RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sykepleiere i Oslo blir ansvarlige for sine egne pasienter

Jos de Blok presenterte Buurtzorg-modellen til stor begeistring fra salen under Helsekonferansen.
Jos de Blok presenterte Buurtzorg-modellen til stor begeistring fra salen under Helsekonferansen. Foto: Helsedirektoratet
- Dette er en helt ny måte å tenke på, sier helseminister Bent Høie som har stor tro på forsøket.

HOLBERGS PLASS (Nettavisen): Den nederlandske sykepleieren Jos de Blok var ikke fornøyd med eldreomsorgen i hjemlandet. Han så at kvaliteten på tjenestene gikk ned og kostnadene gikk opp.

- Jeg var bekymret for både pasientene, sykepleierne og pengene, sier de Blok til Nettavisen.

I 2007 startet han opp med fire sykepleiere i ett team. I år har hans organisasjon Buurtzorg 8000 sykepleiere fordelt på 900 team. Disse tar seg av 70.000 pasienter i året. I tillegg kommer 45 personer i administrasjonen. Men ingen er sjef.

- Sykepleierne jobber sammen i små team, ingen er leder alle skal være enige og alle deler ansvaret for pasienten. Hver pleier har ansvaret for fire-fem pasienter hver, fortalte Jos de Blok da han talte under Helsekonferansen på Radisson Blu i Oslo onsdag.

Les også: - Eldrebølgen blir ikke så omfattende

Hvert team har ansvar for sitt nabolag med pasienter. De er også ansvarlige for teamets økonomi i tillegg til pasientene. Målet er at sykepleierne skal bruke minst mulig tid på byråkrati.

- Vi gjør mye innen helse som ikke bare er unødvendig, men også skadelig. Det fører til mindre deltakelse og selvfølelse hos pasienten. Gjør det som er nødvendig, men dropp det som ikke er det.

35 prosent lavere kostnader

Buurtzorg har blitt kåret til Nederlands mest populære arbeidsplass. I 2014 viste en rapport at kostnadene lå 35 prosent lavere en snittet for tilsvarende tjenester i Nederland.

Hvilke problemer møtte dere på i oppstarten?

- Vi hadde ingen store problemer. Mange så at denne modellen fungerte bedre og vi overbeviste politikere og myndighetene. Det var heller ikke noen problemer med å få sykepleiere til å jobbe for oss. Det aller viktigste vi gjorde var å overbevise dem som betalte oss, myndighetene og forsikringsselskapene. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jos de Blok mener det han har fått til i Nederland enkelt kan overføres til Norge.

- Enklere å innføre i Norge

- Hvordan kan deres erfaringer overføres til Norge?

- Utdanningsnivået er sammenlignbart med Nederland. Jeg forslår at Oslo og andre byer gjør små forsøk for å se hvordan det fungerer, for deretter å utvide. Fordelen i Norge er at systemene er mer sentralisert. I Nederland har forskjellige regioner forskjellig politikk. 

Norsk Sykepleierforbund er bekymret for at Buurtzorg-modellen fører til mye deltidsarbeid.

- I Nederland ønsker sykepleierne å jobbe deltid, det er normalen i Nederland. Jeg tror vi er det landet i Europa med flest deltidsansatte. Vi har også fulltidsansatte. I hvert team er den en kombinasjon av stillingsbrøker, også heltid. Ofte er det slik at de yngre, som er mødre, ønsker å jobbe deltid for å ta seg av barna. Når de blir eldre, jobber de gjerne heltid. 

Testes ut i Oslo fra sommeren

Fire bydeler i Oslo skal teste ut Buurtzorg-modellen fra sommeren av.

Gamle Oslo, Østensjø Grorud og Ullern skal teste ut det eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) har kalt Nabolangsorganisering av hjemmetjenesten. Gamle Oslo, Østensjø, Grorud og Ullern. 

Dette er en del av Oslos seniormelding og er ett av fem satsningsområder.

Eldrebyråd Aud Kvalbein håper modellen vil gi Oslo kommune bedre kontroll over kostnadene.

- Vi leter alltid etter bedre modeller og ønsker utvikling innen hjemmetjenestene. Nå vil vi prøve å ta kontroll på økonomien og samtidig gi trygghet til brukerne og de ansatte, sier Kvalbein.

- Lytte til borgerne

Prosjektet med Nabolagsorganiseringen skal i utgangspunktet testes ut over to år. Oppstart er så fort det lar seg gjøre før sommeren. 

Direkte oversatt betyr Buurtzorg naboomsorg. Det mente byråden kunne misforstås, derav navnet Nabolagsorganisering av omsorgstjenestene.

- Med denne modellen er det viktig å lytte til borgerne som trenger hjelp fra det offentlige, la de bli involvert i tjenestene og la de ansatte bruke sin kompetanse i samarbeid med borgerne.

Helseministeren er positiv

Helseminister Bent Høie var også tilstede på Helsekonferansen onsdag. Han er svært positiv til Buurtzorg-modellen.

- En slik modell er fullt ut mulig i Norge. Det skal nå gjennomføres et forsøk i høyrestyrte Oslo og flere andre kommuner ser på modellen. I Sverige er det gjennomført i én kommune allerede. Det er behov for at kommunene ser ressursserne rundt den enkelte og organiserer de ansatte som team. I Nederland ble dette gjennomført raskt og det er private og ideelle som driver tjenesten. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Helseminister Bent Høie har selv besøkt Nederland og sett arbeidet i praksis.

Høie har selv besøkt Nederland og sett tjenesten i praksis. I morgen legger han frem stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste.

- Denne modellen utfordrer den offentlige tjenesten og det er en helt annen måte å tenke på tjenestene. I stortingsmeldingen kommer en til å finne igjen mye av denne tenkingen, sier Høie.

- Hva med bekymringene rundt at det blir mye deltidsarbeid blant de ansatte?

- I Nederland opplever de ansatte dette som positivt. Vi må ha et større fokus på turnusen. I arbeidsmiljøloven som vi akkurat har vedtatt legger vi også til rette for dette, sier Høie.

Bred enighet i Oslo

Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo, Tone Tellevik Dahl mener byrådet i Oslo er rimelig samstemte i at en nabolagsorganisering av hjemmetjenestene er en god ting. Dahl er leder for bystyrets helse- og sosialkomité.

- Vi i Arbeiderpartiet er mest opptatt av at det skal være færre folk innom hjemmet når du trenger mye hjelp. Jeg har fått flere eksempler der personer som har vært innlagt er mer slitne etter en måned med hjemmetjenester en før. Det er stadig vikarer som ikke vet hva deres behov er og som heller ikke ser eventuelle endringsbehov. Klarer vi å redusere antallet personer  blir en mer trygg og de ansatte kan bruke tiden på det de skal, sier Dahl til Nettavisen. 

- Vi i Arbeiderpartiet er mest opptatt av at det skal være færre folk innom hjemmet når du trenger mye hjelp, sier Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo, Tone Tellevik Dahl.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere