Iskaldt strømkutt

Foto: Thor Benjamin Brekken (Mediehuset Nettavisen)

Hafslund skrur av strømmen og en 72-årig mann fryser i hjel. Det kan skje igjen når som helst.

27.01.10 12:54

I romjula - trolig 2. juledag - fryser en eldre mann i hjel i et rekkehus på Bærums Verk.

Mens intetanende naboer feirer jul, krøller mannen seg sammen i en sovepose, iført kjeledress.

Strømmen har vært kuttet i over en måned, og temperaturen inne i boligen har sunket til godt under null.

Slik ender et liv helt unødvendig i et av verdens rikeste land.

Spørsmålet er ikke bare hvem som har skylden, men hva som kan gjøres for at noe lignende aldri skjer igjen.

Strømmen ble avstengt fordi den eldre mannen ikke betalte regningen på 3.057 kroner. I nærmere seks måneder forsøkte Hafslund å komme i dialog med strømkunden, og man var til slutt på døren til mannen uten å få kontakt.

Så skjedde det fatale: Hafslund skrudde av strømmen uten å forsikre seg om at huset virkelig var ubebodd, og ingen fanget opp mannen da temperaturen falt og rekkehuset ble ubeboelig. Årsaken er, ifølge Hafslund, at strømselskapet ikke kan varsle sosialetaten om enkeltkunder hvis man ikke har konkrete opplysninger om at det er snakk om et sosialt tilfelle.

Hafslund-konsernet har 638.000 privatkunder, og selskapet stenger i gjennomsnitt strømmen for 20 strømkunder hver eneste dag. I de aller fleste tilfeller er det udramatisk - hus fraflyttes og kunder betaler ikke regningen. Et strømselskap bruker naturlig nok strømavstenging som et pressmiddel på dårlige betalere. Det er helt legitimt.

Men strøm er ikke en hvilken som helst vare. Fordi mangel på elektrisitet kan være farlig for liv og helse er strømselskapene pålagt helt spesielle regler før de stenger strømmen.

Nettopp strømselskapenes spesielle stilling er også årsaken til at venstresiden i Oslo har kjempet hardnakket for at Oslo kommune skal eie rundt 50 prosent av Hafslund. Det er altså et halvkommunalt selskap med milliardoverskudd som nå er anmeldt av Velferdsalliansen for den fatale strømstengningen i Bærum.

Uansett om kunden ikke betaler regningen, så sier Forbrukerkjøpsloven at stengning likevel ikke kan skje hvis «det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade».

Hafslund er ikke et sosialkontor, men etter at selskapet i går ble politianmeldt må politiet avgjøre om Hafslund gjorde tilstrekkelig for å forsikre seg om at det ikke bodde folk i huset.

Kanskje gjorde ikke Hafslund noe ulovlig. Men i så fall er det en svakhet med regelverket at det kun pålegger strømselskapet å sende skriftlige varsler. Det fungerer sikkert utmerket i 99,9 prosent av tilfellene, men det er den lille promillen som faller utenfor det er viktig å fange opp.

Det er i disse skriftlige varslene at kunden skal få opplyst at man bør gå til sosialtjenesten eller henvende seg til nettselskapet «dersom stengning kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade», som det heter i loven.

Når en 72-åring fryser i hjel i sitt eget hjem har det åpenbart vært et hull i sikkerhetsnettet. Spørsmålet er hva som hindrer at tilsvarende tragedier skjer igjen. Med sykehjemskøer og mer flytting bor stadig flere langt unna nære slektninger. Ikke alle håndterer skriftlige varsler og pengekrav, og det er velkjent at mange stikker hodet i sanden og sender regninger og inkassobrev rett i søppelkurven.

Eldre med næringssorg er et annet kjent fenomen: De blir oversparsomme til tross for at de har penger og kan gradvis gli over i en situasjon hvor de setter seg selv i fare, ved å spise lite, kle seg dårlig eller kutte oppvarming.

Lærdommen etter tragedien på Bærums Verk 2. juledag er at ikke alle klarer å ta vare på seg selv.

Det er riktignok ikke strømselskapenes jobb å være sosialkontor, slik vår kollega i NA24, Are Slettan, påpeker i sin blogg.

Men i et land hvor temperaturen tidvis faller ned mot og under 20 minusgrader bør det gjøres mer enn å sende brev og inkassovarsler før elektrisiteten kuttes. En slik aktsomhet var også årsaken til at Stortinget påla strømselskapene helt spesielle regler da det vedtok Lov om forbrukerkjøp.

Loven pålegger strømselskapene å vurdere om liv og helse er i fare. Selv om det ikke sies i klartekst burde det være et minimum at man kommer i fysisk kontakt med strømkunden - eller forsikrer seg om at vedkommende faktisk har flyttet.

Hafslund bør se på sine rutiner, men lovgiverne på Stortinget bør også vurdere om loven kan skjerpes for å unngå nye dødsfall i sprengkulden.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag