RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Japansk voldsfest

Sist oppdatert:
PS2-spillet «Yakuza» byr på en spennende historie og litt for mye slåssing.

(Spillmagasinet): «Yakuza» fra spillkjempen Sega er noe så sjeldent som et actionspill med en god historie.

Guide:Rå spill for voksne.

Fortellingen om hovedpersonen Kazuma Kiryus forsøk på å finne ut av hva som er råttent innad i den japanske mafiaen er en av de beste vi både har sett og hørt i et slikt spill på lenge.

Flere bilder i bunn av artikkelen.

Japanske amerikanere?

Spillet er lett å leve seg inn i så lenge de ulike figurene tier stille, følelsen av å være i Tokyo er tung.

De grafiske designerne har gjort en fantastisk jobb med alt fra den fiktive bydelen spillet foregår i og til figurene, mens lyddesignerne har implementert alle mulig slags storbylyder.

Dette forsvinner dessverre som dugg for solen når en av figurene åpner kjeften. Skuespillerne gjør en god jobb, men det skurrer veldig når en spinkel japaner høres ut som en amerikansk gangster med tourettes syndrom.

Vi skjønner ikke hvorfor Sega ikke bare kunne oversatt teksten og latt de japanske stemmene være.

Mye løping

«Yakuza» kan best sammenlignes med en lineær og mindre omfattende variant av den kjente «Grand Theft Auto»-serien.

Du kan gjøre enkelte ting som ikke påvirker historien, som å flørte med damer eller leke deg i spillehaller, men for det meste løper du fra A til B for å få tak i nye oppdrag.

Du skal aldri løpe veldig langt, men takket være teknisk slurv tar det ofte fryktelig lang tid før du kommer fram. Omtrent hver eneste av de mange gatene du skal gjennom må hentes inn fra DVD-en, og du avbrytes hele tiden av små og irriterende lastepauser.

Alle skal ha bank

Kazuma må ha ertet på seg en gud eller noe lignende, for omtrent samtlige personer han møter er hypp på å banke han opp.

Du skal fighte mot alt fra fylliker og til businessfolk og gangstere, og du kan gå løs på dem med alt fra knyttnevene til sykler.

Før kampene startes gjøres området om til en lukket arena, og «Yakuza» får dermed litt til felles med tradisjonelle slåssespill.

Likhetstrekkene er likevel få, for der hvor slåssespill flest krever timer med trening, er du inne i kontrollen i «Yakuza» og har det gøy fra første slag.

Brutale angrep

Kampene er likevel ingen dans på roser, de fleste motstanderne tåler mye juling og vet hvordan de skal slåss. I tillegg lærer du deg hele tiden flere og mer avanserte angrep, og du må alltid vite hvilket du skal bruke når og du må forsvare deg skikkelig.

Kazuma har vært ute en vinternatt før og vet hvordan han skal hanskes med pøbler. Angrepsreperotaret inneholder alt fra pysete slag og til så brutale ting at vi ikke har lyst til å beskrive dem her.

Vi kan likevel si så mye som at de fleste får det grusomme «tenna-i-fortauet»-angrepet fra filmen «American History X» til å blekne.

Mye slåssing

Oppgavene du skal utføre og stedene du besøker er både varierte og underholdende, blant annet skal du snike deg inn i en begravelse og herje rundt på ulike nattklubber.

Dessverre ender alle oppdragene, uansett hvor spennende de virker, kun opp i en hel haug slåsskamper.

For selv om kampene er artige, får du etterhvert nok av slåssingen. Resultatet er at oppdragene føles like og blir innimellom kjedelige.

Et godt actionspill

Dette kombinert med at stemmene ikke passer til figurene og de mange lastepausene hindrer «Yakuza» i å bli en ny spillstjerne.

Spillet er likevel, mye takket være historien og kampene, et morsomt actionspill som er vel verdt en titt.

Les flere spillsaker på våre spillsider.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere