Torsdag 9. desember på kvelden ble den ekstreme islamisten Ubaydullah Hussain orientert om at kriminalomsorgen region nord har avslått søknaden om prøveløslatelse etter å ha sonet 2/3 av fengselsstraffen.

Dette var nesten på dagen seks år etter at han ble pågrepet. 8. desember 2015 ble han formelt siktet for terrorvirksomhet. Gradert informasjon Nettavisen har hatt tilgang til viser at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) startet hemmelig etterforskning mot Hussain allerede 16. september 2014 og holdt ham under konstant overvåking frem til 11. juni året etter.

Her går det i detalj frem hvordan politiet avlyttet og overvåket telefoner, nettaktivitet og spanet på ham fordi de fryktet at han ville reise til Syria og verve seg til den beryktede terrororganisasjonen Islamsk Stat (IS).

Kommunikasjon med flere IS-krigere, både på chat, SMS og telefon, ble godt dokumentert.

Les også: Trusseltiltalt islamist møtte ikke opp til rettssak

PST frarådet løslatelse

Den terrordømte 36-åringen fikk straffen for terrorvirksomhet på ni års fengsel i januar 2018. Dommen ble rettskraftig i september samme år etter at Høyesterett hadde behandlet saken og forkastet anken.

- Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) er blitt orientert om at kriminalomsorgen har avslått Ubaydullah Hussains søknad om prøveløslatelse. PST og NAST har gjort det klart at det etter vår oppfatning ikke burde innvilges prøveløslatelse på 2/3 på grunn av det Hussain er dømt for, bekrefter statsadvokat Frederik Ranke til Nettavisen.

- Vi er tilfreds med at kriminalomsorgen har fattet et vedtak i tråd med vår anbefaling.

Hussain har ved flere ganger tidligere hyllet terrorhandlinger, og oppfordret til terror, men ble endelig frikjent for dette i 2015.

Da Hussain ble hemmelig etterforsket fra 2014 kom PST på sporet av en etnisk norsk mann i slutten av tenårene som ble pågrepet på flyplassen Landvetter i Gøteborg.

Mannen ble i 2017 dømt til fengsel i to år og ti måneder, for å ha forsøkt å verve seg til en terrororganisasjon, i Oslo tingrett i samme sak som Hussain. Han anket ikke dommen.

Les også: Hussain: Derfor kan ta kvinner som slaver i krig

Nettavisen er kjent med at PST frarådet kriminalomsorgen å innvilge prøveløslatelsen til Hussain og skal ha begrunnet dette med sikkerhetshensyn. Nettavisen er også kjent med at det internt i PST har vært diskutert at islamistens omfattende nettverk i Norge fortsatt kan utgjøre en trussel.

- Hussain vil bare leve et stille liv

Nettavisen fikk først opplyst fra personer i fengselet i Bodø at Hussain søkte om prøveløslatelse etter 2/3 soning, men at denne ble avslått.

Disse opplysningene er feil.

Det er ventet at avslaget fra region nord vil bli klaget til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

Den terrordømte islamisten forsvares av stjerneadvokaten John Christian Elden.

- Ubaydullah ønsker bare å leve et stille liv fremover. Han har fått svært positive skussmål fra kriminalomsorgen som har fulgt ham de siste seks årene, og har gjennomført en rekke permisjoner de siste årene. Han er derfor skuffet over at PST har stanset hans prøveløslatelse og kommer til å klage vedtaket, skriver Elden i en SMS til Nettavisen.

- Det er langt utenfor PST og NAST sine oppgaver å mene noe om soning eller prøveløslatelse, bemerker Elden til Nettavisen.

Han unnlater å besvare en rekke spørsmål, deriblant om hvordan Hussain stiller seg til IS og ekstrem og voldelig islamisme i dag.

Det er heller ikke PST som beslutter om Hussain skal prøveløslattes, men de kan komme med en uttalelse med sine synspunkter.

Les også: Hussain tidligere straffedømt for trusler mot journalister

Prøveløslatte islamister har utført terror

I et brev fra kriminalomsorgen Nettavisen har fått tilgang til kommer det tydelig frem at Kriminalomsorgen Nordland, Lavere sikkerhet Bodø, anbefaler at prøveløslatelsen innvilges.

«Innsatte har gjennomført sin soning i Kriminalomsorgen Nordland med utelukkende god oppførsel og væremåte. Han har opptrådt høflig og respektfullt både overfor ansatte i alle ledd og i samvær med andre innsatte.

Vi har ikke hørt eller sett at domfelte har snakket om "rekruttering i sin tro" og har derfor ingen grunn til å mistenke slik aktivitet.»

I brevet fra kriminalomsorgen kommer det også frem at de ikke har grunn til å tro at domfelte har vært i kontakt med personer fra nasjonale eller internasjonale ekstremistiske nettverk under soningen ved overgangsboligen.

«Dette til tross for stor grad av åpenhet og tilgang til telefon og data. Vi har ut fra vår kjennskap til innsatte gjennom samtaler tillit til at innsatte etter den tiden som har gått har et mer voksent og reflektert forhold til sin kriminalitet.

Vi kan ikke se at en soning ut over 2/3 tid vil endre innsattes syn på sin religion og samfunnet for øvrig», heter det videre i brevet.

NAST mener innholdet i brevet ikke endrer deres syn.

- Vår oppfatning er at det Hussain er dømt for, og hans historie, gjør at PST i samråd med NAST tiltrådte at han ikke skulle innvilges prøveløslatelse. Det var kriminalomsorgen region nord enig i. Vi skal huske på at han har rekruttert to personer til IS, hvorav én døde og én ble dømt til lengre fengselsstraff, sier Ranke.

- Han har også bistått reisen til Syria for fem personer hvorav noen av dem døde. At PST kommer med innspill i slike saker i forbindelse med prøveløslatelse er ikke uvanlig. Men dette kan ikke ses på som å utøve press på noen som helst måte, slik Elden sier.

Ranke mener at mangelen på kommunikasjon med andre islamister i «en relativt kort periode» ikke endrer det han er dømt for.

- Derfor har NAST og PST betenkeligheter med tanke på en prøveløslatelse for ham.

- Vi kan vise til dommen fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett hvordan Hussain er beskrevet i omgangen overfor andre. Der blir han beskrevet som en manipulativ person. Men vi kan ikke spekulere i om han har vært manipulativ overfor fengselet han har sonet i.

I tingrettsdommen heter det blant annet:

«Hussains samlede pågang overfor XX (en ung etnisk norsk konvertitt, red. anm.) må bedømmes som tilsiktet psykologisk overtalelse/aktiv tilskyndelse for å få den sårbare XX til å reise til Syria og kjempe som fremmedkriger for ISIL. Sammen med de ulike måtene Hussain tilrettela for reisen, har Hussain forsettlig rekruttert XX til terrororganisasjonen (...).»

PST: - Feil å uttale oss

PSTs kommunikasjonsdirektør, Trond Hugubakken, sier det ikke er naturlig å kommentere enkeltpersoner og vil heller ikke kommentere Eldens påstander om press.

- Det er også feil å uttale oss om informasjonsdelingen mellom oss og kriminalomsorgen, sier han til Nettavisen.

Kriminalomsorgsdirektoratet ønsker ikke å kommentere saksbehandlingen av søknaden til islamisten konkret.

«På generelt grunnlag kan vi si at prøveløslatelse etter 2/3 tid vurderes for alle straffer, også de som er idømt for alvorlige forbrytelser. Deretter gjøres det en helhetsvurdering der det konkluderes med at prøveløslatelse enten innvilges eller ikke innvilges.

Kriminalomsorgen skal særlig legge vekt på domfeltes atferd under gjennomføring av straffen, og om det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden», skriver seniorrådgiver Aleksander Engborg Hagen i en mail til Nettavisen.

Selv om Hussain har fått avslag på søknaden om prøveløslatelse er Nettavisen kjent med at han har fått innvilget flere korte permisjoner. Nettavisen får også opplyst at Hussain skal ha oppfattet at PST var positive til søknaden og at han skal ha formidlet dette til andre ansatte.

I sommer gjorde han en adresseendring fra det som offisielt er adressen til en overgangsbolig i Bodø til en adresse i Oslo. Det er ukjent om dette har noe med søknaden om prøveløslatelse å gjøre.

I forkant av saksbehandlingen i kriminalomsorgen forfattet PST et brev og kom med sine synspunkter. Internt i sikkerhetstjenesten skal det på et tidspunkt ha vært tema at islamistiske ekstremister andre steder i Europa hadde begått terrorhandlinger da de var prøveløslatt. Ett konkret tilfelle som ble tatt opp var knivangrepet på London Bridge i november 2019.

Frykter nettverket til Hussain

Angrepet ble utført av terrordømte Usman Khan som hadde den britiske islamisten Anjem Choudary som mentor. Hussain hadde også tett kontakt med Choudary i mange år og besøkte ham i England.

Choudary har tidligere sonet en dom på fem og et halvt år for å ha oppfordret andre til å støtte IS. Hussain har hatt flere nettmøter med ham også.

- Vi er kjent med at det i noen tilfeller har skjedd, blant annet i Storbritannia, at personer som er prøveløslatt har begått terrorhandlinger i prøvetiden, sier statsadvokat Ranke når Nettavisen tar opp problematikken.

Svarene er gitt før Nettavisen fikk tilgang til brevet fra kriminalomsorgen. Han opplyser tirsdag kveld om at han ikke har mulighet for å kommentere opplysningene fra brevet.

- Er det holdepunkter for at Hussain kan gjøre noe tilsvarende eller medvirke til dette?

- Hussain er dømt for å være tilrettelegger, å være rekruttør og økonomisk støttespiller for IS fra Norge. Han har et bredt kontaktnett både nasjonalt og internasjonalt.

IS drev i mange år propaganda ved å lage videoer av mennesker som ble torturert til døde ved drukning, halshugging, brenning og en rekke andre grusomheter.

- Er Norge tryggere med Hussain i fengsel?

- Det er et betimelig spørsmål. Jeg nøyer meg med å si at vi er tilfreds med vedtaket kriminalomsorgen har fattet, sier Ranke.

I dommen fra Borgarting lagmannsrett går det detaljert frem hvilke IS-krigere Hussain har bistått, flere av dem norske statsborgere, at han hjalp til med overføring av penger og skaffe utstyr til å bruke i strid.

I korrespondanse med en etnisk norsk IS-kriger i Syria går det frem at Hussain også skulle bidra med å sende en kvinne til IS-kontrollerte områder som IS-krigeren kunne gifte seg med.

Hussain kontrollerte også hvilken mediestrategi IS-krigerne skulle forholde seg til, blant annet hva som skulle legges ut på Facebook og når.

Profilert islamist

Hussain var i mange år en av de aller mest profilerte islamistene i Norge og talsperson for den ekstremistiske gruppen Profetens Ummah på Østlandet.

I 2017 viste NRK en dokumentar om ham.

I andre rettssaker har Hussain flere ganger blitt trukket frem som den mest sentrale personen i det islamistiske ekstremistmiljøet i Norge. Statsadvokat Ranke trakk dette frem i rettssaken mot IS-kvinnen som i mai 2021 ble dømt til tre og et halvt års fengsel for terrordeltakelse.

I dommen mot Hussain i lagmannsretten heter det:

«Profetens Ummah og Hussain har for øvrig gitt offentlig støtte til ISIL, kalifatet og fremmedkrigere i andre YouTube-videoer, twittermeldinger, på Facebook og i intervjuer, slik som gjengitt i tingrettens dom. Han har jevnlig hyllet «martyrer» som bidro til å gi fremmedkrigere prestisje og status, noe som virket motiverende for potensielt nye fremmedkrigere.»

PST ville heller ikke si mye før Nettavisen fikk tilgang til brevet fra kriminalomsorgen.

- Vi har ingen kommentarer til denne konkrete saken, vi har hatt en periode hvor flere av de terrordømte som har sittet og sonet fengselsstraffer. Etter hvert blir disse personene løslatt. Da vil det fremdeles være vår jobb å forhindre at noen planlegger eller ønsker å utføre terror. Hvorvidt dette vil bli en utfordring med de som kommer ut fra soning vil tiden vise, sier seniorrådgiver i PST Martin Bernsen til Nettavisen.

- Endres trusselbildet seg når ekstremister fra ulike miljøer løslates?

- Trusselbildet blir fortløpende vurdert.

Sikkerhetstjenesten vil heller ikke si mye om hvilke vurderinger de har gjort da de kom med sine merknader til Hussains søknad.

- Hvilke anbefalinger vi gir til kriminalomsorgen ønsker vi ikke å kommentere.