Av Markus Farstad Andersen, medlem av Senterungdommen og tidligere fylkesleder i Møre og Romsdal Senterungdom
Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.
Tidligere i sommer ble den polske kristenkonservative presidentkandidaten Andrzej Duda gjenvalgt, etter en knepen seier med 51,27 prosent av stemmene fremfor den langt mer liberale Rafal Trzaskowski.
Under Duda sin foregående periode har det kommet en rekke endringer i landet som mange i og utenfor Polens grenser ser på som en skummel politisk utvikling.
1/3 av Polen har blitt såkalte LHBT-frie soner, som skal være fri for homofile, bifile eller transpersoner. Samtidig rapporteres det at mediene i større grad overvåkes av staten og at domstolenes uavhengighet trues.
Les også: En tredel av Polen er nå en LHBT-fri sone - gjør intoleranse offisielt
Andrzej Duda
- Født: 16. mai 1972 i Krakow. (48 år gammel)
- Polens president siden 6. august 2015. Har blant annet erfaring fra EU-parlamentet, fra den polske nasjonalforsamlingen og fra stillingen som statssekretær.
- Advokat med doktorgrad i juss fra Det jagellonske universitet i Krakow.
- Tilhørte det konservative regjeringspartiet PiS (Lov og rettferdighet) fram til han ble valgt, men meldte seg ut av partiet i tråd med polsk tradisjon om at presidenten ikke skal ha noen formell partitilhørighet. Støttes av PiS, som ikke stilte med en egen kandidat i første valgomgang.
- Fikk 43,50 prosent av stemmene i første valgomgang 28. juni.
- Har løftet fram familieverdier og motstand mot homofiles rettigheter i valgkampen. Står for en videreføring av dagens politikk og er ofte på kant med EU. Står sterkt blant eldre velgere og på landsbygda. (©NTB)
Blant de som hyller Duda og Polens politiske retning er mange tilhengere av Resett, Document og HRS. I kommentarene på Resett har du kunnet lese «gratulerer til Polen», «polakkene har skjønt det» og «meget bra for Europa».
Disse kommentarene har mange likes og kommentarfeltet domineres av positiv omtale om Andrzej Duda og hans parti. De få som kommenterer imot blir møtt med usaklig kritikk.
Utenom ideologien er fremgangsmåtene forbausende like. Begge landene bærer preg av en usunn nasjonalisme som misbruker religion for å få makt.
Det virker også som journalistene og skribentene fra disse nettstedene hyller land med lignende utvikling som Polen.
Går i en mer autoritær retning
Ungarn er en nasjon som i løpet av ti år har gått fra å være et liberalt demokrati, til å bli stadig mer autoritært.
Les også: Ungarn trekker seg fra Eurovision: Kaller det en «psykisk skadelig armada av homofili»
6. juli publiserte skribent i Resett, Erling Marthinsen, at han var på middagsbesøk på den ungarske ambassaden sammen med redaktører og skribenter fra Document og HRS.
Under middagen hadde de diskutert hvordan det var å jobbe i alternative medier, og hvordan medier behandler Ungarn.
Les også: Ungarske myndigheter nekter asylsøkere mat
Fakta om Viktor Orbán
* Ungarsk politiker (54). Statsminister fra 1998 til 2002 og siden 2010.
* Utdannet jurist ved Eötvös Loránd-universitetet i Budapest.
* Født 31. mai 1963. Gift, fem barn.
* Startet sin politiske karriere som studentleder i de antikommunistiske demonstrasjonene i 1989.
* Leder for det konservative partiet Fidesz siden 1992.
* Ved valget i 2010 fikk Fidesz to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, noe de hadde fram til 2015, dette ga partiet makt til å få gjennom en ny omstridt ny grunnlov i 2012, som motstanderne mener undergraver demokratiet.
* Orbans regjering har ofte vært i konflikt med EU, som Ungarn har vært del av siden 2004. Ungarn nekter blant annet å ta imot kvoten med flyktninger EU har tildelt dem.
Maktsentralisering og svekkelse av demokratiet
Istedenfor å bruke kristenkonservativ ideologi har Tyrkia brukt en stadig mer radikal variant av islam for å svekke demokratiet og sentralisere makten.
I Tyrkia har de stoppet Pride-parader og falt på demokrati-indekser, samtidig som det blir stadig verre å være en fri journalist i landet. Utenom ideologien er fremgangsmåtene forbausende like. Begge landene bærer preg av en usunn nasjonalisme som misbruker religion for å få makt.
Hadde jeg ikke skrevet at Polen var styrt av en kristenkonservativ-regjering, så kunne mange fort tippet på det var Tyrkia jeg beskrev.
Les også: I Israel danser homofile i gatene. I Iran blir de hengt
Likhetene blir heller ikke mindre ved at både Polen og Tyrkia har truet å trekke seg ut seg ut av Istanbul-konvensjonen, som er en avtale som skal bekjempe vold mot kvinner.
Alternativet er ikke en mer autoritær stat
I likhet med Resett, Document og HRS er også jeg kritisk til EU og motstander av en for liberal innvandringspolitikk.
Jeg har også tidligere kritisert radikal islam og fremmet politikk for å motvirke dette. Likevel mener jeg alternativet ikke er en mer autoritær stat, der makt blir sentralisert og motstandere slått hardt ned på.
Det er tross alt mye av det samme som både EU og radikal islam står for, og som jeg politisk kjemper hardt mot.
Les også: Flertall for lov mot homofobi i Sveits
Jeg vil heller ha et samfunn der beslutninger skal bli tatt så nært folk som mulig. Dette skaper mer demokrati, og sørger for at vi kan påvirke saker som angår oss selv.
- Håper de ser paradokset
Jeg håper derfor Resett, Document og HRS og andre islamkritikere ser paradokset jeg beskriver, og ikke stiller seg bak totalitære regimer i sin islamkritikk.
Vi skal fortsette å kritisere islam, men det skal være basert på saklighet og de motsatte verdiene av det radikal islam står for.