I ettermiddag er det mulig at rekorden på 35,6 grader ryker, og at Norge får en ny varmerekord. Samtidig er vi midt inne i en ekstrem tørkesommer.
Er dette tilfeldige enkelthendelser, eller er det bevis på følgene av global oppvarming? Der er forskerne og meteorologene litt i tvil, selv om de heller mot det siste.
- Selv om enkeltrekorder ikke kan knyttes direkte opp til klimaendringer, kan det raset av rekordet vi har hatt i år, gjøre det, sier forskningsleder Bjørn Hallvard Samset ved Cicero Senter for klimaforskning, til Aftenposten.
- Årets sommer er et bevis
En som er sikker i sin sak, er statsmeteorolog Bente Wahl.
- Ja, jeg mener at denne sommeren er et bevis på global oppvarming, sier Bente Wahl til Nettavisen, selv om hun er litt mer i tvil når det kommer til om den norske sommeren - isolert sett - er et bevis.
- Både ja og nei. Vi har hatt tørkesomre før, men denne er veldig ekstrem på grunn av alle varmerekordene. Både mai, juni og juli var i snitt varmere for Oslo enn 1947. Og det er dette vi forventer. Når vi først får en hetebølge, så vil ekstremene bli enda mer ekstreme enn før og det settes mange varmerekorder, mener Bente Wahl.
Ikke en sky over landet før årets aller varmeste dag
Rekorder kan stå for fall
Den forrige varmerekorden i Norge er på 35,6 grader, og den ble satt på Nesbyen i juni 1970. Foreløpig tyder værvarslene på at vi kan nå nesten opp dit i dag, men kanskje ikke helt.
Her er listen over varmerekorder:
Det er i tråd med klimaforskernes analyse at global oppvarming vil føre til mer kaotisk og ekstremt vær, selv om ikke hvert enkeltfenomen er «bevis» på klimaforandringer.
«En sterk hypotese»
Et sentralt spørsmål akkurat nå er hvorfor vi har fått årets langvarige tørkesommer i Norge.
- Forskerne er uenige i hva som forårsaker dette, men en sterk hypotese er at det er et resultat av at Arktis er blitt mye varmere som følge av den globale oppvarmingen, sier direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning til Aftenposten.
Avisen har også intervjuet professor Dag O. Hessen ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Oslo: - Sannsynligheten for at antall tørkesomre vil øke, den er der, selv om ingen i dag er sikre på at dette direkte kan kobles til klimaendringer. Men sjansen for at denne varmen og tørken kan knyttes til klimaendringer er stor, sier Hessen til Aftenposten.
- Det blir våtere og varmere
Statsmeteorolog Bente Wahl tar ekstremværet som tegn på at jordkloden blir varmere.
- Vi kan ikke si at «været skyldes klimaendringer», men vi kan si at klimaendringer gjør annerledes vær mer sannsynlig, skriver hun i en mail til Nettavisen.
- Vi får disse svært sjeldne og ekstreme situasjonene oftere. I juni satte Tromsø nedbørrekord. Det blir våtere og varmere. Uten klimaendring er det ikke «mulig»/svært usannsynlig med så mange varmerekorder.
- Forskningen antyder også at det er sannsynlig med lengre perioder med uvanlig vær, enten varme perioder eller våte og kalde perioder. Men dette forskes det aktivt på fortsatt.
- Været en gitt dag påvirkes av klimaendringer ved at det er sannsynlig at det blir varmere enn gamle klima-normaler og det er også sannsynlig at det blir våtere. Men at variasjonen fra dag til dag er stor. Uten klimaendring er det ikke «mulig»/svært usannsynlig med så mange varmerekorder, sier Bente Wahl ved Meteorologisk Institutt.