Flere studier har vist at sædkvaliteten er synkende etter fylte 40 år. Samtidig faller testosteronnivået, det er naturens gang. Når det er sagt så er det gjerne slik at hvis en mann har god sædkvalitet i utgangspunktet, så kan den falle uten at det får betydning for fertiliteten. sier Haugen.
- Ikke vent for lenge
Med bakgrunn i alt vi vet om det å få barn sent, oppfordrer Haugen unge par til å ikke være så opptatt av å vente til «alt er på plass».
- Ikke vent for lenge med å få barn. I dag skal mange par planlegge alt så godt før man forsøker å bli gravide. Da kan «den biologiske klokken» gjøre at det blir vanskeligere å bli gravide, samt medføre økt risiko for svangerskapskomplikasjoner, sier Haugen.
Så hva skal til for at unge par får barn tidligere?
Professor Haugen og overlege Eskild er ikke i tvil: Det må tilrettelegges bedre fra det offentlige.
- I dag har vi en foreldrepengeordning som fungerer best for 50-åringer. Litt fordi det er da man tjener best, men også fordi mange unge er i utrygge jobbsituasjoner. De kommer seg ikke inn på arbeidsmarkedet og sliter med å få fast jobb. Hadde man hatt ordninger som oppmuntret unge til å få barn tidligere, ville vi nok sett resultater, avslutter Eskild.
