Etter fem og et halvt år ved makten takker New Zealands statsminister Jacinda Ardern (37) for seg. Chris Hipkins (44) er valgt til ny leder i partiet Labour og tar over som statsminister.

– Jeg må innrømme at jeg sov godt for første gang på en lang stund i natt, uttalte Ardern til pressen etter kunngjøringen.

– Men det er fortsatt blandede følelser, la hun til.

Arderns ettermæle vil preges av krisene hun ledet landet gjennom – og av heltestatusen hun fikk verden over.

– Politikere er mennesker. Vi gir alt det vi kan, så lenge vi makter, og så tar det slutt. Og for meg har det tatt slutt, sa en tydelig preget Jacinda Ardern da hun overraskende meldte at hun ville gå av som statsminister.

Ardern ble valgt til jobben i 2017 da hun var 37 år gammel, og ble landets yngste statsminister siden 1856. Hun ble også da verdens yngste kvinnelige regjeringssjef.

Siden har hun ledet New Zealands 5 millioner innbyggere gjennom landets verste terrorangrep noensinne, et dødelig vulkanutbrudd og koronapandemien.

– Dette har vært de mest givende fem og et halvt årene av livet mitt. Men det har vært utfordrende. Jeg vet hva denne jobben krever, og jeg vet at jeg ikke lenger har nok på tanken til å yte den rettferdighet. Så enkelt er det, sa Ardern.

Terrorangrep

Hun hadde bare vært statsminister i knappe 18 måneder da en høyreekstrem mann åpnet ild i to moskeer i Christchurch og drepte 51 personer og såret ytterligere 40 personer.

Arderns medfølende og behendige reaksjon på terrorangrepet definerte den karismatiske sentrum-venstre-politikerens omdømme verden over. Da hun tok på seg et hodesjal og trøstet ofrenes familier etter angrepet, ga det gjenklang globalt.

Senere beskrev hun det som en spontan gest av respekt for New Zealands muslimske samfunn.

Ardern ble også hyllet for å ta politisk grep etter angrepet, og fikk raskt på plass nye våpenlover og la press i sosiale medier-giganter til å ta hatytringer på alvor.

Streng koronapolitikk

Mindre enn ni måneder etter terrorangrepet i Christchurch, ble New Zealand på ny rammet av en tragedie da 22 personer omkom i vulkanutbruddet på Whaakari.

Siden banket koronapandemien på døren, og Ardern møtte på ny verdensomspennende hyllest for sin håndtering. Grensene til New Zealand ble stengt, noe som holdt smittetallene svært lave lenge.

Folket på New Zealand ga henne en ny periode som statsminister i 2020, da partiet hennes Labour vant i et valgskred. I valgkampen la partiet tung vekt på hvordan de hadde håndtert nettopp koronapandemien. Siden har også livet på New Zealand gått tilbake til normalen etter en rekke strenge nedstenginger.

Motbør

Men Ardern har ikke vært utelukkende populær i hjemlandet. De omfattende koronatiltakene møtte motstand, og siden førte krav til vaksinering til en tre uker lang protestaksjon utenfor nasjonalforsamlingen i Wellington.

Ardern og hennes regjering har også fått kritikk for å ha hatt nok av ideer, men manglende gjennomføringsevne. Også klimapolitikken har fått motbør, spesielt fra gårdsbrukere som har protestert mot planer om å skattlegge klimagassutslipp.

Hun har også kjempet mot minkende tillit til regjeringen og en forverret økonomisk situasjon. Nylige meningsmålinger viser at Labour nå ligger bak sine konservative rivaler.

– Gjenkjennelig

Arderns tid som statsminister, og hennes avgang, har også kastet et lys på hva som forventes av en kvinne med makt.

I 2018 fødte hun datteren Neve og ble den andre politisk valgte verdenslederen til å føde i embetstiden. Samme år hadde hun Neve på armen da hun snakket til FNs hovedforsamling i New York.

Da hun meldte sin avgang, gjorde Ardern et poeng ut av å si til Neve at hun gjerne ville være der for henne ved skolestart. Hun sa også til sin forlovede Clarke Gayford at det er på tide de gifter seg.

– Hun var veldig direkte og lett å kjenne seg igjen i, for enhver kvinne som har vokst opp i denne tiden med flere muligheter, men som kjenner på båndene til våre nære og kjære, sier professor i politikk ved Canterbury-universitetet på New Zealand, Anne-Marie Brady.

Brady sier det fremdeles synes å være vanskeligere for kvinner å være politiker og ha en familie samtidig.

– Vi trenger slike som Jacinda Ardern i politikken. Så situasjonen hennes åpner for refleksjon rundt hva vi kan gjøre for å støtte kvinner i politikken, og også menn og familielivet, sier Brady.

– Rollemodell

Det har blitt tatt til orde for at den økende motstanden mot Ardern på New Zealand kan ha rot i det at hun er kvinne.

– Måten hun har blitt behandlet på de siste månedene er skammelig og pinlig. Alle mobberne, kvinnehaterne og de krenkede. Hun fortjente mye bedre. En stor leder, skriver skuespiller Sam Neill på Twitter.

Selv har Ardern tatt kvinnehatet ved hornene flere ganger. I november avviste hun kjapt et spørsmål fra en journalist om at grunnen til at hun møtte Finlands statsminister Sanna Marin, var at de begge er kvinner i samme alder.

– Hun endret politikkens ansikt globalt bare ved å være seg selv, sier Marian Baird, professor i kjønnsstudier ved Sydney-universitetet.

– Jeg tror hun har vært en rollemodell for yngre kvinnelige politikere, og kanskje også mannlige politikere, som ønsker å framstå på en litt annerledes måte.

– Og visst har hun utfordret stereotypen om at statsministre skal være menn.

(©NTB)