Gå til sidens hovedinnhold

Israel utvider sitt topphemmelige atomanlegg

Israel har startet et større byggeprosjekt ved anlegget som er sentralt i landets topphemmelige atomvåpenprogram.

Byggeprosjektet er på størrelse med en fotballbane og ligger få meter fra det aldrende atomkraftverket utenfor Dimona i Negev-ørkenen, viser satellittbilder.

Det ble først oppdaget 18. februar av International Panel on Fissile Materials ved Princeton-universitetet i USA, som betegner det som «en betydelig ny konstruksjon».

Dimona-anlegget inneholder fra før store underjordiske laboratorier som gjenvinner atombrensel til bruk i Israels atomvåpenprogram.

Det er ikke kjent hva det nye anlegget skal brukes til, og den israelske regjeringen har ikke villet svare på spørsmål om det.

Les også: Amerikansk admiral: - En reell mulighet for atomkrig

Aldri offisielt bekreftet

Israel har aldri offisielt bekreftet at landet har atomvåpen, men det har vært kjent lenge.

Norge solgte i 1959 i all hemmelighet 20 tonn tungtvann til bruk i den franskbygde atomreaktoren i Dimona-anlegget, en avtale som først ble avdekket av forskeren Sverre Lodgaard 30 år senere.

Salget fant sted til tross for mistanke om at atomreaktoren var et dekke for å utvikle atomvåpen, noe amerikansk etterretning konkluderte med alt i 1961. Israelske myndigheter hevdet på sin side lenge at Dimona-anlegget var en tekstilfabrikk.

For å sikre seg amerikansk militærhjelp, blant annet kampfly, lovet Israel på slutten av 1960-tallet at de «ikke vil være de første til å introdusere atomvåpen i Midtøsten» , en formulering israelske ledere har brukt i alle år siden.

Les også: Israel-debatten: NRK må slutte å oppføre seg som en billig nærradio

Peres innrømmet

Amerikanerne valgte først å tolke dette som om Israel ikke ville være de første til å anskaffe atomvåpen, mens israelske myndigheter mener at de ikke vil være de første til å bruke slike våpen i Midtøsten.

Tidligere statsminister og president Shimon Peres var sentral i oppbyggingen av det israelske atomvåpenprogrammet og innrømmet i 1998 langt på vei at landet har atomvåpen.

– Vi har bygd opp en atommulighet, ikke for å få et Hiroshima, men for å få et Oslo, sa han med henvisning til den japanske byen der USA slapp verdens første atombombe under andre verdenskrig, og den såkalte Oslo-avtalen mellom Israel og palestinerne.

Les også: NRK erkjenner brudd på god presseskikk etter Israel-tirade

Vanunu

Etter at den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu fortalte The Sunday Times om det israelske atomvåpenprogrammet tolv år tidligere, har det aldri hersket tvil om at Israel har atomvåpen.

Vanunu ble senere kidnappet av israelsk etterretning i London og smuglet tilbake til Israel, der han ble dømt til 18 års fengsel. Han ble løslatt i 2014, men nektes fortsatt å forlate Israel og snakke med journalister.

Eksperter anslår i dag at landet har minst 90 kjernefysiske stridshoder i sitt arsenal, samt høyanriket materiale til ytterligere 200.

Israel, som aldri har sluttet seg til ikkespredningsavtalen for atomvåpen (NPT), har også missiler og bomber som kan utstyres med slike stridshoder, samt fly og ubåter som kan levere dem.

Les også: Forsker: 2020 er året for å bekymre seg for atomvåpen

Ikke de første

Israels statsminister Benjamin Netanyahu anklager rett som det er Iran for å ville utvikle atomvåpen, men har til tross for internasjonale krav aldri sluppet inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) inn på de israelske anleggene.

Iran anklager verdenssamfunnets bekymring for at Iran skal utvikle atomvåpen, noe landet fastholder at de ikke akter å gjøre, for hykleri, all den tid Israel nekter å spille med åpne kort om sine atomvåpen.

– Israel må legge kortene på bordet og si hva som foregår på det hemmelige atomvåpenanlegget de har, sier Daryl G. Kimball, som leder Arms Control Association i Washington.

Gammel reaktor

Eksperter er usikre på hva utvidelsen av Dimona-anlegget innebærer, men utelukker ikke at den skyldes bekymring over sikkerheten ved den snart 60 år gamle tungtvannsreaktoren.

Innbyggerne i byen Dimona har tidligere fått utdelt jodtabletter til bruk ved eventuelle radioaktive utslipp fra anlegget.

– Jeg tror den israelske regjeringen er opptatt av å opprettholde landets atomkapasitet, sier Avner Cohen, som er professor i nedrustningsstudier ved Middlebury Institute of International Studies at Monterey i Vermont i USA.

Oppgradere stridshoder

– Dersom det virkelig nærmer seg stenging av Dimona-reaktoren, noe jeg tror er tilfelle, må man forvente at Israel vil sørge for at enkelte funksjoner ved reaktoren vil bli erstattet, sier Cohen, som har skrevet flere bøker om det israelske atomvåpenprogrammet.

Kimball tror Israel ønsker å produsere mer tritium, et radioaktivt biprodukt med relativt kort halveringstid, som kan benyttes for å øke sprengkraften i kjernefysiske stridshoder.

Landet ønsker kanskje også mer plutonium «for å kunne bytte ut eller forlenge levetiden til stridshoder som alt er å finne i det israelske atomarsenalet», sier han.

Overrasket

Valerie Lincy, som leder Wisconsin Project on Nuclear Arms Control i Washington, er overrasket over at Israel så åpent har startet utvidelse av Dimona-anlegget.

– Her snakker vi om et land som er godt kjent med hva satellitter kan ta bilde av, og med hvordan atomanlegg overvåkes, sier Lincy.

– I Israel fins det bare ett slikt atomanlegg å overvåke, så man skulle tro at alt de ønsker å holde under radaren, går under radaren, sier hun.

– Dersom du er Israel og skal gjennomføre et større byggeprosjekt ved Dimona, så vil det tiltrekke oppmerksomhet. Sannsynligvis er det også da du vil rope høyest opp om iranerne, sier professor Jeffrey Lewis ved Middlebury Institute of International Studies at Monterey.

(©NTB)

Reklame

NÅ: Enormt salg på alt du trenger til løping