*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Innestengt og utestengt

Eldre dame med rullator.

Mina Gerhardsen, generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen (innfelt), har sammen med en rekke helseorganisasjoner skrevet om hvordan koronaen har påvirket oss - og om hvordan vi skal gjenvinne normaliteten igjen. Foto: (NTB scanpix)

Pandemien har gjort at vi alle har vært innestengt i hjemmene våre - og utestengt fra den vanlige sosiale kontakten. Men noen betaler en langt høyere pris enn andre.

De sterke tiltakene myndighetene har satt i gang under denne pandemien var - og er - helt nødvendige. La det være sagt.

Men kraftige medisiner har ofte kraftige bivirkninger. Det er livsnødvendig å få bukt med pandemien, og fysisk fravær er medisinen. Men det har også noen alvorlige bivirkninger - som isolasjon. Det gjør sårbare grupper enda mer utsatt.

Vi har alle noen rundt oss som var i en sårbar situasjon før pandemien brøt ut - og som nå har fått en forverret helse. En svekket folkehelse.

Les også: Kinas «flaggermuskvinne» advarer om at koronaviruset bare er «toppen av isfjellet»

Det kan være sykehjemsbeboere, ofte med demens og andre kroniske sykdommer, som mister muligheten til kontakt med sine pårørende. Noen på et lite rom, uten å forstå hva som foregår. Mange har vært totalt innestengt - deres kjære har vært utestengt.

Syk av isolasjon

Aleneboende eldre har ikke fått besøk fordi andre utenfor er redde for å smitte dem. Mange har også mistet tilbud om hjemmetjenester, og ulike aktivitetstilbud er stengt, slik at fysisk trening, rehabilitering og sosialt fellesskap er fraværende.

Også andre personer som er i risikosonen har ikke mottatt besøk. Dette gjelder i alle aldre - også barn og unge voksne. Mange tør ikke gå ut, eller er ikke i stand til det. Resultatet er at personer i risikosonen stenger seg inne og blir utsatt for varig helsetap.

For mange pårørende er det også helt motsatt. Det er de som er innestengt hjemme sammen med pasienter som trenger tilsyn døgnet rundt. Kanskje med utagerende atferd. Fordi hjelpen som vanligvis er der har falt bort. Det er et stort ansvar ingen pårørende bør ha alene.

Følg Nettavisens Nyhetsstudio: Siste nytt om koronaviruset får du her

Andre blir innestengt i seg selv. Mange som sliter psykisk mistet sitt tilbud fordi helsetjenesten nedprioriterte dem. Det har ført til mer angst og mer depresjon. Flere selvmordstanker i en verden som fremstår truende, som har bidratt til påførte skader som tar lang tid å rette opp.

Midt oppi alt dette er det hjelpere som på grunn av mangel på smittevernutstyr og dårlig bemanning er redde for å gjøre den viktige jobben sin. De står i fare for å smitte dem de er satt til å hjelpe. De ser hjelpebehovet, de kan hjelpe, de vil så gjerne, men er usikre på hva som gjør mest skade. Skal jeg unngå å hjelpe, eller kanskje overføre smitte?

Ensomhet gjør vondt, men isolasjon tar liv. Folkehelsa har fått en alvorlig knekk. Dette må vi gjøre noe med.

Det finnes løsninger

Løsningene er å ta gradvis og forsiktig tilbake hverdagen slik den var. Men vi må finne nye måter å gjenskape god helse - tilpasset den nye hverdagen. Vi må ha nye samværsmåter vi kan glede oss til.

Les også: Ny studie: 98 prosent utviklet antistoffer mot koronaviruset

Det må aldri igjen være mangel på smittevernutstyr som skaper utrygghet og avskjærer fra sosial kontakt. Vi trenger nok fagfolk, bedre samarbeid med pårørende og mer offensivt samarbeid med frivillige. Aktivitets- og rehabiliteringstilbud, dagsentrene og lavterskeltilbud må starte opp igjen i en kontrollert form. Det er enda viktigere enn at vi igjen kan få klippet håret.

Informasjonsbehovet er stort. Det må kommuniseres en trygghet for hva som er greit og ikke greit. Ikke minst språk og kulturtilpasset informasjon. Ingen informasjon er gitt dersom mottaker ikke har forstått.

Familievernkontor må rustes til en ny hverdag som sannsynligvis får enda mer pågang enn før koronapandemien. Pårørende med hjemmeboende som har hatt et ekstremt stort ansvar må få avlastning og hvile.

Les også: Klar tale fra norsk lege i USA: - Det gjør meg søvnløs, forbanna og trist

Det trengs større tilgang på testing for ansatte, pårørende og frivillige slik at de som skal hjelpe kan gjøre det uten å være redd for å smitte.

Etter korona

Vi bør også bruke denne muligheten til å tenke helt nytt. God erfaring med digital opprustning i sykehjem og hjemmetjenester bør være en ny satsing. Det kan være nettbrett som plattform for kontakt med familien - og noen som hjelper med å få det til.

Frivilligheten er en viktig redning. Gi en krisepakke til frivilligheten slik at det kan etableres tilbud som nye møteplasser, turvenner eller en digital hånd å holde i. Her kan tiltak som likepersonsarbeid være nyttig. Gi samarbeidet mellom det offentlige og de frivillige et kraftig løft. Sammen kan vi åpne dører ingen av oss kan klare alene.

Det er pasienter, pårørende og førstelinja i helsetjenesten som har kjent på kropp og sinn hva smittefare og nedstenging har fått av følger. Skal vi som samfunn trekke lærdom av dette må brukerstemmen og sykepleierne bli representert i korona-kommisjonen. Vi må få landet tilbake, og da er det avgjørende å gi folkehelsa tilbake til folket.

Nettavisen Pluss: - Gjør du denne lille endringen kan du gå ned 26 kg på et år

Det er ikke nå det skal spares - hverken på penger eller kreativitet. Det er nå det gjelder. De innestengte må kunne komme trygt ut.

De utestengte må slippe inn. Vi må rette opp skadene og ruste oss for det videre løpet. Sammen.

Kronikken er underskrevet av:

* Mina Gerhardsen, generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen

* Ingrid Ross, generalsekretær Kreftforeningen

* Bjørnar Allgot, generalsekretær Diabetesforbundet

* Tove Gundersen, generalsekretær Rådet for psykisk helse

* Bente Slaatten, generalsekretær Norsk Revmatikerforbund

* Lilly Ann Elvestad, generalsekretær Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

* Anita Vatland, daglig leder Pårørendealliansen

* Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder Norsk Sykepleierforbund

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag