UDI-sjefen: – Arbeidsinnvandring går under radaren

UDI-direktør Frode Forfang presenterer 2018-tallene for arbeidsinnvandring fra EØS og tredjeland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

UDI-direktør Frode Forfang presenterer 2018-tallene for arbeidsinnvandring fra EØS og tredjeland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: (NTB scanpix)

Antall arbeidsinnvandrere fra India og andre land utenfor EØS steg i fjor til 6.196. – En type innvandring som går litt under radaren, mener UDI-sjefen.

22.01.19 15:47

Nye innvandringstall ble presentert av UDI tirsdag, rett før KrF presenterte sine nye ministre som skal samarbeide i regjering med Høyre, Venstre og Frp.

Hvis alle grupper innvandrere og flyktninger ses under ett, har antallet vært synkende i flere år. Både antall arbeidsinnvandrere fra EØS-land og flyktninger og asylsøkere har gått betydelig ned.

Men én gruppe skiller seg ut og er voksende: Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS.

– Den typiske innvandreren i denne gruppen er en mannlig indisk ingeniør, gjerne i IT-bransjen, sa UDI-sjef Frode Forfang da tallene ble lagt fram.

India på topp

Antallet utlendinger fra land utenfor EØS, som fikk arbeidstillatelse i Norge, økte i fjor til 6.196. For ti år siden var det tilsvarende tallet omtrent 4.000.

India troner på toppen av listen over landene disse arbeidsinnvandrerne kommer fra. I løpet av to år ble antall indere mer enn fordoblet til 1.901. Mange av dem er høyt utdannede IT-folk.

Indere topper også listen over familieinnvandrere i fjor med 915 innvilgede tillatelser.

Til sammenligning fikk litt over 3.500 mennesker asyl eller beskyttelse som kvoteflyktninger i Norge i fjor.

– Fortsatt er det slik at asyl og den typen innvandring får ekstremt stor oppmerksomhet, sier Forfang til NTB. Han mener arbeidsinnvandring i stedet «går litt under radaren».

– Norges behov styrer

På andre plass på listen over faglærte arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS ligger USA. 506 amerikanere fikk arbeidstillatelse i Norge i fjor.

Samtidig kom det 1.222 sesongarbeidere fra Vietnam. Mange av disse utførte oppgaver i landbruket.

Forfang tror denne typen arbeidsinnvandring får mindre oppmerksomhet enn flyktningene fordi den oppleves som mindre utfordrende – og fordi den i stor grad er styrt av behovene til norsk næringsliv.

– Her er det faktisk Norges behov som styrer. Det er den store forskjellen, sier han.

Asylinnvandringen har i stedet sammenheng med behovene til dem som kommer, påpeker UDI-sjefen.

Kraftig nedgang

Europeiske arbeidstakere fra EØS-land er den desidert største gruppen mennesker som innvandrer til Norge. Men antallet har falt kraftig, fra over 40.000 i 2010 til litt over 20.000 i fjor.

Samtidig flytter mange europeere tilbake til sine hjemland hvert år. Til sammen utvandret det 26.600 utlendinger fra Norge i 2017, ifølge SSB.

Reglene for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS er mye strengere, og de må som hovedregel ha et konkret arbeidstilbud for å kunne flytte til Norge.

Forfang mener myndighetene er opptatt av å legge til rette for denne typen innvandring. Mange av dem som søker om arbeidstillatelse, får søknadene behandlet i løpet av et par uker.

Mange asylsøkere må belage seg på mye lengre ventetid, selv om variasjonen her er stor.

– Når det gjelder asyl, har prioriteten vært at de som har en åpenbart dårlig sak, skal tas raskt unna, sier Forfang.

(©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Arbeidsmarked

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag