*Nettavisen* Nyheter.

Jan Egeland besøker utbombet skole i Afghanistan

Bildet viser det som en gang var et klasserom på skolen Assad Souri i sørlige Afghanistan, men snart to tiår med krig setter sine spor. Foto: Becky Bakr Abdulla/NRC

Over 1000 skoler angrepet eller okkupert i fjor, og stadig flere barn mister tilgang på skolegang - 17 år etter at krigen startet.

17.02.19 17:48

På midten av 1990-tallet reiste Jan Egeland til Afghanistan, som statssekretær i Utenriksdepartementet, for å snakke om norsk utviklingshjelp i det konfliktfylte landet. Den gang var det Taliban som regjerte.

- Det har hele tiden vært norskstøttet humanitære prosjekter i Afghanistan, men den gang nyttet det ikke å få til hjelpeundervisning, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, til Nettavisen på telefon fra Kabul.

Nå er det imidlertid andre toner fra Taliban.

- Flyktninghjelpen ønsker tilgang til områder i Afghanistan som er kontrollert av Taliban, og gi undervisning ikke bare til gutter, men også jenter. Der er det framgang. Taliban sier at de vil tillate jenteundervisning. Og de vil samarbeide med internasjonale organisasjoner. Det er gledelige nye toner fra dem, sammenlignet med da de hadde makten i Afghanistan på 1990-tallet, sier Egeland.

Egeland har besøkt mange av de krigsherjede områdene i Afghanistan. Denne uken har han reist rundt i provinsene Uruzgan og Kandahar, og besøkte Flyktninghjelpens bakkemannskap som forsyner sivilbefolkningen med nødhjelp. Landsbyer er bombet sønder og sammen av begge parter i konflikten, og sivilbefolkningen jages fortsatt på flukt.

- De har mistet alt, og flykter for livet sitt fra flyangrep, kryssild og militære offensiver, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen (NRC), Jan Egeland, avbildet foran skolen Assad Souri i Zhari-distriktet, som ligger i den sørlige Kandahar-provinsen. Foto: Becky Bakr Abdulla/NRC

264 elever på utbombet skole

Egeland besøkte blant annet Assad Souri, som er en skole for fordrevne barn i Zhari-distriktet i sørlige Afghanistan. Skolen har for øyeblikket 264 elever.

Skolen har blitt angrepet og okkupert flere ganger av begge parter i konflikten. En afghansk militær kontrollpost ligger nå rett ved skolen, som gjør skolen enda mer risikoutsatt.

- Vi trenger fred og en stans i angrepene på skolene, og vi trenger langt mer støtte til utdanning. Utdanning må være en frisone, en fredelig sone hvor barn kan lære under fredelige forhold, sier Egeland i en appell.

Med støtte fra norsk UD tilbyr Flyktninghjelpen undervisning og rent vann til barna på skolen, som ble fordrevet fra sine hjem i Helmand-provinsen for tre-fire måneder siden.

1150 skoler angrepet eller okkupert i fjor

Skoler har vært et yndet mål for både angrep og til bruk for militære formål. Bare i fjor ble omkring 1150 skoler enten angrepet eller okkupert, noe som førte til at en halv million barn føyde seg inn i rekken av barn som ikke får tilgang på skolegang, ifølge Flyktninghjelpen.

- Har omverden gitt opp Afghanistan?

- Jeg møtte en serie med ambassadører (i Afghanistan red.anm.), blant annet i går. Mitt budskap er at det verste som nå kan skje, er at NATO-landene – etter å ha brukt hundrevis av milliarder på krigføring - trekker seg ut og glemmer ofrene som sitter igjen i ruinhaugen etter en krig som man selv var med å slåss, sier Egeland.

- Afghanistan er et område hvor man har brukt svimlende summer på en militæroperasjon som ikke har lyktes. Samtidig har det vært minimale midler til krigens ofre, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen (NRC), Jan Egeland, snakker med to elever som går på den utbombede skolen Assad Souri. Foto: Becky Bakr Abdulla/NRC


Enorme summer på krig

Den NATO-godkjente krigen i Afghanistan ble iverksatt som en direkte følge av terrorangrepene i USA i 2001. Den såkalte krigen mot terror, som ble lansert av daværende president George W. Bush, har kostet mangfoldige milliarder dollar.

USAs krigføring i Afghanistan har i perioden 2001 til 2017 kostet 1,07 billioner dollar, ifølge Forbes.

Norge har brukt omkring 20 milliarder kroner på innsatsen i Afghanistan i perioden 2001 til 2014, hvorav 11,5 milliarder gikk til militære formål og 8,4 milliarder til sivile formål, ifølge rapporten «En god alliert – Norge i Afghanistan 2001-2014».

I Afghanistan er det fortsatt mange områder hvor internasjonale hjelpeorganisasjoner har begrenset eller ingen tilgang.

- Flyktninghjelpen har 1300 hjelpearbeidere i Afghanistan, og vi er til stede i alle de verste konfliktområdene. Det gjør at vi har en unik tilgang til krigsofre og informasjon om hva som foregår på bakken, sier Egeland.

Fredssamtaler med Taliban

Håpet er at etterlengtede fredssamtaler mellom amerikanerne og Taliban skal føre til en våpenhvileavtale mellom de stridene partene, som igjen kan øke tilgang på humanitær hjelp til de trengende.

USA og Taliban har innledet forhandlinger, og partene skal etter planen møtes igjen i Qatar i slutten av denne måneden.

- Det er nå det beste håpet på lang tid om å få en våpenhvileavtale mellom amerikanerne og Taliban, som kan stanse den brutale krigen som nå raser i store deler av landet. Mens forhandlingene har pågått, har vi på bakken i Afghanistan sett mer sivile som rammes av bombeangrep, kryssild og militære offensiver.

Fakta

Fakta om Afghanistan

- Vi er nå inne i en fase hvor vi har mer kamper, samtidig som at det pågår forhandlinger, sier Egeland.

Nesten to tredjedeler av den afghanske befolkningen bor i områder som fortsatt er rammet av konflikt. Over seks millioner trenger humanitær hjelp, og over halvparten av disse er barn. I tillegg er 2,6 millioner mennesker i Afghanistan rammet av akutt matmangel eller sult.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag