RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Jak is back

Sist oppdatert:
En ond baron, et undertrykket folk, en by i frykt, opprørere og kjærlighet er bare noen av stikkordene som beskriver ”Jak II: Renegade”. Her er våre inntrykk av en nesten ferdig versjon.

Bare så det er klart, ”Jak II: Renegade” er veldig ulikt sin forgjenger. Både når det kommer til historie, vanskelighetsgrad og design skiller de seg markant fra hverandre. Dette er et mye mer voksent spill enn forgjengeren (”Jak & Daxter: The Precursor Legacy”), noe som blir klart allerede i løpet av introduksjonsfilmens fem første minutter. I den forrige tittelen fant Jak og Daxter noen merkelige maskiner, og oppfølgeren begynner med at de tester en av disse. Det viser seg at den kameratene leker med er en tidsmaskin, og plutselig befinner ”guttene” seg i den tilsynelatende ukjente byen Haven. Jak blir fanget av den onde Baron Praxis, mens Daxter slipper unna og bestemmer seg for å redde kameraten sin. I løpet av de to årene han bruker på å navigere innsiden av Baronens palass, utfører Praxis en rekke eksperimenter på Jak.

Forsøkene er tilsynelatende mislykkede, men når Jak puster inn frisk luft igjen, oppdager han en ny side ved seg selv. Hvis man har samlet nok ”Dark eco” (lilla steiner som dukker opp etter at en fiende har sagt takk for seg), vil ett enkelt trykk på L2 forvandle helten vår om til ”Dark Jak”. Denne utgaven av hovedpersonen er mye sterkere og tåler mer enn originalen, akkurat som Hulken. Når han inntar denne personligheten får Jak tilgang til nye angrepsmetoder. Disse må man kjøpe av et orakel, og betalingsmiddelet er noen klumper som hopper ut av hodene til ”Metal Heads”, spillets hovedbadguys. At de truer med å angripe byen og samarbeider med en fremstående person i Havens maktelite, gjør ikke akkurat situasjonen lysere for byens innbyggere.

Jak, som ikke er veldig glad i Praxis, slutter seg snart til undergrunnsbevegelsen og klatrer litt etter litt på rangstigen. Historien i ”Jak II: Renegade” er veldig god, inneholder en rekke vendepunkter og får deg hektet fra først filmsekvens. Temaene som blir tatt opp er ikke akkurat barnebokmateriale, til forskjell fra enerens litt sukkersøte historie. Filmsekvensene vi har sett var for det meste meget gode. Dialogen sitter, stemmene passer og grafikkmotoren gjør at animasjonene er silkemyke. Samme motor bidrar også til at selve spillet er helt nydelig. Det beste eksempelet på dette er hvordan Haven føles som en skikkelig by full av liv. Politiet patruljerer gatene, sivile rusler rundt, svevebiler farter omkring og de forskjellige områdene skiller seg klart fra hverandre. Faktisk er det mulig å rappe en bil og utforske hele den enorme byen på egenhånd, noe som anbefales. Litt utover i spillet må man nemlig kjenne Haven bedre enn sin egen lomme.

At du bare kan stjele en bil og kjøre rundt, er en av tingene som skiller ”Jak II: Renegade” fra vanlige plattformspill. I dette spillet står du mye friere til å gjøre det du vil når du vil, og man har nesten alltid tilgang på flere oppdrag samtidig. Det vil si at hvis du sitter fast på ett, er det bare å utføre en annen oppgave i mellomtiden. Oppdragene man skal utføre er ikke av ”Hent 100 egg til meg”-typen. I ”Jak II” skal en infiltrere militærinstallasjoner, fange ”Metal Heads” og mye, mye mer. Vanskelighetsgraden er ganske høy, noe som kan gjøre at denne tittelen ikke vil falle i smak hos alle fans av forgjengeren (den var nemlig relativt lett). Av andre nyheter er muligheten til å bære våpen og benytte et slags skateboard de viktigste. Sistnevnte muliggjør raskere bevegelse rundt om på de ulike nivåene og inne i selve Haven (oppdragene befinner seg som oftest utenfor byen). Med brettet under beina kan Jak ta triks, noe som innimellom åpner helt nye veier og muligheter. På ett av nivåene vi prøvde skulle man ødelegge en maskin som var festet med ulike vaiere til noen rør. For å klare dette oppdraget må en dra frem brettet, grinde rørene og kutte trådene.

Alt i alt ligger ”Jak II: Renegade” veldig godt an til å kapre tittelen som det beste plattformspillet noensinne. Vi har sett halvparten av spillet, og bare den delen bringer plattformsjangeren opp til uanet høyder. ”Jak II” fremstår som ulineært, stort, morsomt, originalt og ganske vanskelig. De eneste negativt sidene vi la merke til var enkelte oppdrags altfor høye vanskelighetsgrad og at kameraet innimellom ikke hang helt med. Ellers var utgaven vi prøvde relativt fri for feil og annet snusk, så alle plattformspillfans bør glede seg til oktober.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere