RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Utviklet kreft mens han måtte vente på utredning

KJEMPER FOR ERSTATNING: Dag Rørbakk (58) fra Tromsø er blant 450 pasienter som ble kalt inn for sent til utredning ved urologisk avdeling på Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN). I mellomtiden utviklet han potensielt livstruende prostatakreft - og han har siden kjempet for erstatning.
KJEMPER FOR ERSTATNING: Dag Rørbakk (58) fra Tromsø er blant 450 pasienter som ble kalt inn for sent til utredning ved urologisk avdeling på Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN). I mellomtiden utviklet han potensielt livstruende prostatakreft - og han har siden kjempet for erstatning. Foto: Yngve Olsen Sæbbe (Nordlys)
Sist oppdatert:
Dag er en av 90 UNN-pasienter som nå krever erstatning for diagnosesvikt.

Dag Rørbakk (58) utviklet livstruende kreft mens han ventet på utredning. Siden 2009 har 89 andre UNN-pasienter krevd erstatning for diagnosesvikt.

Les saken i nordlys.no

- Når det gjelder kreft, er det ikke tvil om at tid er alfa og omega. Det kan i mange tilfeller være forskjellen på liv og død.

Det sier Dag Rørbakk, som i 2009 ble satt på uprioritert venteliste på urologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Først ett år senere ble han kalt inn til undersøkelse.

I mellomtiden utviklet han potensielt livstruende prostatakreft.

- Det er helt opplagt at dersom jeg hadde fått diagnose og behandling til rett tid, hadde jeg hatt en annen livskvalitet enn jeg har i dag, sier Rørbakk.

Halvparten får avslag

58-åringen fra Tromsø er langt fra alene. I perioden 2009-2013 har 89 pasienter ved UNN reist erstatningssak for Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) fordi de mener at de ikke fikk kreftdiagnosen tidsnok.

I 46 av disse sakene har pasientene fått medhold fra NPE. Resten av erstatningssakene er avvist. Det opplevde også Rørbakk, som nå reist søksmål mot NPE for å få erstatningen han mener å ha krav på.

- Dersom du må kjempe for oppreisning og erstatning i tillegg til å ha en alvorlig kreftdiagnose, er det klart at mange rett og slett gir opp, sier han.

I alt har NPE fått 154 saker fra pasienter i Helse Nord, hvorav det er gitt medhold i 78 av sakene.

Tok ham to år

Dersom en får avslag fra NPE, kan pasienter klage videre til Pasientskadenemnda. Det gjorde Rørbakk – en prosess som kostet ham to år.

- Denne tidsfaktoren bidrar også til at folk faller av, mener Rørbakk, som ennå ikke er friskmeldt fra kreften som rammet ham i 2009.

- Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvordan dette vil ende. Jeg er ikke frisk og vil kanskje aldri blir det. Risikoen for tilbakefall er der i tillegg til risikoen for å utvikle andre kreftsykdommer. Det er selvfølgelig en stor psykisk påkjenning, trusselen er der, sier han.

NPE sier at de har forståelse for at Rørbakk opplever ventetiden som belastende.

- Men vi har brukt under ti måneder på å fatte et vedtak i saken hans. Resten av tiden er gått med til klagebehandling og vurdering i Pasientskadenemnda. Det tar tid å innhente behandlingsstedets uttalelse, journaler, sakkyndig vurdering og annen dokumentasjon. Pasienten får også tid til å kommentere underveis i saksbehandlingen, sier Torill Svoldal Stæhr, kommunikasjonsrådgiver i NPE.

- Vi jobber kontinuerlig for å redusere saksbehandlingstiden vår, da vi vet at det å få et raskt svar er av stor betydning for pasientene, legger hun til.

Flere årsaker til feil

At 46 pasienter ved UNN har fått kreftdiagnosen for sent, er for mange. Det mener Einar Bugge, fag- og forskningssjef ved UNN.

- Det er selvsagt flere enn vi skulle ønske at det var, ideelt skulle tallet ha vært null. Samtidig er vi glade for at vi har en ordning som NPE som gir pasienter mulighet til erstatning, sier Bugge.

På generelt grunnlag forklarer han at det kan være flere årsaker til at pasienter diagnostiserer med kreft for sent. Det kan eksempelvis skyldes at røntgen- eller vevsprøver feiltolkes.

- Den type feil vil alltid kunne skje, men vi har en patologisk avdeling som jobber systematisk med å kvalitetssikre alle rutiner, sier Bugge og viser til at patologisk avdeling ved UNN er den første i landet som er akkreditert etter internasjonale kvalitetsstandarder.

- I tillegg kan det skje feiltolkning av kliniske symptomer, rett og slett. Vi har et helsevesen med hardt arbeidende og flinke mennesker som gjør sitt beste, men det er menneskelig å gjøre feil. Derfor vil vi heller aldri få et helsevesen som ikke gjør feil, sier han.

- Når vi blir klare over feil, er det våre rutiner at pasienter blir godt informert – også om muligheten til å søke erstatning via NPE, sier Bugge.

Se flere saker i Nordlys 


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere