UNN, TROMSØ (Nettavisen): - Jeg håper de tiltakene som blir satt i verk blant annet her i Tromsø fungerer, og jeg håper en tredje dose med koronavaksine vil få smittetallene til å gå ned, sier Rita Paulsen. Hun er gruppeleder for intensivsykepleierne på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

VIDEO: Intensivsykepleierne om møtet med koronapasientene.

Krever bedre bufferkapasitet

Hun beskriver en svært krevende høst med stort arbeidspress på intensivavdelingen. De ansatte har ringt med varselklokkene og ber sentrale myndigheter våkne og sørge for at sykehusene som står i frontlinjen når krisene treffer får bedre mulighet til å ha en bufferkapasitet til å hente inn ekstraressurser. Paulsen får støtte av Laila Furulund Strøm, seksjonsleder på intensivmedisinsk avdeling.

- Det er et stort press. Som seksjonsleder skal jeg skaffe folk til vakter. Riktig kompetanse er avgjørende med pasienter som er så dårlige som her. Det er krevende. Vi vil gjerne ivareta personalet, men vi presser dem også til å ta ekstravakter. Det er vikarmangel her som det er i helsetjenesten flere steder i landet, sier hun.

Se sakene i Nettavisens reportasjeserie fra Tromsø:

17. november: Het debatt i Tromsø: - Egoistisk å si nei til koronapasset

16. november: KrF-topp hardt ut mot koronapass: - Segregering

Her havner de sykeste koronapasientene

Nettavisen møter de to intensivsykepleierne på plan 9 på sykehuset i Tromsø. Skiftet er over. Snart skal de hjem og samle krefter til en ny dag med store utfordringer. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har flere koronapasienter per døgn nå enn tidligere i pandemien. Denne uka har antallet ligget på rundt 20 per døgn i Tromsø. Torsdag er det 21 i Tromsø og to i Narvik. Det er på regionsykehuset de aller sykeste pasientene havner. Flere må ha pustehjelp og noen må legges i respirator. Antall koronarelaterte dødsfall ved UNN så langt er 7 (5 i Tromsø, 2 i Narvik).

- Det er mest godt voksne folk med noe underliggende sykdommer som kommer hit, og det har vel vært omtrent halvt om halvt med vaksinerte og uvaksinerte. Det som er typisk er den enorme oksygenhungeren. De får ikke nok luft. Det ser vi når de får maskebehandling (se faktaramme). De strever med pusten, får angst og er redde for å kveles. Det er ganske skjellsettende å se dette, selv for oss garvede. Det er fælt å se folk slite sånn for å få nok luft, sier Paulsen.

- Det ender ofte opp med at de må intuberes og legges på pustemaskin, fordi det er det eneste alternativet.

Fysisk og mentalt krevende

De to intensivsykepleierne beskriver en hverdag med covid-pasienter som er krevende både fysisk og mentalt og som krever ekstra store personellressurser:

- Det kreves ekstra ressurser med covid-pasienter fordi de er så dårlige, men også fordi vi bruker lang tid når vi jobber med smittevernutstyr. Bare det å kle av og på seg tar tid, forklarer Laila Furulund Strøm. Hun trekker fram snuing av pasienter som eksempel.

- De profiterer ofte på å ligge i mageleie. Da må vi være fire personer som hjelper til i tillegg til lege. Det tar tid, og det må gjøres riktig, for det er fatalt hvis noe går galt under den seansen. De som skal pleie disse pasientene må ikle seg fullt smittevernustyr.

- Vi må passe på så vi ikke blir smittet selv. Det er varmt og tungt å gå i åndedrettsmaske med visir, hette og smittefrakk. Du hører og ser dårligere, du må snakke høyere. Kommunikasjonen er utfordret, så det er tungt både fysisk og mentalt, sier Rita Paulsen.

Les også: Tysk alarm: –⁠ Vi er på vei inn i en alvorlig nødsituasjon

- Håper folk er flinke til å følge opp

De to er spent på hva vinteren vil bringe. Antallet koronapasienter denne høsten har vært større enn de regnet med. I tillegg til korona bidrar andre luftveisinfeksjoner til pågangen av pasienter og også til høyt sykefravær blant personalet. RS-viruset gjør seg gjeldende og små barn som lenge har vært skånet for mye smitte blir nå syke. Influensaen er ventet å komme for fullt senere i sesongen.

- I et verste fall-scenario kan det vi opplever nå stå på lenge. Jeg håper folk er flinke til å følge opp tiltak og anbefalinger mot koronasmitten, sier Paulsen.

- Hva er det vi som vanlige folk kan bidra med for å lette trykket på sykehusene nå?

- Husk på smitteverntiltakene, vask hendene, ikke host ut i rommet, vær hjemme når du er syk, ta vaksinen og følg forskriftene som kommunene kommer med, sier Paulsen. I Helsedirektoratet ber de sykehusene forberede seg på en enda brattere økning av koronapasienter, men sier det er stor usikkerhet rundt utviklingen i ukene og månedene som kommer.

- Det skal ikke så mye til før det røyner på her, sier Laila Furulund Strøm.

- I dag må intensivsykepleierne jobbe mer for å erstatte den bufferen vi ikke har. De har en høy vaktbelastning i utgangspunktet. Her går det 24/7. Det trengs mye folk døgnet rundt, sier hun.

- Mange år med lite beredskap

- Vi har jobbet i mange år med lite beredskap. Vi jobber fra vakt til vakt med det pasientgrunnlaget vi har, og det er ikke nok buffer for sykefravær eller kursvirksomhet. Opp i alt dette blir det nå dobbel belastning fordi mange nye skal læres opp. De kommer seint på banen, politikerne. De har visst om dette. Det er gitt beskjed tidligere, men hele tiden får vi høre at helseforetakene må omdisponere midler når behovet melder seg. Men det monner ikke i forhold til det oppdraget vi skal gjøre, sier Rita Paulsen.

- Vi må ha en bufferkapasitet på intensivavdelingene her og mange steder i Norge. Vi trenger at det bygges opp kapasitet til å møte sånne pandemier eller andre situasjoner. Husk at her er det kapasitetsutfordringer på en helg i en normalsituasjon.

Les også

Krf topp ut mot «segregering»: - Ordningen med koronasertifikat blir et helvete