RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SØKTE ALDRI HJELP: Kanskje det er mer flaut for en mann å innrømme både for seg selv og andre at han utsettes for vold fra kona, sier «Jan».
SØKTE ALDRI HJELP: Kanskje det er mer flaut for en mann å innrømme både for seg selv og andre at han utsettes for vold fra kona, sier «Jan». Foto: Geir Egil Skog

«Jan» ble slått og trakassert av kona i årevis

Sist oppdatert:
I flere år gikk «Jan» rundt på nåler i frykt for når kona ville eksplodere.

– Det er kort vei mellom de dypeste kjærlighetserklæringene og det svarteste hatet. Det oppleves forvirrende og stadig oppleve å være elsket, for så kort tid etter bli omtalt som en udugelig drittsekk, sier «Jan» til Romerikes Blad.

I flere år levde han i et voldsregime der kvinnen han elsket utsatt ham for fysisk og psykisk terror.

Gikk ikke til politiet

Kutt, blåveiser og kloremerker var de synlige tegnene på at ekteskapet ikke var slik det burde være. Angsten og frykten for hva som kunne vente ham når han kom hjem fra jobb, var det ingen som så.

– Når hyppigheten av støvsuging og husvask økte, samtalene ble korte og kommanderende, bevegelsene kjappe og blikket mørknet, så visste jeg at jeg burde ligge lavt. Eksplosjonen var like om hjørnet, forteller «Jan», som ønsker å være anonym av hensyn til barna.

«Jans» historie begynner som så mange andres: Han møtte en kvinne som tok ham med storm.

– Hun var morsom og utadvendt. Hun fikk meg til å føle meg spesiell, minnes «Jan».

De giftet seg. Kort tid etter levde han i et samliv preget av frykt. Først kom de kritiske og sårende ordene, deretter fulgte slagene.

– Jeg anmeldte henne aldri. Jeg ville jo ikke innrømme overfor meg selv en gang at jeg ble utsatt for vold. Jeg diktet opp historier om at sårene og kuttene skyldtes åpne skapdører, men noen forsto nok at jeg løy, sier «Jan».

Søkte hjelp

Til slutt tok han mot til seg og brøt ut av ekteskapet.

– Jeg slo aldri tilbake, men jeg var redd for at jeg en dag ikke ville klare å la være. Tanken på politi, blålys, gråtende barn og avisoppslag der jeg ble framstilt som voldsmann, stoppet meg nok fra å slå tilbake.

Som voldsutsatt mann følte «Jan» at det var få steder han kunne søke hjelp. Krisesenteret var et sted han forbandt med kvinner og barn, familievernkontorenes tilbud om samtaletime var uker fram i tid. Redningen ble Reform ressurssenter for menn.

– Jeg ble møtt med kunnskap og fikk hjelp til å snakke om det jeg hadde opplevd, sier «Jan».

Lite mandig

Seniorrådgiver og terapeut i Reform, Bjørn Løvland, sier «Jans» historie er langt fra enestående. Siden han startet i Reform i 2007 har han på sitt kontor hatt samtaler med rundt 100 menn som har vært utsatt for kvinnevold. I tillegg kommer et flersifret antall telefonsamtaler på Mannstelefonen.

– Min erfaring er at mange menn som er utsatt for partnervold, kvier seg for å bruke ordet vold. De vil kalle det høylytte krangler eller bråk, men sjelden vold. Dette skyldes at de har en snever definisjon av begrepet vold, sier Løvland.

Han tror at menn og kvinner opplever partnervold ganske likt, men at det er enda vanskeligere for menn å se på seg selv som voldsofre.

– Menn vil nok mene at det er lite mandig. Det er fortsatt tabu å søke hjelp og fortelle om volden, sier Løvland.

I likhet med «Jan» forteller andre menn som terapeuten har vært i kontakt med, ofte om et terrorregime der særlig den psykiske volden gjør mest vondt.

– Det å bli kalt stygge ord, få beskjed om at du er dårlig i senga eller utsatt for stadig kritikk gjør noe med selvbildet, fordi slik atferd ofte er gjentagende og går over langt tid.

– Dårligere tilbud

Når menn først har kommet så langt at de sliter med å takle volden de utsettes for, er de redde for å oppsøke hjelp.

– De er redd for ikke å bli trodd. Redd for at de skal bli beskyldt for å ha slått selv. Mange er også redde for å miste kontakten med barna. Sannsynligheten for at mor får omsorgen etter et brudd er stor, sier Løvland.

Han etterlyser et tilbud til menn som er utsatt for partnervold som er like bra som det kvinner tilbys.

– Krisesenterloven som skal sikre et godt krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsette for vold i nære relasjoner kom i 2010, men fortsatt er det slik at mange krisesenter ikke har et tilbud til menn, sier Løvland.

Romerike krisesenter har i dag et tilbud til menn. Til sammen 117 menn bodde i 2012 på norske krisesentre.

Les flere saker fra Romerikes Blad.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere