*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Ja, hvordan våger vi?

 

Greta Thunberg, for tiden verdens mest kjente klima- og miljøforkjemper, leder an i en protestaksjon i New York for noen få dager siden. Den unge jenta har blitt utsatt for mye kritikk og fått mye ufortjent pepper fra kritikere som tenderer til å snakke om person og ikke sak. Foto: Drew Angerer (Getty Images/AFP)

Klimadebatten er blitt et verdensmesterskap i å avlede, distrahere og snakke om noe annet enn det som er saken: kan menneskets livsvilkår på jorda reddes, og i så fall hvordan?

Av Steinar Ulrichsen, ansvarlig redaktør/daglig leder i Sandefjords Blad

Miljøaktivisten Greta Thunberg (16) holdt på imponerende vis en følelsestung appell til verdens ledere om den viktigste saken dette århundre, der hun helt betimelig dirret av raseri. For hva slags verden er det vi etterlater oss til den oppvoksende slekt? Hva slags livsbetingelser vil de ha?

Hvordan våger vi å etterlate jorda i denne tilstanden til våre barn?

Men i stedet for en diskusjon om hvordan vi kan redusere utslipp av klimagasser, og kanskje redde verden fra en overoppheting som alt er i gang, får vi en diskusjon om Greta Thunbergs mor.

Har hun ikke vært litt hensynsløs mot sin egen datter i boken hun nylig har gitt ut?

I stedet for en diskusjon om hvordan vi kan redusere forurensningen, som ifølge Verdens Helseorganisasjon er den største trusselen mot folkehelsa, får vi en diskusjon om hvorvidt den amerikanske presidenten Donald Trump etterpå fornærmet Thunberg på twitter eller ikke.

I stedet for en diskusjon om hvordan vi kan stanse den største masseutryddelsen av dyrearter noen sinne, får vi en diskusjon om hvorvidt Thunberg burde ha tatt fly eller seilbåt for å komme til USA.

Og mens det hele pågår brennes det ned regnskog verden over - i et tempo verden aldri før har sett. Hver dag forsvinner det dyrearter i et forrykende tempo. Ivar Myklebust (direktør i Artsdatabanken) og Hans K. Stenøien (professor ved NTNU-Vitenskapsmuseet) mener « at Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig, og at, dette kan ha dramatiske konsekvenser for naturens evne til å forsyne menneskeheten med livsnødvendige goder og tjenester», i en kronikk på forskning.no.

De er ikke de eneste som peker på denne alvorlige trusselen, der vi mennesker er i ferd med å påføre oss selv - og den verden vi bor i - ubotelig skade.

Er det miljøhysteri å peke på alle disse tingene? Ja, muligens.

Men det er slettes ikke feil. Dessverre.

Likevel er vi ikke bedre stilt i Sandefjord. Hvem har vel glemt diskusjonen vi fikk her i kommunen etter barnas klimastreik tidligere i år? Jo, barna hadde satt fra seg skiltene sine på en uordentlig måte utenfor rådhuset. Kan hende i et mislykket forsøk på å minne våre egne ledere om hvilket ufattelig ansvar de har. Det er nå det gjelder å handle. Det fins ingen annen planet å flytte til når alt går galt her.

Ja, så var det de som kunne peke på at barn også forurenser. De skal jo bli kjørt på trening. Vil ikke de også forbruke. Er ikke det også forurensende?

Så sitter vi igjen med dette siste spørsmålet som har dukket opp i dag: Er det rett å la Greta Thunberg bli et ikon for miljøkampen? Så hun ikke litt sliten ut?

Men hva har egentlig det med saken å gjøre?

Kan det rett og slett være slik at vi ikke våger å lytte?

Innlegget ble først publisert i Sandefjords Blad. Nettavisen har tillatelse til å gjengi det.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.