Gå til sidens hovedinnhold

IS-kvinnen om forferdelige forhold i flyktningleir: - Kunne ikke si til noen at jeg ville hjem til Norge

Var omringet av soldater, manglet medisiner og ble advart om å si for mye til andre i leiren. Dette ble hverdagen til IS-kvinnen.

OSLO TINGRETT (Nettavisen): Tirsdag fortalte IS-kvinnen som er vokst opp i Oslo øst, om brutale detaljer fra IS-leiren og mishandling fra to av sine ektemenn. Onsdag fortsatte hun forklaringen sin i Oslo tingrett.

Den 30 år gamle kvinnen er tiltalt for terrordeltakelse i terrororganisasjonen Islamsk stat (IS). Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener hun har begått straffbare handlinger ved å gifte seg med tre IS-krigere og legge til rette for deres stridshandlinger ved at hun passet barna deres og hadde ansvar for hjemlige oppgaver i perioden juni 2013 til mars 2019.

I mars 2019 - etter at det såkalte Kalifatet som okkuperte Syria falt - kom hun til den beryktede flyktningeleiren Al Hol, nordøst i Syria hvor forholdene er forferdelige, ifølge internasjonale rapporter. I 2019 var det over 70.000 flyktninger fra de tidligere IS-kontrollerte områdene i Syria og Nord-Irak.

- Telt ble brent

- En jeg hadde kommet i kontakt med fortalte meg at jeg aldri måtte si til noen at jeg ønsket å returnere til Norge. I Al Hol-leiren ble telt brent fordi noen hadde andre livssyn. Jeg har selv vært vitne til dette i tiden jeg tilbrakte der, forklarte kvinnen onsdag.-

Hvis hun snakket åpent om at hun ville til Norge risikerte hun represalier.

Les også: Dette er bevisene mot IS-kvinnen - PST avlyttet ektemannen

Les også: PST: IS-kvinnen mottok penger fra terrororganisasjon

- På grunn av advarselen jeg fikk av en kvinne jeg kom i kontakt med, sa jeg aldri til noen om jeg støtter IS eller ikke støttet dem. Jeg fikk beskjed om ikke å snakke for mye med folk, forklarte IS-kvinnen fra vitneboksen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener den norsk-pakistanske Oslo-kvinnen har deltatt i terrororganisasjonen Islamsk stat (IS) i perioden juni 2013 til mars 2019. Hun reiste ned allerede i februar samme år, men det ble ikke straffbart i Norge å delta i terrororganisasjon før i juni 2013.

PST mener hun deltok ved at hun passet på barna hun fikk med to av de tre IS-krigerne hun var gift med, samt hennes bidrag til å gjøre oppgaver i hjemmet. Én av ektemennene var den beryktede IS-krigere og Skien-mannen Bastian Vasquez. Han døde da han sammenstilte bomber i april 2015.

Påtalemyndigheten mener kvinnens rolle i Syria fortsatt er straffbare, selv om hun ble holdt der ved tvang.

Les også: IS-kvinnen innrømmer å ha støttet voldelig jihad

Fra arkivet: Derfor bruker terrorgruppen IS grusomme drapsvideoer i sin propaganda

Soldater overalt - også ifølge til legen

Da kvinnen ankom leiren med sine to små barn, en sønn og datter, måtte de registrere seg og fikk et kort som dokumenterte registreringen.

- Det gjøres for at du skal få telt, madrasser og mat. Deretter ble du kjørt videre til inngangspartiet til et anneks som var strengt bevoktet. Da vi skulle ut av annekset måtte vi ha med soldater, også når vi skulle til legen.

- Det var soldater rundt om i hele annekset som passet på at ingen gikk ut av området.

- Hvordan fikk du tilgang til det du trengte for å overleve, hvordan fikk du penger til mat og medisiner? spurte forsvarer Ann Helen Aarø.

- Jeg hadde noen penger igjen, så jeg kjøpte inn mat for å selge igjen slik at jeg kunne tjene penger for å bruke på barna. For å handle mat måtte man ned til porten av leiren og få tillatelse til å gå over veien der butikken var. I begynnelsen, før det kom butikker i leiren, var det eneste mulighet for å handle.

IS-kvinnen fortalte også om at hun måtte få hjelp til å finne ut av daglige rutiner den aller første tiden i Al Hol-leiren.

- Jeg visste ingenting, og det var heller ikke apotek der inne. For å få medisiner måtte vi komme oss ut av leiren til Hasakah (by fire mil nordøst for Al Hol-leiren, red. anm.). Vi måtte be om hjelp til alt, også fra de som jobbet i butikkene i leirene da det kom.

- Ingen ville hjelpe

Tidligere har Washington Post omtalt grusomme hendelser i den beryktede leiren. I 2019 skal en 14 år gammel jente ha blitt drept inne i leiren fordi hun snakket om å slutte og gå med nikab der inne.

Jenta skal ha hatt omfattende skader i overkroppen, i tillegg hadde hun tre brudd i nakken. Hun døde med øynene oppe, bitende i leppene - som om hun slet med å puste. Washington Post, som vært på besøk i leiren, skrev at det var et drap og ikke en ulykke.

Den norsk-pakistanske IS-kvinnen fortalte mer om en krevende tid i Al Hol-leiren fra vitneboksen, og at hun måtte forhandle med personer i leiren for å få hjelp.

- Det var veldig vanskelig helt i begynnelsen. Da var det ingen som ville hjelpe. De som hadde fått tillatelse til å jobbe i leiren hadde skrevet under på vilkår for å jobbe der. Det endte med at jeg måtte gi fra meg ting for å få hjelp. Også ting jeg ikke hadde lyst å gi.

- Du ga noe av deg selv som du ikke hadde lyst å gi? spurte Aarø.

- Ja.

- Betyr det at du ga noen tjenester?

- Ja.

- Var det nødvendig?

- Det var det, ellers hadde jeg ikke fått noen hjelp. Ellers hadde jeg ikke kommet noen vei.

Les også: Forsvarer nekter innsyn i femåringens helsetilstand

Les også: Folket støtter beslutningen om å hente familie fra Syria

Forsvarerne til IS-kvinnen mener oppholdet i flyktningeleiren er viktig å belyse.

- Vi mener at det hun ofret i Al Hol-leiren kaster et lys over skyldspørsmålet i saken fordi det illustrerer hvordan hun har måttet ofre seg selv for selv for å overleve og for at barna skulle overleve, sier forsvarer Nils Christian Nordhus til Nettavisen.

- Hvorfor er dette viktig for å belyse skyldspørsmålet?

- Fordi det denne saken også handler om er den tvangssituasjonen hun kom i i Syria, som medførte at hun ikke hadde noe annet valg enn å gifte seg med menn og dermed tilby tjenester i ekteskapet. Vi mener det er det samme mønsteret hun måtte følge i Al Hol-leiren som hadde betydning for henne og barnas overlevelse der. Også for hennes muligheter, rent praktisk, å kunne bli evakuert fra leiren.

2019: 30-40 barn med norsk tilknytning

Flyktningleiren, som du kan se et kart over her, skal ifølge Washington Post også ha vært et arnested for radikalisering.

I 2019 var det 20.000 kvinner og 50.000 barn i leiren som ble voktet av 400 kurdiske tropper, under støtte av USA. Norske myndigheter har tidligere anslått, ifølge Amnesty, at mellom 30 og 40 av barna som den gangen var i Al Hol-leiren var «norske eller med tilknytning til Norge».

Den terrortiltalte IS-kvinnen, som vokste opp i Oslo, har nektet straffskyld for anklagene om å ha deltatt terrororganisasjonen Islamsk stat (IS).

Kvinnen begrunner dette med at hun sier hun ble utsatt for omfattende tvang og ikke skal ha hatt mulighet for å trekke seg ut av Syria og returnere til Norge. Det er også kommet frem brutale detaljer om mishandling og dødsfallet til en norsk ettåring i Syria.

I retten, både mandag og tirsdag, forklarte hun om totalt kontrollerende ektemenn, men også at hun har støttet voldelig jihad og halshugginger. Den verste av de tre IS-krigere hun giftet seg med var den beryktede og nå avdøde IS-krigeren Bastian Vasquez fra Skien.

Det såkalte Kalifatet okkuperte områder i Syria og Nord-Irak og nådde sin høyde rundt 2014. Etter at det falt ble IS-kvinnen overført til Al Hol-leiren i mars 2019. Året etter, i januar 2020, ble hun fraktet til Norge etter å ha påberopt helseproblemer for hennes nå seks år gamle sønn.

Regjeringen, som bestod av Høyre, Frp, KrF og Venstre, bistod kvinnen med returen til Norge. IS-kvinnens retur til Norge var årsaken at Frp trakk seg fra regjeringen.

Hun har sittet varetektsfengslet i Norge siden hun kom tilbake, men ble løslatt forrige mandag kveld, noe som fikk Frp til å rase.

Øvre strafferamme for terrordeltakelse er seks års fengsel.

Reklame

Oppdateres daglig: 10 kupp du gjør i dag