*Nettavisen* Nyheter.

Une Aina Bastholm: - På tide å gjøre det slutt med Siv Jensen

UT PÅ TUR: Miljøpartiet De Grønnes talskvinne, Une Aina Bastholm, tok denne uken tog og buss til partiets landsstyremøte i Narvik. Nettavisen har møtt Bastholm i Det store intervjuet. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

MDG-lederen spiser ikke kjøtt og fisk, og forsvarer partiets flyturer. Selv tok Une Aina Bastholm (30) denne uken toget. Møt henne i Det store intervjuet.

03.12.16 17:30

OSLO S (Nettavisen): Det er sent onsdag kveld og konduktøren blåser i fløyta på perrongen på Oslo S. Om bord i toget sitter Miljøpartiet De Grønnes nye talskvinne, Une Aina Bastholm.

Med sekk på ryggen er hun klar for den lange reisen nordover alene, med tog og buss til Narvik, der miljøpartiet har sitt landsstyremøte i helgen.

- Jeg gleder meg veldig, sier 30-åringen til Nettavisen, og smiler bredt idet hun går på toget.

For er du politiker i Miljøpartiet De Grønne (MDG), skal du helst reise miljøvennlig. Men denne gangen er hun unntaket. Flesteparten av hennes partikolleger tar nemlig fly, og det har skapt storm denne uken.

Nettavisen har møtt Une Aina Bastholm i Det store intervjuet.

Les også: Nå venter halvannet døgn på reise for MDG-toppen

- Heldig som kan gjøre det

Bastholm ble valgt til talskvinne for Miljøpartiet De Grønne på partiets landsmøte i april, og hun deler nå ledervervet med partiets eneste stortingsrepresentant, Rasmus Hansson.

Klikk på bildet for å forstørre.

PRIVILEGERT: - Jeg føler jeg er privilegert som kan reise med tog, sier Bastholm til Nettavisen før togavgang fra Oslo S onsdag kveld. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Jeg tenker at jeg er heldig som kan ta denne reisen. Jeg bruker gjerne å reise med tog eller buss når jeg kan, så jeg er jo privilegert som kan gjøre det i dette tilfellet. Det blir bare fint, sier 30-åringen.

Halvannet døgn skal hun være på reisefot, og når dette står på trykk, har hun omsider kommet fram.

- Det er egentlig ganske viktig for en ledelse å heve blikket fra hverdagen av og til, og fra de tingene man sitter med der og da. Og en del av de timene det tar å reise, skal jeg uansett sove, påpeker hun.

Bastholm har dessuten vokst opp i Trondheim og Bodø, og er derfor vant til å ta tog på strekningen mellom sør og nord.

- Hvis man trenger å komme seg fort fra a til b, så er jo fly enkelt. Men hvis man har mulighet til å kunne jobbe litt fra toget eller bussen, og samtidig kan se på flott norsk landskap, så foretrekker jeg det når jeg kan, sier MDG-talskvinnen, som samtidig vedgår:

- Men vi som andre har jo et tidspress innimellom.

Klikk på bildet for å forstørre.

LANG REISE: Her er ruten MDGs talskvinne har tatt med tog for å komme til landsstyremøtet. På den siste strekningen tok hun buss fra Bodø til Narvik. Foto: Google Maps

Hun tror imidlertid det er få andre partiledere som reiser som henne.

- Jeg vil tro at jeg er blant de partilederne som reiser mest langsomt. Det er et privilegium jeg har fordi jeg ikke sitter på Stortinget, og kan organisere meg slik at jeg ikke alltid trenger et veldig stabilt internett eller å gå i møter. Når det er sagt så jobber vi veldig mye med videokonferanser i De Grønne, fordi det minimerer reisene og er mer effektivt og praktisk, sier Bastholm.

Se videointervju med Bastholm før togturen nordover:

HTML EMBED
embedNAvideo("lghaRPIwYRIUl7GdKla8GQ", false)

Gunnar Stavrum: Dårlig nytt for klimafornekterne

Mandag kunne Nettavisen fortelle at det har vært intern strid i MDG om valget av møtested for partiets landsstyremøte.

- Jeg mener det hadde vært bedre om det hadde vært et sted som var innenfor en mer kurant togavstand. Sånn sett så synes jeg det i dette tilfellet var et uheldig valg, sa MDGs fylkesleder i Akershus, Øyvind Solum, som selv tar fly til møtet.

For dersom MDG-politikerne skulle reist miljøvennlig med tog hele veien til Narvik, måtte de ha tatt tog via Sverige. En togtur på over 25 timer.

Les også: MDG-krangel: 25 timer togtur til landsstyremøte

- Ikke mot at folk flyr

- Forstår du at folk reagerer på det paradokset at flesteparten av dine partikolleger tar fly, samtidig som dere mener nordmenn bør fly mindre?

- Jeg kan forstå en umiddelbar reaksjon, men vi kunne aldri hatt møter i Nord-Norge hvis vi alltid kun skulle tenkt på avstand. Det ville vært veldig synd fordi det er en region som trenger fokus. Nord-Norge er blant regionene med mest naturrikdom, og Nordland er en viktig krafteksportør av grønn kraft, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORSVARER FLYBRUK: - Vi er ikke mot distriktsflyplasser, og er heller ikke mot at folk flyr, sier Bastholm, som også forsvarer partikollegers bruk av fly.

Bastholm påpeker samtidig at MDG ikke er mot all flytrafikk.

- Vi er ikke mot distriktsflyplasser, og er heller ikke mot at folk flyr. Men det som er viktig for folk og kloden, er at vi får en reduksjon i veksten i flytrafikken. Da må det være en pris på miljøforurensing, sier hun, og påpeker:

- Vi, som andre, må selvfølgelig fly innimellom. Og så jobber vi for at det skal bli enklere å fly mer miljøvennlig, sier Bastholm, og legger til at det er første gang siden 2009 at MDG har hatt et landsstyremøte i Nord-Norge, nettopp på grunn av tilgjengeligheten.

- Er du skuffet over at ikke flere av dine partikolleger tar toget?

- Folk i De Grønne er så miljøbevisste generelt, så de som har mulighet til det reiser nok med tog. Jeg er bare glad for at jeg kan reise miljøvennlig, svarer hun.

En av de som også tar fly, er hennes lederkollega Rasmus Hansson.

- Grunnen til at Rasmus ikke kan reise miljøvennlig, er blant annet at han må være på Stortinget fredag, for å delta i debatten om De Grønnes forslag om å styrke ordningen med fri rettshjelp hvor vi har fått gjennomslag, forklarer hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

REISEKLAR: Nettavisen møtte Une Aina Bastholm på perrrongen på Oslo S før hun satte ut på den lange togreisen nordover. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Bastholm sier samtidig at de ikke bør ha møter med så lang reisevei ofte.

- Vi bør gjøre det av og til, og det handler om at Norge er et veldig langstrakt land. Det vi må sørge for er at det blir enklere å reise miljøvennlig også på slike strekninger, sier hun.

Les også: - Dette gjør det lett å latterliggjøre MDG

61.000 mener de bør sykle

Nettavisens artikkel om den lange reiseveien til landsstyremøtet, er nå delt nærmere 20.000 ganger på Facebook, og kommentarfeltene har nærmest kokt siden publisering.

- Det er et voldsomt engasjement rundt dere. Hva tenker du om det?

- Det viser at vi foreslår ting som fungerer. Jeg har stor forståelse for at folk synes det er ubehagelig, at noen vil endre det som oppleves som private valg, sier Bastholm.

I en uhøytidelig undersøkelse i artikkelen, har dessuten hele 61.000 av Nettavisens lesere svart at de mener sykkelpartiet burde komme seg til landsstyremøtet med sykkel.

Bastholm ler når hun får høre resultatet:

- Hvis vi kan bidra til å skape engasjement på alle mulige måter, også med humor for et grønt skifte, så er det bra. Det er bare artig at folk er interessert i hvordan vi reiser, sier hun.

Les også: 60.000 mener MDG bør sykle til Narvik

- Ap henger ikke med i tiden

Bastholm er født i Trondheim, og flyttet med familien sin til Bodø da hun var 11 år gammel.

- Jeg har faktisk to dialekter, så når jeg kommer til Bodø nå så kommer jeg til å legge om. Det kommer automatisk når jeg snakker med nordlendinger, sier hun stolt på trønderdialekt.

Klikk på bildet for å forstørre.

SYKKELPARTI: Over 60.000 av Nettavisens lesere mener MDG-poltikerne burde sykle til landsstyremøtet i Narvik. Bastholm, som selv bruker sykkel ofte, sier at det er bra at folk har humor. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Det var da hun flyttet nordover, at hun også fikk øynene opp for politikk. Som 14-åringen ble hun med i AUF.

- Hvorfor ble du med i AUF?

- Det var litt tilfeldig. Jeg var opptatt av solidaritet og internasjonale spørsmål, og AUF hadde allerede da et engasjement for miljøet. Men jeg oppdaget fort at det var Arbeiderpartiet jeg drev valgkamp for, og det ble feil for meg av flere grunner, sier hun, og blir mer engasjert:

- Jeg opplevde at jeg bare ble en representant for deres politikk, i stedet for at jeg var med på å utvikle politikk for partiet. Jeg følte at jeg ble mannskap i en større tropp, sier Bastholm.

Bastholms gjesteblogg: Miljøvern er ikke moralisme

Hun tar en liten pause, før hun fortsetter kritikken mot sitt gamle parti.

- Aps politikk er satt for mange år siden, og de har er en helt annen dynamikk enn det som er i MDG. Politisk var jeg ikke hjemme der, men jeg deler jo deres engasjement for solidaritet. Jeg er bare uenig i fokuset og prioriteringene deres. Et parti som setter solidaritet så høyt i vår tid, må ha klima som sin viktigste sak, noe de ikke har. Jeg mener de ikke henger helt med i tiden, sier hun.

Les også: MDG-Lan sier nei til nytt sykkelforslag på Bygdøy

Startet butikk med moren

Etter å ha brutt med AUF og fullført den videregående skolen i Trondheim, studerte hun statsvitenskap, først i Oslo og så i Tyskland. Deretter fullførte hun sin master i «Kritiske sikkerhetsstudier» i Wales, og flyttet etterpå tilbake til Trondheim.

- Da startet jeg butikk sammen med søsteren og moren min. En non-profit-butikk som selger bærekraftige, miljøvennlige varer. Jeg tror den har Norges største utvalg i mat i løsvekt, så folk kan ta med seg det de vil av poser og beholdere, og så fylle opp med linser, bønner, korn og nøtter, forteller Bastholm entusiastisk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

BYTTET PARTI: Bastholm startet sin politiske karriere i AUF, men meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne etter noen år. - Jeg følte meg ikke hjemme i Areiderpartiet, sier hun i Det Store Intervjuet. Foto: Foto: Iselin L. Hauge/MDG/Flickr

Hun hoppet imidlertid av driften etter ett år, fordi hun ville satse på politikk igjen.

- Jeg fikk være med på den artige oppstarten, men jeg klødde i fingrene etter å jobbe med politikk, og derfor flyttet jeg til Oslo.

Bastholm meldte seg inn i Miljøpartiet De Grønne da hun bodde i Trondheim, og i 2012 ble hun med i partiets sentralstyre. Ett år senere ble hun valgt til leder i Oslo MDG, og da De Grønne kom inn på Stortinget ble hun både 1. vara og politisk rådgiver for stortingsrepresentant og nåværende lederkollega Rasmus Hansson.

- Hvorfor valgte du MDG?

- For meg er det naturlig å være med i et politisk parti som jeg er enig med. Det er fordi jeg tenker at politikk og demokrati er viktig. Og så oppdaget jeg Miljøpartiet De Grønne i Norge. Jeg hadde skrevet en del om grønn politikk i masteroppgaven min, og jeg kjente meg veldig godt igjen i prinsipprogrammet og partiprogrammet vårt, forteller Bastholm.

- Ble ikke med for karrieren

Den unge miljøforkjemperen sier hun aldri egentlig var i tvil om partivalget.

- Jeg synes ikke det har vært noen andre partier som har klart å tenke så helhetlig og visjonært om bruken av naturressurser og påvirkning mellom miljøet og menneskene, som De Grønne gjør, sier hun, som også rakk å jobbe for både Dyrevernalliansen og Naturvernforbundet før hun ble talskvinne.

- Har du hatt et mål om å bli leder?

- Nei, det kommer av seg selv det der. Jeg har vel fra veldig tidlig av vært interessert i å ta på meg ansvar, og jeg liker å motivere folk rundt meg. Jeg ble ikke med i partiet for å få en politisk karriere, men jeg må ha gjort noe riktig for å få den tilliten, sier Bastholm lurt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

SEIERSKLEM: Her får Bastholm får en klem av medtalsmann Rasmus Hansson etter at hun ble valgt til ny talskvinne for MDG på partiets landsmøte i april. Foto: Monica Løvdahl (Miljøpartiet De Grønne)

Hun beskriver den første tiden som leder som bra, og begrunner det med at hun kjente partiet veldig godt fra før av, siden hun har hatt mange verv og var politisk rådgiver for stortingsgruppa.

At hun må dele ledervervet, synes hun også er helt greit.

- Det fungerer kjempebra. Jeg synes det er veldig praktisk. Jeg og Rasmus jobber veldig godt sammen. Vi er ulike, men har stor respekt for hverandre. Det er heller ingen andre partier som kan ha leder på to forskjellige steder samtidig, sier Bastholm, og ler godt.

Les også: MDG vil gi bygdefolk sponset elbil

- Ikke ment som ultimatum

Men like rosenrødt var det imidlertid ikke da hun ble valgt til talskvinne på landsmøtet.

Hansson truet nemlig med å trekke seg fra ledelsen dersom Bastholm ikke ble valgt.

«Litt av en leder; holder partiet som gissel rett før valget. Truer med å gå av om han ikke får det som han vil, ingen motkandidat», skrev tidligere MDG-talsperson Hilde Opoku på Twitter.

Det endte til slutt med at Bastholm fikk flest stemmer, og motkandidaten Hilde Lengali tapte lederkampen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

TRUET MED Å GÅ: MDGs talsperson Rasmus Hansson, truet på landsmøtet med å trekke seg dersom Bastholm ikke ble valgt til ny talskvinne i partiet. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

- Hvordan opplevde du den striden?

- Det virket nok mer dramatisk enn det var. Det handlet om at Rasmus måtte kunne jobbe godt med den neste talspersonen. Han hadde prøvd å informere diskret om det, men så måtte han si det tydelig på landsmøtet at han ikke stiller med min motkandidat, sier hun, og fortsetter:

- Det var ikke først og fremst for å få meg valgt, for jeg hadde et bredt flertall allerede. Jeg visste at jeg hadde støtte i de største fylkeslagene. Det handlet om at alle på landsmøtet skulle få samme informasjon, og så ble det oppfattet som et ultimatum, men det var det aldri ment som, hevder hun.

- Mener du også at tidligere talskvinne, Hilde Opoku, misforsto?

- Det må du spørre henne om, det var hennes reaksjon, sier Bastholm, og avviser samtidig at det er mye intern uro i MDG.

- Jeg opplever ikke det. Til og med når dere skriver om oss i et kritisk lys, så har vi humor på det. Vi har en kjempegod tone, og folk er positive, sier hun.

Les også: Slik vil MDG kutte skatten din

Kan ta plass på Stortinget

Nå sikter 30-åringen enda høyere, og håper på fast stortingsplass etter stortingsvalget neste høst.

- For meg som er såpass interessert i politikk, så er jo det en kjempemulighet og en stor tillit som jeg har fått. Det å få sitte på Stortinget og å få være med på å ta beslutninger, er noe av det artigste man kan gjøre. Jeg har selv en stor tro på demokratiet, og det er en veldig spennende tid å være politisk aktiv i, på grunn av klimaendringer og økende høyrepopulisme, som valget av Donald Trump, sier Bastholm.

Hun er i dag vara for Rasmus Hansson, men ligger godt an til å overta hans plass etter å ha blitt nominert på førsteplass på MDGs stortingsvalgliste i Oslo. Hansson topper listen i Akershus.

- Jeg har nok den sikreste plassen, men samtidig er Rasmus et mer kjent ansikt. Så han vil nok mobilisere en del velgere i Akershus. Kanskje jeg og Rasmus skal ha en liten konkurranse for å prøve å få mest stemmer, sier hun lattermildt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

PÅ TINGET: Bastholm da hun debuterte på Stortingets talerstol i 2014. Nå sikter hun mot fast stortingsplass etter neste års stortingsvalg. Foto: Monica Løvdahl (Miljøpartiet De Grønne)

- Hva tenker du om at du kan danke ut Hansson, som er blitt så profilert for MDG?

- Det kan ende med at vi bare kommer inn med én, og at det blir meg. Det vil gå bra det. Rasmus er forresten en type person som er opptatt av at ting skal vare uten han også, at ting ikke skal stå og falle på hans kjente fjes. For ham tror jeg det også handler om å bidra til at andre tar over, sier Bastholm, og legger smilende til:

- Prosjektet vårt tar mange tiår, det.

Hun har imidlertid veldig store ambisjoner, og tror de også kan gjøre et brakvalg neste år:

- Jeg har tro på at vi kan komme inn med en gruppe, og kommer over sperregrensen. Da er vi i hvert fall inne med tre stykker, fra Oslo, Akershus og Hordaland. Og så vil jeg tro at vi får 3-5 utjevningsmandater i tillegg. Da er vi inne med mellom 6-8 personer, sier hun.

Sliter på meningsmålingene

Men realiteten er nå mer mørk enn grønn. MDG har slitt på meningsmålingene i høst, og har ligget langt under sperregrensen på 4 prosent, som betyr mye for antall stortingsplasser et parti får.

Ifølge nettstedet pollofpolls.no, fikk partiet en gjennomsnittlig oppslutning på de nasjonale målingene i november på 2,9.

- Hvordan skal dere klare å nå din store ambisjon?

- Jeg tror på det, fordi vi vet hva som er potensialet vårt. I høst har det vært mye fokus på budsjettet, der De Grønne ikke har hatt en så sentral plass. Det er i ferd med å endre seg, og vi har begynt å klatre smått på målingene. Vi bruker også å vokse før valg, påpeker Bastholm.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

ENGASJERT: 30-åringen har vært politisk engasjert siden hun var 14 år. Hun mener det haster med å få ned klimagassutslippene. Foto: Monica Løvdahl (Miljøpartiet De Grønne)

Hun sier også at noe har endret seg den siste uken, på grunn av striden om statsbudsjettet.

- Fordi det er budsjettkrise i det som er vårt partis viktigste sak, miljøsaken, så har vi blitt en viktig stemme. Nå har det også kommet fram, av en klimaforsker hos Cicero, at vi er det eneste partiet som faktisk har levert et statsbudsjett som kutter så mye som målene Stortingets har satt, sier hun.

Les også: MDG angriper sjokolade, kjøtt og taxfree

- Regjeringen kutter minst mulig

Ifølge klimaforsker Steffen Kallbekken hos Cicero, må Norge kutte 800.000 tonn CO2 årlig dersom vi skal nå målet om kutt på 10 millioner tonn innen 2030. Dette gjør MDG med sitt budsjettforslag.

Verken regjeringen eller samarbeidspartiene KrF og Venstre er i nærheten av dette, påpeker forskeren. Regjeringens budsjettforslag vil nemlig bety et kutt i utslippene på om lag 100.000 tonn CO2, KrFs budsjett gir et kutt på mellom 140.000 og 150.000 tonn, mens Venstres budsjett kutter om lag 250.000 tonn.

Klikk på bildet for å forstørre.

UT MOT REGJERINGEN: Bastholm mener statsminister Erna Solberg har undervurdert klimasaken, og er ikke overrasket over at det er budsjettkrise. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Det har vært et veldig fokus hos oss, det å vise at man kan nå de målene hvis man prioriterer annerledes, understreker Bastholm, og blir igjen mer engasjert:

- Det er en kjempeforskjell på vårt og de andres budsjett. Det som må gjøres for å kutte utslipp, er ikke bare endringer i folks vaner, men mye handler om enorme investeringer i motorveier og oljeleting, som tar mange år å fullføre og gir utslipp i mange år. Det at vi for eksempel ikke bygger en ferjefri E39 gjør at vi har penger til grønne tiltak alle er enige om. Når vi bruker mindre penger på motorveier, har vi mer penger til tog, forklarer hun.

- Hva tenker du om regjeringens innsats for å kutte i klimagassutslippene?

- De har jo gjort det de kan for å kutte minst mulig. Det er veldig åpenbart. De har ikke hatt noen planer for å markere seg på klima. Det er jo på grunn av KrF og Venstre at man har sett på noen tiltak. Men hver gang de har gjort klimatiltak, så har de samtidig gjort tiltak som gir økte utslipp, sier hun og konstaterer:

- Da har de misforstått hva klimasaken handler om.

- Erna har undervurdert

Hun mener statsminister Erna Solberg (H) rett og slett har undervurdert klimasaken.

- Hver gang de har møter med Venstre og KrF for å få til noe på klima, så er det en omvei for regjeringen utenom hovedveien. Så det som nå skjer med budsjettkrisen, var egentlig uunngåelig om Venstre og KrF skulle ha noe kredibilitet i det hele tatt, særlig når regjeringen setter et ultimatum som øker utslipp, sier hun, og legger fornøyd til:

- Det som er interessant, er at klimasaken er blitt så stor i Norge at ingen regjering kan dannes i 2017 uten at de har som prosjekt å kutte mye mer i utslippene enn det vi har sett tidligere.

På Twitter torsdag la Bastholm ut følgende melding til statsministeren ledsaget av et grønt hjerte:

«Hei, Erna Solberg! På tide å gjøre det slutt med Siv Jensen og heller satse på et mer bærekraftig forhold».

- Er målet deres å komme i regjering neste år?

- Målet er i hvert fall å bli så store at vi kan havne i en vippeposisjon så vi kan være med på å bestemme hvem som får statsministerposten. Da ville vi jo forhandle med begge sider, siden vi verken tilhører høyre- eller venstresiden, sier miljøpolitikeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

BUDEIE: I sommer var Bastholm budeie på en sæter med kyr og geiter. Hun forteller at hun har et stort engasjement for dyr. Foto: Turid Nordbø (Miljøpartiet De Grønne)

Men selv om de er åpne for å snakke med «begge sider», er det likevel ett parti de vil styre unna.

- Landsstyret skal vedta valgkampstrategi i helgen. Der er et av forslagene at vi skal utelukke å støtte en regjering med Frp. Det vil si at vi går til valg på et regjeringsskifte, men at Erna Solberg kan samarbeide med andre i regjering, sier Bastholm til Nettavisen.

Les også: MDG-Rasmus: Vil øke bensin- og dieselprisen med minst fem kroner literen

- Viktig at folk selv har lyst

Hun sitter på toget når vi gjennomfører deler av Det Store Intervjuet. Flere ganger blir vi imidlertid avbrutt, på grunn av dårlige signaler på både mobilnett og NSBs eget nett på Nordlandsbanen.

«Ok om vi ringes 17.30 når jeg er i Bodø? Er så varierende dekning», skriver hun i en sms.

Når vi får tak i henne igjen, fortsetter hun ivrig samtalen om hva hun mener nordmenn bør gjøre.

- Alle kan gjøre litt, men folk skal få leve slik de har lyst til. Jeg tror det er veldig viktig at folk selv har lyst til å være med på det grønne skiftet, og at vi får de politiske virkemidlene som gjør det lettere å velge miljøvennlig, vektlegger Bastholm.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRIO: Bastholm på MDGs sommerpressekonferanse sammen med Oslo-byråd Lan Marie Nguyen Berg og stortingsrepresentant Rasmus Hansson.

- Synes du vi nordmenn for late når det gjelder miljøvern?

- Nei, jeg tror nordmenn er veldig glad i natur og miljø. Men klimadebatten i Norge har vært preget av at vi er opptatt av tiltak i utlandet, og det er nytt at vi snakker om egne utslipp. Undersøkelser viser imidlertid at to tredjedeler ønsker å være med på klimakutt, dersom politikk og teknologi legger til rette for det. Folk svarer at de vil gjøre endringer i hverdagen, så folk vil bidra, sier hun.

- Men har det virkelig så stor betydning hva lille Norge gjør?

- Det som er fint å tenke på, er at hele verden gjør det samme akkurat nå. Alle landene er enige om at man må bruke mer penger på en miljøvennlig omlegging. Så om det hjelper det vi gjør i Norge, er et litt feil spørsmål. Alle må jo begynne der de er, og det er dessuten veldig dumt for norske arbeidsplasser å vente med å bli gode på miljø til alle andre er ferdig, sier Bastholm.

Les også: MDG-Lan: - Jeg vil ikke stoppe byggingen av sykkelveien

- Det haster veldig

Ifølge henne haster det å gjøre noe med levemåten vår.

- Det haster jo veldig mye. Vi er forbi det tidspunktet der vi kan hindre klimaendringer, så vi må begrense dem. Det blir for eksempel mer nedbør, og det påvirker byene våre og matproduksjonen.

Slik kunne hun fortsatt å ramse opp konsekvensene av klimaendringene.

Klikk på bildet for å forstørre.

HELE LANDET: Landbrukspolitikk er også en viktig sak for Bastholm. Her går hun under parolen "Landbruk over hele landet". Foto: Monica Løvdahl (Miljøpartiet De Grønne)

- Det er mye folk kan gjøre. Man kan se på reisene sine og forbruket sitt. Hvor mye og hvor langt man flyr er kjempeviktig, hva slags drivstoff du velger til bilen og oppvarming av bygg. Og det kommer til å bli dyrere å velge både reisemåter og oppvarming som har høye utslipp, fordi vi er nødt til som samfunn å ta grep, sier hun.

- Men hvor mye mindre mener du vi bør fly?

- Jeg vil at summen skal gå ned, og da må noen fly mindre. Hvordan folk skal kutte i flyreisene må de se selv, hva de føler de kan. Politisk er det viktig at utslippene gjenspeiles i prisen, slik at flyselskapene er med på å betale, og at det lønner seg å reise miljøvennlig, sier Bastholm, og viser blant annet til den omstridte flyseteavgiften som MDG foreslår en kraftig økning av.

- Folk må kjøre elbil

MDG ønsker også mindre bilbruk, og tenker da særlig på bensin- og dieselbiler, som de vil til livs.

- Men i distriktene er det jo nærmest umulig å klare seg uten bil?

- De vil sannsynligvis fortsette å kjøre en del bil, og så må vi sørge for at bilene går på miljøvennlig drivstoff. Vi foreslår penger til å rulle ut elbilladestasjoner i hele landet, svarer Bastholm.

For å få til en endring, foreslår de også å gi alle nordmenn en årlig klimabelønning på 1500 kroner.

- For å få en fortgang i utskifting av bilparken, øker vi avgiften på bensin og diesel. Men den betales ut likt til alle. Det vil si at hvis du har et lavt forbruk av fossilt drivstoff, så vil du gå i pluss, sier hun.

Partiet vil også innføre en ordning via Husbanken, slik at folk kan få støtte til å lease en elbil.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

GJENBRUK: - Gjenbruk er viktig, og det vil komme mer og mer, mener Basthol, og forteller at hun selv kaster veldig lite i hverdagen. Foto: Marte Christensen (NTB scanpix)

- Fortsatt mange fordommer

- Har du bil selv?

- Nei, men jeg låner en bil av moren min innimellom når jeg skal på hytta. Hvis jeg er heldig er det i snitt annenhver måned, sier hun, som på spørsmål bekrefter at det er en bensinbil.

- Så du synes det er greit å kjøre bensinbil innimellom?

- Ja, svarer miljøpolitikeren, og hever stemmen:

- Jeg opplever at det fortsatt er mange fordommer om hvem vi er der ute, og at en del tenker at vi først og fremst er opptatt av å styre folks hverdag. Derfor oppleves det som provoserende når noen av oss flyr opp til Narvik, fordi de tror vi vil at folk skal slutte å fly. Men vårt utgangspunkt er hvilke endringer vi som samfunn er nødt til å gjøre, sier Bastholm.

Bastholm sier mange også tror at MDGs politikk i Oslo, er deres politikk i resten av landet.

- Men det er det jo ikke, byene har også sine egne problemer som resten av landet ikke har, påpeker hun.

- Spiser ikke kjøtt eller fisk

Selv bor hun nå i en leid leilighet i Oslo, som hun deler med en venninne. Og når hun skal forflytte seg i byen, foretrekker hun sykkel - eller å gå.

- Du er også vegetarianer?

Klikk på bildet for å forstørre.

VEGETARIANER: MDG-lederen spiser ikke kjøtt eller fisk, og mener nordmenn må spise mindre kjøtt framover. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

- Jeg spiser egg og ost, men har ikke spist kjøtt og fisk på veldig mange år. Det var til og med før jeg ble politisk aktiv at jeg sluttet å spise kjøtt, da jeg var 12 år gammel, forteller hun, og utdyper:

- Jeg synes ikke det var noe særlig å spise kjøtt. Jeg er veldig glad i dyr, og syntes det var rart å spise dem. Så jeg sluttet først å spise kjøtt, og så fisk da jeg flyttet hjemmefra, sier Bastholm.

Hun mener vi spiser for mye kjøtt, og at alle bør redusere kjøttforbruket sitt.

- Det er nok lurt, hvis man spiser mye kjøtt og er opptatt av helse, klima og dyrevelferd, at man prøver å kutte litt ned på det. Men det er veldig forskjellig hvor mye kjøtt folk spiser, sier hun.

Bastholm er også opptatt av gjenbruk, og at vi ikke kaster så mye.

- Kjøper du nye ting?

- Ja, det skjer jo. Nylig kjøpte jeg meg persienner, så da kjøpte jeg nytt, sier hun, og ler.

- Gjenbruk er generelt viktig, og det er veldig bra. Det å bruke de samme ressursene flere ganger, bruke det samme materialet og resirkulere det og lage noe nytt, bidrar også til flere arbeidsplasser. Det vil komme mer og mer, det er jeg helt sikker på, sier hun engasjert.

- Det er ikke slitsomt

- Er det ikke slitsomt å være så bevisst og flink hele tiden?

- Nei, det kommer av seg selv. Det handler om vaner, og vaner er jo bare avhengig av hva man har gjort før, sier Bastholm, som fredag la ut på den siste etappen av reisen med buss fra Bodø til Narvik.

Men snart vender hun snuta hjemover igjen. Da faktisk med fly til Trondheim - og deretter tog og buss til Oslo.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.