*Nettavisen* Nyheter.

Stortinget bryter forsvarsløfter

Foto: (Foto: Forsvaret)

Bevilgningene til Forvaret neste år ligger mer enn 1 milliard kroner under det som ble lovet av Stortinget i 2001.

Forsvarssjef Sigurd Frisvold er sterkt urolig over manglende politisk vilje til å skape forutsigbare rammer rundt Forsvarets framtidige virksomhet.

Mandag leverte Frisvold sin oppskrift på hvordan Forsvaret skal se ut i perioden 2005-2008 til forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H). Den såkalte militærfaglige utredningen (MFU) er den militære toppledelsens innspill til arbeidet med regjeringens langtidsmelding for Forsvaret.

-Jeg er bekymret for utviklingen. Budsjettforliket for 2004 ga ikke tilstrekkelige midler til Forsvaret. MFU beskriver et forsvar som mangler bredde og dybde, men som likevel er det beste vi kan få til innenfor de pengene Stortinget bevilger, sier Frisvold diplomatisk, ifølge NTB.

Laveste nivå
Forsvarssjefen opererer med tre mulige kostnadsnivåer for neste langtidsperiode, men klok av skade har han lagt seg på det laveste. Det utgjør 28,4 milliarder kroner årlig, men selv dette minimumsnivået er 500 millioner kroner over det Stortinget har bevilget for 2004. Frisvold kan ikke annet enn peke på utfordringene og håpe at pengene kommer.

Forsvaret er midt oppe i sin største omlegging noensinne. Målet er å skape en fleksibel, modulbasert styrkeoppsetning med mindre, spesialiserte enheter som kan rykke ut på kort varsel for å forsvare norske interesser ute, i tett samarbeid med allierte land. Alle våpengrener skal formes etter dette mønsteret.

Det blir behov for færre, men bedre kvalifiserte soldater, og stadig flere skal over på kontrakt. Totalt blir Forsvaret på rundt 15.000 soldater, inkludert 1.600 vervede. Verneplikten beholdes, men gjøres mer fleksibel.

Viderefører
Den militærfaglige utredningen viderefører og finpusser en prosess som har vært i gang siden 2001, og som ble sikret finansiering i Stortinget gjennom et bredt forsvarsforlik. I 2003 ble det et løft, i 2004 en stor underbevilgning.

-Vi er i ferd med å bygge opp et kvalitativt endret forsvar som kan tjenestegjøre både ute og hjemme, og som kan bidra til å løse hele spekteret av NATOs oppgaver. Vi flytter mer av ressursene over på operativ virksomhet, sier Frisvold.

Men forsvarssjefen legger ikke skjul på at oppskriften har sine svakheter. Han er urolig for strukturens "robusthet" og Forsvarets evne til å kunne stille med de enheter som NATO etterspør. Store og høyst nødvendige materiellinvesteringer i Hæren og Heimevernet må utsettes. Anskaffelse av helikoptre og neste generasjons kampfly vil kreve ekstrabevilgninger på flere titalls milliarder kroner, penger som i dag synes usikre

Irak
Forsvarssjef Frisvold har ingen innvendinger mot det oppdraget de norske soldatene utfører i Irak. Snarere fastslår han at de gjør «en utmerket jobb». Om kort tid skal han besøke Basra for å sette seg inn i situasjonen.

-Jeg leser daglig rapporter fra Basra. Vi bygger bruer, rydder eksplosiver og gjør andre oppgaver som faller inn under det humanitære gjenoppbyggingsarbeidet, sier Frisvold.

Og hvis den militærfaglige utredningen blir fulgt opp, vil Forsvaret etter hvert få større kapasitet til å delta ute. Forsvarssjefen imøtegår dem som mener at engasjementene ute nå er flere enn før.

1000 årsverk ute
-I dag har vi vel 1000 årsverk ute, til en kostnad av rundt 900 millioner. På midten av 1990-tallet hadde Forsvaret 2000 årsverk i utetjeneste, til en pris av 2 milliarder kroner. Det har med andre ord ikke vært noen økning i uteoperasjonene, sier han.

Forsvarsledelsen sier at kapasiteten nok kan strekkes til rundt 1.500 årsverk, men vil gjerne ha en bedre balanse mellom oppdragene. Frisvold vil heller konsentrere flere soldater på færre steder, enn å spre engasjementene altfor tynt utover.

-Det er krevende å ha mange små enheter ute. Noen steder blir støttebehovet like stort som avdelingen selv. Vi foretrekker større operasjoner på færre steder, sier Frisvold.

Og legger til at han ikke vil ha sagt noe om et eventuelt norsk fredsoppdrag i Sudan.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.