RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Israel velger ny regjering

Dorit Ben Zakai og hennes venn Zahava snakker med Nettavisen i Israel.
Dorit Ben Zakai og hennes venn Zahava snakker med Nettavisen i Israel. Foto: Roger Hercz (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Israelere strømmer nå til valgurnene for å velge ny regjering og statsminister. Og ingenting er på noen måte avgjort.

JERUSALEM (Nettavisen): Valget i Israel i år blir beskrevet som et av de viktigste i landets historie. I dag vil blant annet fredsprosessens framtid bli bestemt.

Dorit Ben Zakai er en av Israels over fem millioner stemmeberettigede. Hun har akkurat vært innom valglokalet i Jerusalem, og håper nå at landet vil gå inn på en ny kurs.

- Jeg stemte på Bougi, sier den 30-år gamle fysioterapeuten til Nettavisen.

Bougi er kallenavnet til Yitzhak Herzog, utfordreren som forsøker å sende statsminister Benjamin Netanyahu hjem.

Dorit er nå allerede ute og handler i et kjøpesenter i Jerusalem, men hun er fullt overbevist om at Israel går mot et «høyst nødvendig regjeringsskifte».

«En folkeavstemming»
På mange måter er valget i Israel i år en folkeavstemming om Netanyahu, som har styrt landet i de siste seks årene. Yitzhak «Bougi» Herzog, på sin side, leder den såkalte Sionistalliansen, en sentrum-venstre allianse som inkluderer blant annet Arbeiderpartiet. Men i alt er det 25 partier å velge mellom, og alternativene er mange.

Les mer:Håper på palestinsk innflytelse i Israel

- Jeg stemte på Kahlon, sier Dorits venn 34-årige venn Zahava, og drar henne i armen. Verken Netanyahus Likud-parti eller Sionistbevegelsen er ventet å få flertall alene, og dermed kan nettopp Moshe Kahlon, som leder et nytt parti kalt Kulanu, komme i vippeposisjon. Og slik kan Kahlon komme til å avgjøre hvem det er som blir Israels neste statsminister.

På kjøpesenteret i Jerusalem har Zahava og Dorit akkurat kommet ut av en klesbutikk.

- Vi lever kanskje i et demokrati, men dette er også det 21. århundre, og det er her inne de store valgene tas, sier hun og ler. Og peker på klærne inne i butikken.

Alternativene
Kanskje har hun rett, men parlamentsvalget i Israel i år ansees som viktig ettersom velgerne denne gangen har to relativt klare politiske alternativ foran seg.

Den 65-år gamle Netanyahu, på høyresiden, har alliert seg med de nasjonalistiske kreftene i landet, og fremmer en politikk, sier analytikere i landet, basert på frykt – frykt for Iran, frykt for palestinere og frykt for fremmede.

Yitzhak Herzog avleverer sin stemme.

Yitzhak Herzog, 54, er på den andre siden et relativt uskrevet blad i politikken, og har til nå kun hatt juniorposisjoner i en tidligere Arbeiderpartiregjering. Han er sønn av tidligere president Haim Herzog og slektning av Israels legendariske utenriksminister Abba Eban.

Herzog har sagt at han vil gjenstarte fredsforhandlingene med palestinerne. Han har også sagt at han vil fikse det i dag dårlige forholdet til USA. Et annet av hans sentrale valgløfter er å ta seg av de store klasseskillene i Israel, noe som bare har vokst under årene med Netanyahu. Men kanskje det mest fremtredende er på det personlige nivået, der Netanyahu er pessimistisk, er Herzog optimistisk, og der statsministeren tilbyr frykt, tilbyr utfordreren håp.

Uforutsigbart
Men valget er langt i fra noe lett løp for noen av kandidatene eller partiene. Israelsk politikk er også kronisk uforutsigbar, og opp til 15 prosent av velgerne vil først bestemme seg når de er inn i valglokalet. Og disse 15 prosentene er i seg selv nok til å avgjøre hele valgresultatet.

36-år gamle Ariel er en entreprenør, og et godt eksempel på hvor uforutsigbare israelske valg er blitt. Han var også den mest originale velgeren vi møtte i Jerusalem i dag. Ariel sier han tilhører den nasjonalistiske høyresiden i Israel, og støtter partiet kalt «Et jødisk hjem», som blant annet er alliert med bosetterne på den okkuperte Vestbredden. Likevel stemte denne nasjonalisten for motparten, Herzog og Arbeiderpartiet.

Fakta: Fakta om valget i Israel

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Statsminister Benjamin Netanyahu skrev ut nyvalg etter en intern strid i regjeringen, der to av koalisjonspartiene ble kastet ut.
* To blokker kjemper om regjeringsmakten. Begge er avhengige av støtte fra flere andre partier for å få de 60 mandatene som trengs for å danne regjering.
* Netanyahus høyreparti Likud og utenriksminister Avigdor Liebermans ytterliggående høyreparti Yisrael Beiteinu sitter i dag i regjering, sammen med to ministre fra ultranasjonalistiske Jødisk hjem.
* Mot Netanyahus blokk står Sionistunionen, en valgallianse av det israelske arbeiderpartiet, som ledes av Yitzhak Herzog, og partiet Hatnuah ledet av tidligere utenriksminister Tzipi Livni.
* Rundt 30 partier stiller til valg, men over halvparten vil havne under sperregrensen på 3,25 prosent.
(@NTB)

- Årsaken er enkel. Jeg vil ikke at Israel skal avstå mer land til palestinerne, forklarer han. Ariel er høy, tynn, og nekter å gi sitt etternavn. Men han fortsetter:

- Hvis vi får en høyrekoalisjon under Netanyahu, vil Israel komme under gedigent press fra verdenssamfunnet om å avstå land. Men ingen vil presse kosedyret Herzog, og uansett vil han ikke greie noen ting, sier Meiri. Og ler høylytt.

Selv om valgresultatet selvfølgelig ennå ikke er kjent, er det forventet, basert på opinionsundersøkelsene, at Netanyahu blir alvorlig svekket.

Han kan ennå forbli statsminister, hvis høyresiden som sådan beholder flertallet eller hvis han inngår en koalisjon med Herzog, noe som heller ikke er utelukket. For Herzog vil det derimot bli langt vanskeligere å danne en regjeringskoalisjon, for han vil måtte alliere seg med både et anti-religiøst parti og en rekke religiøse partier for å kunne få flertallet bak seg i parlamentet.

Svekket
Men det var ikke dette Netanyahu drømte om da han for litt over tre måneder siden skrev ut nyvalg. Han var da overbevist om at han hadde valgseieren i lomma, og at han lett ville få nye fire år ved makten. Men det han ikke visste, og som kun er blitt klart de siste ukene, er at store deler av den israelske befolkningen er blitt lei av hans styre. Alvorlig lei. Og ønsker noe nytt. Men spørsmålet er om denne misnøyen er bred nok til å velte ham.

Israels statsminister Benjamin Netanyah trodde han skulle vinne valget lett, men det var én ting han ikke visste. 

Men Netanyahu er likevel klart under press og på defensiven. Etter at han stemte i Jerusalem i dag morges, ble han intervjuet på Israels Kanal 10, der han ble regelrett tynt av journalistene. Han ble blant annet bedt om å forklare sitt utsagn der han nå lover at noen palestinsk stat aldri vil bli opprettet hvis han vinner valget.

Netanyahu hadde dagen før sagt at en palestinsk stat ville bli en trussel mot Israel ettersom Midtøsten nå har forandret seg, og elementer fra Hamas og Den islamske staten raskt ville overta makten i denne palestinske staten og dermed true Israels befolkningssentra, som Tel Aviv.

«Så hva ønsker du, en enstatsløsning?» spurte intervjueren på Kanal 10 aggressivt. Netanyahu fikk knapt svare, før han så ble bombardert med nye spørsmål. «Ønsker du at okkupasjonen skal vare evig?» Netanyahu ble etter hvert klart utålmodig, og da han ble spurt «hva er det du vil», sa statsministeren sint «Jeg vet ikke. Jeg vil bare ivareta vår sikkerhet». Men dette «jeg vet ikke» er kanskje Netanyahus svakeste punkt. Han har nemlig ennå ikke greid å gi folket noe nytt alternativ, noe håp.

Valglokalene stenger klokken ni i kveld norsk tid, og da vil fjernsynskanalene også komme med sine valgdagsprognoser. Men ennå vil det trolig gå opp til flere dager før det blir klart hvem den neste statsministeren blir - etter at de ventede koalisjonsforhandlingene er over.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere