Sylvi Listhaug raser mot Arfan Bhattis millionsøksmål mot Norge

- Det jeg reagerer på er at en person som forfekter voldelig ekstremisme går til sak mot staten fordi Norge er urimelig mot ham, sier Frp-nestleder og tidligere justisminister Sylvi Listhaug.

- Det jeg reagerer på er at en person som forfekter voldelig ekstremisme går til sak mot staten fordi Norge er urimelig mot ham, sier Frp-nestleder og tidligere justisminister Sylvi Listhaug. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

- Jeg mener han ikke eier noen skam, og utgjør en trussel mot andre i Norge, sier Frp-nestlederen til Nettavisen.

05.10.18 17:30

15. oktober møter islamisten Arfan Bhatti i Oslo tingrett for å saksøke Norge. Han mener seg urettmessig strafforfulgt.

Torsdag omtalte Nettavisen at kravet ligger på 1-2 millioner kroner. Tusenvis av personer har reagert på søksmålet i sosiale medier.

De siste tolv årene har den 41-årige ekstremisten blitt pågrepet, siktet og tiltalt ved en rekke tilfeller. Siden 2010 er han dømt tre ganger. Bhatti har vært involvert i flere volds- og våpensaker, og er fortsatt siktet i en våpensak han ble pågrepet for i mai i fjor.

Sylvi Listhaug reagerte på artikkelen om Bhattis millionsøksmål mot Norge, og kommenterte det på Facebook. Foto: Skjermdump Facebook

Konstituert nestleder i Fremskrittspartiet (Frp) og tidligere justisminister Sylvi Listhaug var blant dem som ble provosert da hun leste om millionkravet.

- Jeg mener han ikke eier noen skam. Han er en person som har forvoldt masse problemer for den norske staten og utgjør en trussel mot andre i Norge, sier Listhaug til Nettavisen.

- Dette har han vist i tilfellet med skytingen mot Synagogen i Oslo i 2006, noe som rettskraftig er slått fast at han medvirket til. Han har også vært sett i aksjon utenfor landets grenser, der han har latt seg avbilde med det som fremstår som grupperinger som kan ha brukt vold mot andre.

- Forstår godt at folk reagerer

Bhatti har også tidligere vært tiltalt, og senere frikjent, for terror. Frikjennelsen er bakgrunnen for søksmålet.

- Jeg tenker at det som bør kjennetegne Norge som rettsstat, er at man behandler alle likt og ikke forskjellsbehandler folk fordi man ikke liker hva de står for, sier stjerneadvokaten John Christian Elden til Nettavisen.

- Bhatti er rettskraftig frifunnet for de anklager han ber om erstatning for, som han satt uriktig fengslet for, og som PST mener han har krav på. At noen lager politikk av saken, må Norge heve seg over.

I dokumenter Nettavisen har fått tilgang til, men som er unntatt offentlighet, går det frem at PST mener at islamisten har krav på oppreisningserstatning.

«På bakgrunn av det ovennevnte er det påtalemyndighetens samlede vurdering at kravstiller har krav på oppreisning knyttet til at varetektsopphold har oversteget idømt straff», skrev politiinspektør i PST Signe Aalling i et brev til Statens sivilrettsforvaltning i juli 2016.

Listhaug tar til orde for å diskutere om det er behov for en lovendring hvis Bhatti vinner frem med søksmålet sitt, og det blir stående som en rettskraftig dom.

Arfan Bhatti (t.v.) og forsvarer John Christian Elden i ankesaken i Borgarting lagmannsrett i 2010, der han ble frifunnet for drapsforsøk. Foto: (NTB scanpix)

- Hvis det kommer en rettsavgjørelse som går fullstendig i strid med folks rettsoppfatning, må vi selvsagt se på regelverket. Det jeg reagerer på er at en person som forfekter voldelig ekstremisme går til sak mot staten fordi Norge er urimelig mot ham. Jeg forstår godt at folk reagerer på noe sånt.

Den tidligere justisministeren poengterer også at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har brukt mye ressurser på den kjente islamisten.

- Bhatti er også en person som har uttalt at han ønsker at Norge skal bli en islamsk stat i fremtiden. Han støtter en ideologi som bygger på voldelig islamistisk ekstremisme, denne ideologien er en bekymring for mange her i landet, sier Listhaug engasjert.

- PST har brukt store ressurser og fulgt ham opp i lang tid, det er ikke uten grunn. De bruker ikke ressurser på personer de ikke antar kan gjøre en risiko for samfunnet og andre mennesker.

Les også: Islamisten Arfan Bhatti kan få millionerstatning fra Norge etter søksmål

Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.

- Folk kan bli provosert

Njål Høstmælingen er ekspert på jus og menneskerettigheter. Han er klar på at loven er lik for alle.

- Men det fører til at folk kan bli provosert. Menneskerettigheter er til for at mennesker skal ha en beskyttelse i loven, og det må tas på alvor, enten saken gjelder en massedrapsmann som Anders Behring Breivik, eller en prest, lensmann, tigger eller uteligger, sier Høstmælingen til Nettavisen.

- Vi må tåle at alle har de samme rettighetene når prinsippet er at lover er lik for alle.

Listhaug mener også at Bhatti ikke har benyttet seg av de gode mulighetene folk har i Norge.

- Bhatti er en person som har bidratt til å tiltrekke seg flere andre til ekstremistiske miljøer. Dette må vi bekjempe.

- Jeg tror mange blir målløs når de ser at en person som er født og oppvokst i Norge er så lite takknemlig til landet som har gitt ham alle muligheter. Han har ikke tatt dem, og i stedet misbrukt sin mulighet, og vier livet sitt til ekstremisme. Ideologien han forfekter har ødelagt livet til mennesker i hele verden.

Les også: Bhatti pågrepet i Oslo etter spaning på islamist-miljøet

- Bør ikke Bhatti, og andre du er uenig med, få ytre seg om sine ideologier i et demokrati?

- Jeg er for ytringsfriheten, og det er viktig at slike holdninger kommer til overflaten, slik at vi ser hvilke ekstreme krefter som finnes i vårt eget land. Det er viktig at vi gjør alt vi kan for å bekjempe denne typen holdninger, og sørger for at disse miljøene er så små som overhodet mulig, sier Listhaug.

Henla ny terrorsak i 2015

- Hva fikk du vite om Bhatti da du var justisminister?

- Jeg kan ikke kommentere hva jeg er blitt informert om. Dette er strengt fortrolig informasjon. Men enhver justisminister får innblikk i hvilke trusler som finnes mot Norge i et bredt spekter.

Njål Høstmælingen, ekspert på menneskerettigheter. Foto: Privat

Det var i mai 2008 at Bhatti ble frikjent for terroranklagene. Men han ble senere siktet på nytt for terrorvirksomhet, etter at det ble kjent at han poserte med våpen i fjellområdene mellom Pakistan og Afghanistan mellom desember 2012 - januar 2014.

Denne siktelsen ble henlagt i april 2015.

- Menneskerettighetene skal behandle forhold mellom individer og myndighetene. Dersom en person er blitt krenket, for eksempel ved at han har sittet for lenge i varetekt, kan han ha krav på erstatning fra staten, sier Høstmælingen.

- Men det er visse regler som må følges. Det holder ikke å si at du føler deg krenket fordi politiet stoppet deg i en promillekontroll. Men hvis politiet somler i en sak mot en siktet, eller at de tar som utgangspunkt under etterforskningen at du er en kjeltring, altså at de ikke etterforsker saken objektivt, kan det være brudd på menneskerettighetene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.