Samboerparet Frank Ravn Hansen og Trine Sandberg skulle pusse opp en gammel sveitservilla i Spydeberg i Østfold. Blant annet ønsket de å gjøre huset energieffektivt, og kontaktet Enova i håp om å nyttiggjøre seg støtteordningene som Enova gir (ekstern lenke) til slike tiltak.

- Vi kontaktet Enova og det var det dummeste vi gjorde. Folk må være klar over at Enova bare formidler retningslinjene for hva som må til for å få støtteordningene. Du får ikke råd om hva du bør gjøre, sier Hansen til Nettavisen.

- Vi føler oss rett og slett lurt og svindlet, sa han til Hus & Bolig som først omtalte saken.

- Vi kjenner oss ikke igjen i denne framstillingen. Vi er tydelige på at det finnes gode energitiltak vi gir tilskudd til og gode tiltak vi ikke gir tilskudd til, sier kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold til Nettavisen.

- For å finne ut hvilke tiltak som passer best for den enkelte bolig i forbindelse med en større rehabilitering anbefaler vi boligeieren å ta kontakt med en energirådgiver. Det er ikke alle boliger som vil være egnet for en så ambisiøs oppgradering som det vi gir tilskudd til, og denne vurderingen bør inngå i energirådgivingen, sier han.

Har du opplevd noe lignende? Ta kontakt med Nettavisens journalist her.

Fordyret oppussingen

Og det var akkurat det Hansen og Sandberg gjorde. Energirådgiveren kostet 10.000 kroner (minus 5.000 i Enova-støtte) og fortalte hva de måtte gjøre for å få Enova-støtte på 100.000 kroner for oppradering av bygningskroppen (ekstern lenke).

Samboerparet fulgte listen fra energirådgiveren:

• Gamle vinduer og dører ble skiftet ut.
• Huset ble isolert utvendig etter dagens standard, og fikk ny kledning.
• Taket ble totalrenovert for å kunne romme 30 centimeter isolasjon.

Totalt kostet oppussingen over 3,4 millioner kroner. Akkurat hvor mye mer det kostet å energieffektivisere huset, vet ikke Hansen, men kostnaden var stor. Blant annet hadde ikke paret tatt taket hvis ikke det hadde inngått i rådgiverens liste.

Et fordyrende element var også at Enova krever at all installasjon skjer av profesjonelle, noe som gjorde hele oppussingen dyrere.

- Noe av jobben kunne man gjort selv og dermed spart mye penger. Jeg opplever at Enova-støtten først og fremst er utformet for å stimulere bruk av profesjonelle aktører, sier Hansen til Nettavisen.

- Vi stiller krav om at fagfolk skal gjøre det fagfolk skal gjøre. Vi må være sikre på at det vi støtter går riktig for seg når vi tildeler offentlige midler. Vi skal ikke utvikle hobbysnekkeren, men det profesjonelle markedet, svarer Sletvold i Enova.

Dyrt og vanskelig

Et problem var at husstrukturen vanskeliggjorde og fordyret installasjon av balansert ventilasjon, men uten denne fikk ikke Hansen og Solberg noe Enova-støtte.

- Enova stiller ikke spesifikt krav om balansert ventilasjonsanlegg, men at boligen skal oppgraderes til et definert energinivå. Alle boliger må ventileres på en eller annen måte. Et balansert ventilasjonsanlegg gjenvinner varme fra luften som blåses ut. Uten en slik gjenvinning er det svært krevende å oppnå kravet til energinivå, sier Sletvold i Enova.

Paret måtte altså gjennomføre dette tiltaket for å utløse støtten.

Resultatet ble at paret betalte 100.000 kroner for balansert ventilasjon for å få utløst totalstøtten på 100.000 kroner. I tillegg fikk de 20.000 i støtte til selve ventilasjonssystemet (ekstern lenke) slik at de landet på pluss 20.000 for ventilasjonsanlegget isolert.

Har du opplevd noe lignende? Ta kontakt med Nettavisens journalist her.

- Skulle gått for enkelttiltak

- I ettertid ser jeg at vi først skulle sett hvilke enkelttiltak vi hadde fått søtte til, og ikke gått for støtten til oppgradering av hele bygningskroppen. Det er jo deilig å våkne opp i huset i dag. Én varmepumpe varmer opp hele huset, men vi hadde nok ikke bygget om hele huset og endret takkonstruksjonen, sier Hansen.

Han synes Enova-støtten også burde ha reflektert størrelsen på huset som skal oppgraderes.

- I dag gis den samme støtten om huset er 75 kvadratmeter eller 300 kvadratmeter, sier han.

vi skal ikke utvikle hobbysnekkeren men markedet

Enova: - Vi prøver å være tydelige

- Enova jobber for å øke populariteten til gode løsninger slik at de klarer seg bedre i markedet. Vår oppgave er ikke å gi støtteordninger til tiltak som boligeiere likevel ville gjennomført. Av den grunn gir vi for eksempel ikke lenger støtte til luft-luft-varmepumper, sier Sletvold.

Han sier at de fleste søknader blir godkjent.

- Enova godkjenner cirka 80 prosent av søknadene. De vi ikke godkjenner, fyller ikke kriteriene som ligger på vår hjemmeside, sier kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold til Nettavisen. Samboerparet Sandberg/Hansen i Spydeberg er blant 20-prosenten som fikk avslag i første runde.

- Vi forsøker å unngå slike uheldige saker ved å være tydelige på vår hjemmeside og være tydelige overfor leverandører, sier han.

- Hvorfor kan ikke Enova splitte opp støtteordningene mer, slik at boligeiere slipper å gjennomføre en hel rekke tiltak før de får støtte?

- Det er mange som isolerer vegger og tak hver for seg. Vårt tilskudd til energioppgradering er rettet mot helhetlige energioppgraderinger. Dette gjør vi både for å få frem gode forbildeprosjekter som også vil bidra til å å profesjonalisere leverandørbransjen gjennom at slike prosjekter stiller store krav til kvalitet og gjennomføringsevne. En så omfattende energioppgradering er ikke noe man setter i gang bare for å spare strøm, men noe man bør vurdere å gjøre når man likevel skal gjøre noe med bygningskroppen, sier Sletvold.

- Hansen reagerer på at Enova krever at alt arbeidet skal være utført av fagpersoner. På den måten fordyres arbeidet. Hva mener du om det?

- Vi stiller krav om at fagfolk skal gjøre det fagfolk skal gjøre. Vi må være sikre på at det vi støtter går riktig for seg når vi tildeler offentlige midler. Vi skal ikke utvikle hobbysnekkeren, men det profesjonelle markedet, sier Sletvold.