- Det er ingen som synes at abort er lett, og det er heller ingen som er for abort. Vi er alle enige om at det er en målsetning at så få kvinner som mulig skal være uønsket gravide. Men det er mange andre måter å nå det målet på enn det Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad nå foreslår, nemlig å tvinge kvinner til å fullføre svangerskap og føde barn de ikke ønsker seg, sier Susanne Kaluza til Nettavisen.
I 2014 var hun sentral i kampen mot KrF og Høyres forslag om reservasjonsrett for fastleger. Nå, fire år etter, går Kaluza igjen hardt ut mot Erna Solberg, etter statsministeren åpnet for å endre abortloven ved å endre paragraf 2c.
- Overformynderi
I dag sier paragrafen at svangerskapsavbrudd etter tolvte uke kan skje når «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».
Et forslag fra Høyre skal være å endre formuleringen slik at man innvilges abort dersom fosteret ikke er «levedyktig».
- Vi vet at det store flertallet av kvinner velger å ta abort hvis de får vite at fosteret er alvorlig sykt. Det er kvinnen selv, og hennes familie, som er best egnet til å avgjøre om de ønsker, eller klarer, å ta vare på et sykt barn- ikke Erna Solberg. Det er overformynderi. I stedet for å si at helsepersonell og den gravide kvinnen selv er best skikket til å ta denne avgjørelsen, så sier Solberg og Ropstad nå at de vet best, sier Kaluza.
LES OGSÅ: Halvveis selvbestemt abort finnes ikke
Kaluza mener politikerne heller bør begynne i motsatt ende, nemlig ved å sørge for enkel tilgang på prevensjon, tilby NIPT-testen, som kan senke antallet med behov for senabort ved at alvorlig sykdom oppdages tidligere og tryggere, samt å bedre oppfølgingen og støtten, herunder pleiepenger, til de familiene som har barn med store omsorgsbehov.
Argumentet om at dagens paragraf 2c skaper et sorteringssamfunn, er hun sterkt uenig i.
- Alle barn fortjener å være ønsket. Det er ikke en målsetning å sette flere uønskede barn til verden. Hvis en kvinne tar avgjørelsen om å fjerne et sykt foster, så er det fordi hun har gjort en vurdering ut fra sin egen og familiens situasjon. Det er ikke en avgjørelse som tas med lett hjerte.
Fakta om abortloven
* Dagens abortlov ble vedtatt av Stortinget 30. mai 1978. Den trådte i kraft 1. desember samme år.
* Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan en nemnd innvilge abort, dersom det blant annet er fare for kvinnens helse, kvinnen er i en vanskelig livssituasjon, det er fare for sykdom hos fosteret eller graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest.
* Den omstride paragraf 2c lyder slik: Etter utgangen av 12. svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.
* De siste årene har det vært nedgang i antall aborter i Norge. I 2017 ble det gjennomført 12.733 svangerskapsavbrudd, 435 færre enn i 2016.
(Kilder: Store norske leksikon, Jusleksikon, Folkehelseinstituttet, Lovdata)
- KrF kan ikke få abortloven
På Facebook har Kaluza delt et bilde av Erna Solbergs ansikt på kroppen til forstanderinne Lydia fra TV-serien «The Handmaid's Tale». I serien blir kvinner brukt som fødemaskiner, fullstendig uten selvbestemmelse over egen kropp.
LES OGSÅ: Demonstranter slo ring rundt abortloven
«Å endre på paragraf 2c er en massiv nedvurdering av kvinners evne til å ta kloke valg for seg og sin familie,» skriver Kaluza.
- Du går hardt ut mot Solberg, samtidig så vet vi jo at det er mange KrF-politikere som lenge har ønsket en endring i abortloven. Hvorfor er det Solberg som får gjennomgå?
- Vi vet at KrF ønsker å fjerne kvinners rett til selvbestemt abort, det har de vært tydelig på i årevis. Alle som stemmer KrF, vet det. Men Høyre har derimot forsvart dagens abortlov, så at Solberg nå åpner for å endre paragraf 2c, det er et svik mot egne velgere, mener Kaluza, og legger til:
- Vi skal ikke endre abortloven. Den står. Dette er bare tull. Nå sier heldigvis både menn og kvinner, leger og jurister, høyre- og venstrefolk tydelig fra om at det ikke er aktuelt. Det finnes mye annet KrF kan få når de skal inn i regjering, men de kan ikke få abortloven.
- Tror ikke politikerne forstår
Gynekolog og abortrettsforkjemper Mette Løkeland Stai mener forslaget om en endring i abortloven, tyder på at politikerne ikke forstår hvilke komplekse tilstander som ligger til grunn når man fjerner et foster under paragraf 2c.
- Endringen fremstilles litt for enkel
t, og jeg tror ikke politikerne som står bak forslaget kjenner godt nok til hva dette handler om. Ofte er det snakk om svangerskap som i utgangspunktet var ønsket, men hvor fosteret kan ha flere diagnoser og alvorlige organsvikt, sier Løkeland Stai til Nettavisen.
LES OGSÅ: Solberg: – Jeg har ikke sagt at KrF vil få gjennomslag om abort
Hun reagerer sterkt på at media omtaler paragraf 2c som «Downs-paragrafen», og understreker at det ofte er snakk om andre, og langt mer alvorlige, tilstander hos de fosterne som fjernes.
- Når politikerne foreslår at paragrafen kun skal gjelde for foster som ikke er «levedyktige», så lurer jeg på hva de mener det vil si å være levedyktig ved fødselstidspunkt? I media løfter man frem de fine historiene med de flotte barna med Downs syndrom, og selv om de naturligvis har sin plass i verden, så er det ofte mye mer sammensatt, sier gynekologen, og fortsetter:
- Ingen ønsker seg et sorteringssamfunn, heller ikke de som står i dette vanskelige valget. Ved å endre abortloven, mistenkeliggjør de folks valg og sier at de som velger å fjerne syke foster, har dårligere moral enn de som ønsker å endre paragraf 2c.
- Mistror både helsepersonell og kvinnene
Løkeland Stai er helt enig med Kaluza i at en endring i abortloven er «er en massiv nedvurdering av kvinners evne til å ta kloke valg for seg og sin familie».
- Hvorfor i all verden skal vi endre på denne loven? Politikerne mistror både helsepersonell, som rådgir kvinnene, og de parene som tar valget om å fjerne syke foster.
Hun mener politikerne heller bør fokusere på å legge bedre til rette for de som faktisk har barn med store omsorgsbehov.
- Samfunnet bør jobbe for at det blir enklere og bedre å ta imot barn med spesielle behov. Sørg heller for at støtteordningene fungerer for disse familiene, for det er mange familier som velger å få barna sine selv om de får vite at de har sykdommer. Disse menneskene er verken bedre eller dårligere mennesker enn de som ikke klarer å ta på seg det ansvaret, avslutter Løkeland Stai.
- Krever andre endringer
Helseminister og nestleder i Høyre, Bent Høie, sier til Nettavisen at partiet har åpnet for en endring i abortloven fordi den av mange kan oppleves som diskriminerende.
Høie understreker at en fjerning av paragraf 2c vil kreve en rekke endringer:
- For det første må loven endres slik at hvis fosteret ikke er levedyktig vil det fortsatt være et selvstendig grunnlag for abort. For det andre må føringene tydeliggjøres slik at nemda må legge større vekt på kvinnens vurdering av egen mulighet til å ta på seg et slikt ansvar.
- Som Erna Solberg sa i NRK debatten torsdag vil det bety at i praksis vil kvinnene som søker abort, i like stor grad som i dag få innvilget det i fremtiden. Forskjellen vil være at det som oppleves som diskriminerende tas bort og en setter en viktig ny grense mot en ytterlige utvikling mot sorteringsamfunnet, sier Bent Høie.
