OSLO/TROMSØ (Nettavisen): - Det er ikke koronaviruset som har skyld i at intensivkapasiteten nå er dårlig, sier Rita Paulsen, gruppeleder for intensivsykepleierne på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

- Intensivkapasiteten har ikke vært på topp på mange år, sier hun.

Les også: Guldvog: - Usikkerheten er større enn i mars 2020

Paulsen forteller at mange er slitne på sykehusene etter en lang periode med stort arbeidspress og mangel på fagfolk.

- Det er interessant når de snakker om å øke intensivkapasiteten. For UNNs del har den egentlig aldri blitt bygget ut, sier Paulsen til Nettavisen.

- Vi fikk en ny avdeling for tre år siden. Vi har utstyret, vi har den fysiske plassen, men ikke antall stillinger til å dekke behovet.

Paulsen sier sykehuset riktignok ble tilført noen sykepleierstillinger for å kunne ta såkalte intermediærpasienter, pasienter som krever mer oppfølging enn vanlig sengepost, men ikke er fullt ut intensivpasienter. Men heller ikke dette gir den kapasitetsøkningen de etterlyser, påpeker hun.

Les også: Intensivsykepleiere i Tromsø: - Fælt å se folk slite sånn for å få nok luft

- Ingen goodwill

- For en måned siden gikk du ut og sa at politikerne kommer seint på banen og at dette er noe de har visst om lenge. Har dere fått noen signaler som tyder på at det kommer en endring?

- Jeg kan ikke se at det jobbes med å øke kapasiteten på intensivavdelingene. Det er ingen goodwill i regjeringen, som må komme med mye mer hvis det skal monne. Det er fryktelig mange slitne sykepleiere nå. Dette favner vidt. Det er ikke bare på intensivavdelingene. Det er på vanlige sengeposter, det er i psykiatrien, i hjemmetjenesten. Legene sliter også. De er heller ikke mange nok.

- Regjeringen må levere

Den erfarne intensivsykepleieren sier intensivkapasitet både handler om fysisk plass, utstyr og personell:

- Flukten fra yrket må stoppes. Løsningen, mener jeg, er at belastningen må ned og lønna opp! Da klarer vi kanskje å beholde de vi utdanner og trekke noen tilbake til yrket. Og der må regjeringen levere! Ikke bare henvise til partene i lønnsforhandlingene, sier hun.

- Nå skaper omikron-varianten ny usikkerhet, og det har kommet nye nasjonale smitteverntiltak. Hva tenker du om situasjonen på sykehusene denne vinteren?

- Jeg er spent på om tiltakene vil fungere. Folk er slitne og lei. Jeg forstår godt at dette er trasig for næringslivet. Det er frykt for permisjoner og konkurser. Spørsmålet er om vi er villige til å velge ut hvem som skal få sykehusbehandling og hvem som ikke skal få det. Min jobb er å gjøre alt jeg kan for at folk får den behandlingen de trenger. Jeg håper vi slipper å stå i en situasjon der vi må velge. Det er mitt verste scenario, at vi må begynne å selektere.

Diskuterer flytting av pasienter

Paulsen forteller at sykehusene allerede er i full gang med å forberede seg på den økningen i pasienter som Helsedirektoratet advarer kan komme, men at handlingsrommet er begrenset:

- Sykehusene ser på hvem som har kapasitet og om det er mulig å flytte pasienter, men problemet er at alle er i samme skvis. Bemanningen på intensivavdelingene er tilpasset et jevnt tilsig av pasienter, til tross for at vi er en akuttavdeling.

Regner med økt pågang

Laila Furulund Strøm, seksjonsleder på intensivavdelingen ved UNN i Tromsø sier de må regne med økt pågang av pasienter framover, selv om omikron-varianten ikke vil gjøre pasientene noe sykere.

- Hvis vi får flere som er smittet av omikron-varianten så vil det trolig gjøre at enda flere blir innlagt på intensiv. Dette fordi selv om omikron-varianten ikke vil gjøre pasientene noe sykere, så må vi forvente at det vil komme pasienter til intensivavdelingene også med denne varianten av covid. Det vil sammen med deltavarianten som vi har hatt til nå bidra til totalt sett flere innlagt fordi det er flere som er smittet, fordi omikronvarianten smitter lettere.

De siste tallene fra UNN viser totalt 8 inneliggende covid-pasienter, alle i Tromsø. For en måned siden lå tallet rundt 20.

Tallene gir ikke hele bildet, påpeker Strøm:

- Tallene over antall innlagte covidpasienter som det vises til, er for de som er isolert. Covidpasientene kan ligge lenge og være alvorlig syke lenge etter at de har kommet ut av isolasjon, og det gjør at det blir fullt på intensivavdelingene, så det er flere covidpasienter enn det tilsynelatende ser ut til.

- Kan bidra til bedre kontroll

Strøm sier det er viktige grep som myndighetene nå pålegger oss med å redusere antall nærkontakter.

- Et annet viktig middel for å unngå å bli alvorlig syk er at alle vaksinerer seg. Begge disse tiltakene sammen, kan bidra til at vi får bedre kontroll og en reduksjon av smittespredningen og at det igjen kan redusere innleggelser på intensivavdelingene, sier hun til Nettavisen.

Samtidig ber hun sentrale politikere tenke langsiktig:

- For en bedring på lang sikt er det viktig at regjeringen gjør grep og får opp intensivberedskapen i Norge. Dette for at det ikke skal gå utover alle pasienter som trenger hjelp og at man for eksempel slipper å utsette planlagte operasjoner.

Nettavisen har fått svar fra helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) på utspillet fra Rita Paulsen og Laila Furulund Strøm. Les hele svaret her.

- Vi vil øke finansieringen

- Jeg kan forsikre Rita Paulsen at vi jobber for å øke intensivkapasiteten. Fagfolkene har stått i en krevende arbeidssituasjon over en lang periode. Vi vil derfor øke finansieringen av sykehusene, øke intensivkapasiteten og gjennomgå finansiering av beredskapsfunksjoner i sykehusene. Med det mener vi at intensivkapasiteten er for lav og at den ordinære kapasiteten må styrkes, svarer Kjerkol blant annet i en e-post til Nettavisen.

Sykehusdirektør: - De ansatte har virkelig stått på

Administrerende direktør Anita Schumacher ved UNN lovpriser de ansatte og bekrefter at intensivkapasiteten lenge har vært en utfordring:

- Allerede før pandemien var intensivkapasitet tidvis en utfordring for oss, og under pandemien har dette blitt ekstra krevende. Vi har hatt mange pasienter innlagt på våre intensivavdelinger på grunn av covid-19, spesielt nå i høst. Og selv om dette tallet har gått noe ned de siste ukene, har vi fortsatt mange andre pasienter som trenger intensivbehandling. De ansatte har virkelig stått på for å få dette til å gå rundt, både de som til daglig jobber på disse avdelingene, og andre ansatte som har blitt omplassert, sier Schumacher i en e-post til Nettavisen.

Hun sier dette om utsiktene foran omikron-vinteren:

- Vi er spent på hvordan vinteren blir. Lokale tiltak i Tromsø ser ut til å ha hjulpet på antall innleggelser, men dersom omikron-varianten fører til mange sykehusinnleggelser, vil dette kunne skape utfordringer for driften. Det er svært vanskelig å få tak i vikarer, og selv om det nå utdannes ekstra kull med intensivsykepleiere, vil det ta tid før disse kan jobbe for fullt hos oss.


Dette er intensiv-debatten

Tirsdag nådde antallet covid-pasienter på norske sykehus en foreløpig topp; 320 pasienter. Det er det høyeste tallet gjennom hele pandemien så langt.

Onsdag er tallet 307 innlagte med påvist covid-19, 95 av dem på intensivavdeling og 48 i respirator.

Covid-pasientene utgjør 30 prosent av innleggelsene i Norge nå, men legger beslag på store ressurser. I snitt har hver covid-pasient en liggetid på 8 døgn.

Fra flere hold kommer det kritikk av intensivkapasiteten. Jon Henrik Laake, overlege ved intensivavdelingen på Rikshospitalet og leder i Norsk anestesiologisk forening, hevdet på NRK Dagsnytt 18 tirsdag 7. desember at intensivkapasiteten ved norske sykehus ikke har vært oppgradert på 15 år og at den er på samme nivå nå som da pandemien startet 12. mars 2020.

- Vår oppfatning er at man har forspilt muligheter hver eneste dag. Man kunne tatt grep da pandemien var et faktum, men aller helst lenge før det, uttalte Laake ifølge NRK.

I sin faglige anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember skriver Helsedirektoratet at relativ mangel på kvalifisert helsepersonell er den mest begrensende faktoren for at sykehusene skal kunne opprettholde eller øke sin kapasitet framover og at det vil være usikkert om planer for videre utvidelse av kapasitet er mulig å realisere. (Se egen faktaramme).

-Vi kan klare en enorm mengde covid-pasienter over en kort periode, men ikke over lang tid. Da må sykehusene prioritere ned andre grupper, sa helsedirektør Bjørn Guldvog i Debatten på NRK tirsdag 7. desember, etter at regjeringen presenterte nye nasjonale innstrammingstiltak.

- Allerede nå har man begynt å prioritere ned grupper for elektiv behandling. Jo flere på intensiv, jo flere alvorlig vil måtte vente på behandling, sa Guldvog.