Justisdepartementet bekrefter informasjonen til Nettavisen.
De har også lagt ut en pressemelding på departementets nettsider:
«Justis- og beredskapsdepartementet mottok 31. juli 2019 formell begjæring fra Italia om utlevering av Najmuddin Faraj Ahmad, alias mulla Krekar.
Utleveringsbegjæringen er unntatt offentlighet etter offentleglova § 24 annet ledd annet punktum.
Begjæringen er vurdert av departementet, jf. utleveringsloven § 13, og er på vanlig måte oversendt Riksadvokaten for videre behandling.»
Krekars faste forsvarer i en årrekke, Brynjar Meling, har hele tiden ment at utleveringen av Krekar er politisk motivert. Spesielt med Fremskrittspartiet (Frp) i regjering. Foran 2013 gikk de til valg på å få Krekar ut av Norge.
- Jeg har ikke mottatt noen begjæring fra noen. Jeg registrerer at for myndighetene var det viktigere å melde dette til media enn til siktede og hans forsvarer. Så får de som mener at dette ikke er politikk tolke det som de vil, skriver Meling i en SMS til Nettavisen.
- Vanlig saksgang ville vært å varsle siktede først.
Bakgrunn: Her er terrortiltalen mot Krekar
Dømt til 12 års fengsel
Mandag 15. juli ble Krekar dømt til 12 års fengsel av en domstol i Italia for terrorplanlegging. Italiensk politi mener Krekar har vært leder for Rawti Shax, som skal være et terrornettverk.
Krekar har hele tiden nektet straffskyld, og har anket dommen.
Les også: Folkets brev til Anundsen: - Får du ut Krekar, blir det flaggdag
Samme dag, sent på kvelden, ble Krekar oppsøkt av politibetjenter på sin bolig i Oslo, og pågrepet. Pågripelsen ble filmet og lagt ut på Youtube. I videoen roper Krekar «only islam. Islam kommer til dere!», idet han blir fraktet inn i en ventende politibil.
Pågripelsen skjedde i påvente av at italienske myndigheter skulle begjære ham utlevert fra Norge. Onsdag 17. juli ble Krekar varetektsfengslet i fire uker med begrunnelse i unndragelsesfare, fordi PST fryktet at han skulle gå under jorden.
Etter at terrordommen i Italia var klar, tordnet Krekars faste forsvarer, Brynjar Meling, mot de italienske domstolene, rettsprosessen og justisminister Jøran Kallmyr (Frp).
- Dommen er et falsum. Uten hold i de bevisene som vi fikk fremlagt under utleveringssaken. Krekar har heller ikke hatt noen reell mulighet til å forklare seg, eller fått snakket med advokaten sin, på tross av tilbud om å dekke kostnadene for advokaten med å reise her til Norge, skrev Meling i en SMS til Nettavisen.
Her kan du tipse Nettavisens journalist på mail, eller ring 02060. Vi kan legge til rette for kryptert kommunikasjon dersom ønskelig.
Den italienske rettsprosessen mot Krekar
* 12. november 2015 ble Najmuddin Faraj Ahmad (63), kjent som mulla Krekar, pågrepet i Norge som en av en rekke menn i flere land i Europa. Pågripelsene inngikk i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.
* Italienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax med tilknytning til Den islamske staten (IS). Italiensk politi mener Krekar var lederen for 16 andre kurdiske irakere og kosovoalbanere som alle ble pågrepet under aksjonen, ifølge NRK.
* Mandag 13. mars 2017 skulle en terrorrettssak mot seks av de tiltalte i den italienske etterforskningen starte i byen Bolzano. Samme dag besluttet domstolen å utsette rettssaken til 23. og 24. oktober samme år. Dette var fordi retten har fått tilgang til flere avlyttinger som måtte oversettes fra kurdisk, ifølge nyhetsbyrået ANSA.
* Verken Krekar eller de to andre tiltalte i Norge, en 39 år gammel norskiraker bosatt i Fredrikstad og en 43 år gammel iraker bosatt i Drammen, ville reise til Italia for å delta i rettssaken.
* Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett fastslo i fjor at Krekar og 43-åringen kunne utleveres til Italia, og Høyesterett forkastet anken over avgjørelsen. 30. november i fjor ble det imidlertid kjent at Italia hadde trukket tilbake begjæringen om utlevering. 39-åringen er norsk statsborger og kan ikke utleveres.
* 23. oktober 2017 ble det kjent at rettssaken i Italia er utsatt på nytt. Ny oppstart ble satt til januar 2018.
* 15. januar 2018 ble rettssaken nok en gang utsatt. Det samme skjedde 30. mai og 9. oktober.
* 5. november 2018 ba mulla Krekar om å få reisedokumenter for å delta i rettssaken i Italia, og 6. desember ble det kjent at den norske regjeringen vil gi ham dette.
* Etter planen skulle rettssaken starte opp igjen 10. desember. Kvelden før opplyste imidlertid Krekars advokat Brynjar Meling at klienten ikke hadde mottatt noen papirer som gjør ham i stand til å reise.
* 10. desember ble saken nok en gang utsatt – denne gangen til 4. februar. Da ble imidlertid saken på nytt utsatt ettersom Krekar ikke møtte. Han var gitt de nødvendige reisedokumenter, men ettersom regjeringen ikke kunne garantere ham returreise til Norge etter avgitt vitnemål, nektet han å reise.
* 15. juli 2019 legger aktor ned påstand om ti års fengsel for Krekar. Samme dag ble han dømt til 12 års fengsel.
* Dommen ble anket umiddelbart.
* I samme sak som Krekar ble fem andre menn dømt til lange fengselsstraffer:
- En norsk statsborger, bosatt i Østfold, dømt til ni års fengsel.
- En irakisk kurder, med norsk statsborgerskap, bosatt i Drammen, fikk 7,5 års fengsel.
- Krekars svigersønn, som har norsk oppholdstillatelse, og er registrert boende i England, fikk 7,5 års fengsel.
- En Krekar-sympatisør, domfelt som IS-medlem i England, fikk 9 års fengsel, ifølge TV 2.
- Et tidligere medlem av Ansar al-Islam, av FN listet som terrororganisasjon, bosatt i England, fikk 7,5 års fengsel, ifølge TV 2.
* Justisdepartementet mottok utleveringsbegjæringen på Krekar fra italienske myndigheter 31. juli 2019.
Kilde: NTB, Nettavisen og TV 2.
Her er Krekar med nå terrordømt mann utenfor Stortinget i Oslo sentrum
Avgjørelsen er anket til Borgarting lagmannsrett av Krekars faste forsvarer Brynjar Meling.
Da Krekar ble fremstilt for varetektsfengsling forrige uke, forklarte han i retten at Rawti Shax ikke er en terrororganisasjon.
- Det er en ideologisk organisasjon, og jeg er som en ideologisk politiker. Jeg ønsker en forandring i Irak, og at Kurdistan skal være et eget land. For å kunne forandre samfunnet trenger jeg tre pilarer:
- En fremtidsplan, og fremtidsrettede utsikter.
- En gruppe som tar seg av planen.
- En bevegelse som gruppen kan få til å gjennomføre planen.
- Tanken med Rawti Shax har vært å opprette en kurdisk gruppe. Det har ikke med noe terror å gjøre.
Les også: Krekar kan bli værende i Norge til 2022
Italiensk politi beskylder blant annet Krekar for:
- å vedta operative strategier, peke ut mål og godkjenne alle initiativene i Rawti Shax.
- å styre media- og kommunikasjonsstrategien.
- å ha pekt ut og godkjent finansieringskilder og pengebruken til Rawti Shax.
- å ha planlagt hemmelige operasjoner med formål å skade kurdiske regjeringsrepresentanter, som skulle bli kidnappet og utpresset for å få informasjon.
Krystallklar justisminister: - Forlater Krekar Norge, så får han aldri komme tilbake
Dømt terrorist på hjemmebesøk hos Krekar
I etterforskningsdokumenter Nettavisen har tilgang til, kommer det frem at italiensk politi mener at Krekar skal ha oppfordret medlemmer av den påståtte terrorgruppen om å komme til Norge i 2012. Dette kommer frem i en avlyttet samtale mellom Abdul Rahman Nauroz og en nå terrordømt iraker med norsk statsborgerskap, bosatt i Østfold.
Nauroz skal ifølge italiensk politi ha vært en av Krekars nøkkelpersoner i terrornettverket, og i mai 2016 ble han dømt til seks års fengsel i saken.
I 2012 var Nauroz i Oslo der han deltok i en demonstrasjon mot koranbrenning, hvor Krekar gikk i spissen. Under Norge-oppholdet besøkte han Krekar hjemme hos ham i Oslo. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde Nauroz under oppsikt da han var i Norge.
- Rollen til Nauroz er meget interessant, men hvorfor han kom til Norge vet ikke jeg. Men han var hvert fall ikke invitert av Krekar, understreket Meling til Nettavisen forrige helg.
- Han inviterte seg selv til Krekar. At Nauroz også var avbildet med min klient i forbindelse med demonstrasjonen var ikke Krekar kjent med før det ble tema i den forrige saken der Italia begjærte Krekar utlevert.
Den terrordømte irakeren med norsk statsborgerskap, bosatt i Østfold, ble dømt til ni års fengsel for terrorplanlegging. En norsk statsborger på 46 år, bosatt i Drammen, ble dømt til syv og et halvt års fengsel for terrorplanlegging.
Italiensk politi har ikke begjært utlevering for de to norske statsborgerne. Norge utleverer uansett ikke egne borgere.
Begge de norske statsborgerne har hele tiden nektet straffskyld og har varslet at de vil anke dommen fra Italia.
I midten av juli presenterte Nettavisen nyheten om at 46-åringen fikk sitt norske statsborgerskap selv om han var tiltalt for terror i Italia. Dette skapte sterke reaksjoner. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) var blant dem som reagerte. Dagen etter at nyheten sprakk ba han Utlendingsdirektoratet (UDI) om en redegjørelse.
Frp: - Sterkt ønske å få Krekar ut
I redegjørelsen kom det frem at 46-åringen ga uriktig informasjon på søknadsskjemaet. Han krysset blant annet for «nei» på spørsmål om han var under etterforskning. Han risikerer nå å miste sitt norske statsborgerskap.
Foran stortingsvalget 2013 gikk Frp til valg på å få Krekar ut av Norge. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen har tidligere tatt til orde for å bryte menneskerettighetene, om det er det som skal til, noe som fikk nestleder i Arbeiderpartiet (Ap), Hadia Tajik, til å reagere.
Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) lovet i et intervju med Nettavisen i januar 2018 at han skulle sørge for at Krekar ble kastet ut av Norge, dersom han ble dømt for terror i Italia. Krekar ble utvist fra Norge i 2003, en avgjørelse som fikk effekt i 2007, etter å ha vært behandlet i Høyesterett.
Les også: Frp-topp hadde hemmelig Krekar-møte med Italia
- På hvilken måte er Frp tjent med at Krekar blir sendt ut fra Norge?
- Som justisminister ønsker jeg ikke å kommentere den type spørsmål. Som statsråd har jeg en forvaltningsrolle, og departementet kommer inn på et senere tidspunkt i saken. Vi skal ikke ta stilling til noe før vi skal foreta den endelige avgjørelsen om en utlevering, dersom dette blir aktuelt, sa justisminister Jøran Kallmyr til Nettavisen i midten av juli.
Kallmyr: - Loven er lik for alle
- Men du er Frp-politiker, et parti som gikk til valg på å få Krekar ut av Norge før dere gikk inn i regjering.
- Frp har gått til valg på at vi skal forsvare Grunnloven. Det vil være i strid med den å sende Krekar til et land som gjennomfører dødsstraff. Det har ikke vært mulig for Norge eller Frp å sende Krekar til Irak, selv om det har vært et sterkt ønske. Grunnloven er altfor viktig til at man skal bryte den for en person som Krekar.
Les også: Krekar kan få tusenvis av kroner i erstatning
Det er tingretten som i første omgang vurderer om utleveringsbegjæringen skal tas til følge. Dersom tingretten finner at vilkårene for utlevering er tilstede, kan Krekar anke kjennelsen til lagmannsretten og eventuelt til Høyesterett. Da blir det de ulike rettsinstansene som på selvstendig grunnlag vurderer om vilkårene er oppfylt for en utlevering, uavhengig av hva påtalemyndigheten mener.
Dersom domstolene til slutt kommer til at vilkårene for utlevering er tilstede, så returneres saken via Riksadvokaten, til Justis- og beredskapsdepartementet, som vil fatte vedtak om utlevering skal finne sted.
Justisdepartementet plikter å vurdere saken på selvstendig grunnlag, og ta hensyn til de internasjonale forpliktelser Norge har. Dersom departementet fatter vedtak om utlevering, kan dette påklages til Kongen i statsråd. Denne prosessen er den samme i alle utleveringssaker.
For at Krekar skal sendes ut av landet er det ifølge Kallmyr ikke påkrevd at det foreligger en rettskraftig dom i Italia.
- For meg er dette en sak om en utlending som har fått en dom i utlandet. Vi følger helt normale prosedyrer. For at en begjæring om utlevering skal vurderes må det først komme en formell begjæring til Justisdepartementet, fra italienske myndigheter. Men dette er normalt ren formalia, og det blir ikke en politisk behandling. Departementet sender så saken til påtalemyndigheten, og påtalemyndigheten fremmer begjæringen for domstolen, dersom utlendingen motsetter seg en utlevering, sa Kallmyr til Nettavisen i juli.
- Loven er lik for alle. Og alle kan bruke de rettsmidlene vi har i Norge, forsikrer Kallmyr.
Italia vil også sende Krekar ut
Det var 12. november 2015 at Krekar ble pågrepet i Kongsvinger fengsel. Han var en av en rekke menn i flere land i Europa som ble pågrepet i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.
De to norske statsborgerne ble også pågrepet i aksjonen.
Krekar har nektet å reise til Italia for å forklare seg for politiet og i retten, blant annet fordi han ikke har fått forsikringer fra norske myndigheter om at han for returnere til Norge.
Retten i Italia har også nektet Krekar å avgi forklaring over videolink fra Oslo tingrett.
NRK har tidligere meldt at Italia vil sende Krekar ut av landet, etter han har sonet terrordommen, dersom denne blir rettskraftig.