*Nettavisen* Nyheter.

Lily Bandehy

IS-arven er ikke arv, men en brennemerking av menneskeheten

- De norske jentene traff de tyske soldater i Norge på en bar, dansested eller i selskaper og de ble forelsket. De dro ikke for å støtte et regime, skriver Lily Bandehy Foto: Paul Weaver (NABilder)

IS-kvinnene har begått forbrytelser som det er umulig å forstå.

Mange som er familie og venner til IS-kvinner/krigere er i media og vil ha kvinnene og deres barn til Norge eller andre europeiske land. Noen går så langt at de sammenligner dem med norske jenter som hadde et kjærlighetsforhold til tyske soldater under andre verdenskrig. denne sammenligningen er en hån mot den norske befolkningen.

IS-vennenes ordbruk er meget gal. Spesielt etter at Erna Solberg tok initiativ og sa unnskyld til de norsk-tyske barna. De som er støttespillere for IS-kvinnene tar i bruk ordet «tyskertøs», et ord som ikke er brukt på lang tid.

Et nedlatende ord som de måtte stoppe å bruke på grunn av kvinnenes barn og barnabarn som fortsatt er i live. Ordbruken sårer dem. Og de er mange. For etter krigen var det rundt 8-10.000 norske barn fra disse kjærlighetsforholdene. Jeg tror det er feil av NRK og andre medier å gi plass til intervjuer med folk som fortsatt bruker dette nedlatende ordet mot etterkommere av krigsgenerasjonen. De strør salt i såret hos etterkommerne.

Det er umulig å sammenlikne IS-kvinnene/krigere med de norske kvinnene som fikk barn med tyske soldater. Fordi:

  • De norske jentene traff de tyske soldater i Norge på en bar, dansested eller i selskaper og de ble forelsket. Det var et forhold med kjærlighet mellom to menneske. De norske jentene dro ikke til Auschwitz deltok i tortur eller drap.
  • IS-kvinnene giftet seg med ideologien. Og de dro til IS-områder for å være der, støtte dem, bidro til å bruke Yazidi-jenter som slaver til husarbeid og sexslave for sin menn. De heiet på sine menn når de halshugget, eller gravde ned kurdere mens de fortsatt var i live.
  • De som reiste til IS dro for å være en del av brutaliteten. De visste hva de gikk til og de giftet seg der.
  • De norske kvinnene som av kjærlighet giftet seg med en mann gikk ikke i SS-uniform, brukte ikke nazikors eller reklamerte for nazismen3 De kalte heller ikke sine barn for Adolf.
  • IS-kvinnene går i uniformen til IS-ideologien, de reklamerer for det islamske khalifatet. Disse kvinnene angrer ikke. Kvinnene kaller opp barna sine etter IS-ledere. De er gift med ideologien og er stolt av det.
  • De norske jentene som innledet et kjærlighetsforhold til tyske menn under krigen har betalt for det de gjorde. De ble straffet og barna deres har også blitt straffet, De ble utsatt for hevnaksjoner både fra det offentlige og fra privatpersoner. De ble etterforsket og det ble satt igang tiltak mot dem. Mange ble sendt til statens interneringsleir på Hovedøya utenfor Oslo. Kvinnene som reiste til Tyskland mistet sitt norske statsborgerskap.Det tok over 75 år før en statsleder ba om unnskyldning.

Nå vil familien til IS-kvinnene og andre «humanister» la kvinnene flytte til Europa, hjem til et ferdig hjem med NAV-støtte, dyre advokater og la de fortsette å gå rundt i sin IS-uniform og fortsette å forsvare IS' ideologi. Dette er urettferdig mot kurdere, irakere og syrere som ble drept på verst tenkelig måte, voldtatt eller tatt som slaver. Er ikke disse mennesker? Har de ingen rettigheter?


Hvis Europa er «humant» må de hjelpe kurderene og Yazidi-folket så de får gjenoppbygget sitt land og får det bra. Europa må aldri åpne muligheten for at IS-kvinnene får komme tilbake. Hva skal de gjøre? Reklamere for IS og få sine menn tilbake hit?Hjernevaske ungdommer slik at de også drar til IS og støtter krigerne ved neste korsvei?

Vi må lese Sylo Taraku, som har erfaring fra Balkan. Han skriver at de må stilles for retten i Kurdistan, for det er alle bevis og vitner. De må bli stilt ansvarlig, de som har begått forbrytelsene, der vitnene er- Europa er ikke et sted for disse kvinnene. de er som cyanid for ungdommer som sliter med hvem de er og som søker spenning.

IS-kvinnene har begått forbrytelser som det er umulig å forstå. Som Aisha Shezadi sier : «Vi som har reist hit har en tillit til hverandre om at vi ikke røper noe som helst om hverandre til media eller andre.»

De vil ikke røpe noe fordi de vet om alle grusomhetene. De er ikke bare gift med en IS-kriger, de er gift med regimet.

Familien og vennene til kvinnene sammenligner dem med Joshua French. Dette blir helt feil. Jeg har ingen sympati for French. Men jeg føler med hans mor. French var fengslet i Kongo fra 2009 til 2017. Han mistet sin nære venn i fengsel. Han har sonet straffen for et drap som fortsatt ikke er ordentlig kartlagt. Han har ingen tilknytning til en ideologi. Han er ikke farlig for Norge eller norske ungdommer. Han har gjort opp for seg etter mange år i et av verdens verste fengsel

Vi trenger ikke IS-arven. Kanskje Saudi Arabia kan arve den?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.