Gå til sidens hovedinnhold

IS-bruder er ingen uskyldige ofre av terrorisme. De er farlige overlevende

Bruden som nå er på retur til Norge er intet unntak.

Bruden var med viten og vilje en del av et radikalt islamistisk miljø her i Vesten, og fullbyrdet målet ved å verves til Daesh i Syria.

At norske myndigheter tar hjem hennes barn fortjener honnør, da barna uten diskusjon er blitt født inn i omgivelser de verken har valgt eller ønsket, men noe deres nærmeste omsorgsperson valgte på vegne av disse uskyldige barna.

Hvilken omsorg?

Ordet omsorg er sentralt i denne saken. Hva slags omsorgsperson er dette som utsetter sine barn for svikt på så høyt nivå, og i hvilken som helst annen situasjon ville norske foreldre som utfører slik grov omsorgssvikt mistet retten til omsorg for sine barn i henhold til norsk lov. Men her anvendes ikke dette.

Nå er dette vedtatt, og hun og barna er på vei til Norge.

Les også: Søreide: – Mor og barn hentes hjem fra Syria på humanitært grunnlag

Vi slår oss på brystet om at hun kommer til å måtte stilles for retten, og blir forhåpentligvis dømt for sine ugjerninger og tilhørighet til terrororganisasjonen Daesh.

Rettferdig for hvem?

Men kommer dette til å bli en rettferdig rettsprosess, i så fall for hvem? For terrorist-bruden er dette en gavepakke. Å være en del av en organisasjon som henretter, halshugger og brenner folk levende, for så å sitte igjen med maks 21 års fengsel må jo være en drøm sammenliknet med hva slags dom som hadde ventet henne i de landene disse gjerningene er blitt utført.

La oss gå tilbake til rettferden. I en rettsprosess skal rettferden bringes til ugjerningens ofre. I dette tilfellet primært det kurdiske folk. Hvilken troverdighet har norsk rettsprosess når alle bevisene, ofrene og pårørende fortsatt er i Syria?

Soning i et «femstjerners hotell»

Og hvilken rettferdsfølelse gis det til de gjenlevende når terroristen blir hentet hjem og plasseres og får lov til å sone i norske fengsler som etter syriske forhold kan sammenliknes med de beste femstjerners-hotellene i regionen.

Hadde vi akseptert at våre barn, familiemedlemmer og nærmeste hadde blitt slaktet som dyr av syriske terrorister i Norge, for så å følge en rettsprosess i Syria? Mulig svaret er ja, for straffen i Syria hadde vært mer brutal enn den straffen som følger denne kvinnen i Norge.

Les også: IS-siktet norsk kvinne og hennes to barn hentes fra Syria – Frp tar dissens i regjering

Men om det hadde vært omvendt, hadde vi aldri slått oss til ro med det. Så hvordan kan vi forvente at kurdere i Syria som har opplevd denne terroren ramme deres nærmeste, skal legge seg på kvelden med ro i sinnet? At de skal stole på at et norsk rettssystem bringer den rettferden de ønsker.

Jeg klarer ihvertfall ikke å slå meg til ro med det på vegne av ofrene.

Savner en internasjonal domstol

Primært skulle vi ha sett en internasjonal domstol i Syria, støttet av vestlige stater som dømmer dem etter lover og regler i de landene gjerningen er blitt utført i - og der ofrene er begravd. Men sånn ble det ikke i denne saken.

Her kan du lese flere innlegg av Dana Æ. Manouchehri

Den eneste fordelen med hennes retur er muligheten for å tømme henne for etterretning om disse organisasjonene hun har vært - og muligens fortsatt er en del av.

Nyttig PST-informasjon

Etter TV 2-programmet «Norge bak fasaden» fikk vi i går vite at etterretning fra fremmede stater i Norge er den største trusselen mot Norge. Her har vi en gylden mulighet til å få informasjon fra de innerste og mørkeste aktivitetene som foregår på jordas overflate. Jeg regner med, og håper på, at PST griper denne sjansen.

Les også: Norsk IS-kvinne frykter for sønnens liv

Så til myndighetenes forskjellsbehandling av norske borgere.

Her går vi over stokk og stein for å få hjem en terrorist og hennes barn - med fokus på barna. Samtidig fikk vi vite i dag gjennom en rapport fra Oslo Economics at over 415 barn og unge er etterlatt i utlandet mellom 2016-2018.

Flere enn to barn som fortjener hjelp

Selv om forskere frykter at tallene kan være opp mot 1400 barn, nevnes ikke disse barna i mer enn en og annen overskrift, og i beste fall skal dette kartlegges fra myndighetenes side.

Men ingen offentlig aksjon. Hverken fra sivilsamfunnet eller de politikerne som nå hever stemmen på vegne av denne terroristen og hennes barn og krever handling.

Skammelig, flaut og svikefullt

Fortjener ikke disse barna handling?

Det er skammelig, flaut og et svik mot disse 400-1400 barna.

Vi bør alle se ned og skamme oss over denne forskjellsbehandlingen som nå gjøres, og som vi stille aksepterer.

For faktum er at det sitter muligens 1400 norske barn forlatt i utlandet, og vi bruker all vår kraft på å rope på vegne av en terrorist og hennes to barn.

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar