Det ser ut til å være to måter å få slutt på en verden i unntakstilstand: En vaksine som uskadeliggjør viruset, eller en ny behandlingsmetode som reduserer hvor farlig viruset er.

Det er for øyeblikket 10 vaksiner som er i den avsluttende uttestingsfasen, og de første resultatene er forventet i slutten av måneden.

Les også: Fire av ti vil ikke ta koronavaksine nå

En kur mot covid-19

Men det skjer også store ting på behandlingsfronten.

- Dette er den beste sjansen vi har for en «game changer», sier sjefen for National Institutes of Health, Francis S. Collins, til Washington Post.

Løsningen han snakker om er det som på fagspråket kalles «monoklonale antistoffer», som er antistoffer som masseproduseres på et laboratorium. Dette er ikke noen ny teknologi, men ble kronet med nobelprisen i medisin i 1984.

Antistoffer er kroppens førstelinjeforsvar mot virusinfeksjoner vi allerede har gjennomgått, og det som gir oss immunitet mot sykdommer vi har hatt tidligere.

Les: EU har startet prosessen med å godkjenne den første vaksinen mot korona

Ved å masseprodusere disse antistoffene på laboratoriet og bruke det som en medisin, etter at man har blitt syk, kan man kort sagt omgå hele vaksinasjonsprosessen.

En vaksine har som hovedoppgave å få kroppen til å produsere antistoffer og T-celleimmunitet mot et virus, men en antistoff-medisin kan gi deg deler av det samme forsvarsverket.

Les også: Kroppen kan få to forskjellige typer immunitet mot covid-19: Forskjellen på antistoffer og T-celler

- Rask reduksjon av mengden virus og symptomer

Tidligere denne uken annonserte Regeneron de første dataene fra en større studie der de har testet ut en medisin med to typer antistoffer.

- Etter måneder med utrolig hardt arbeid, er vi svært fornøyde med å kunne slå fast at Regeneros antibody-cocktail REGN-COV2 raskt reduserte virusmengden og tilhørende symptomer i covid-19-pasienter, fortalte Regeneron-sjef George D. Yancopoulos i en pressemelding.

- Den største effekten av medisinen fikk pasienter hvis immunforsvar selv ikke hadde begynt å bekjempe viruset, noe som tyder på at medisinen kan være et terapeutisk substitutt for naturlig immunrespons. Disse pasientene hadde mindre sjanse til å bli kvitt viruset på egenhånd, og hadde derfor større risiko for langvarig sykdom. Vi er svært oppmuntret over hvor robust og konsistent resultatene er, sier han.

Flere selskaper er på ballen

Eli Lilly annonserte tidligere i september såkalt «proof-of-concept» for sin egen løsning, som skal være raskere å produsere enn Regenerons variant fordi den bare bruker én typen antistoffer. Ifølge deres data ble risikoen for sykehusinnleggelse med deres medisin redusert med 72 prosent.

Legemiddelgiganten Astra Zeneca, som også står bak den såkalte Oxford-vaksinen, annonserte at de startet fase 1-studier av sin egen antistoff-behandling i slutten av august.

Les også: Legemiddelgigant ligger lengst fremme med korona-vaksine - nå kan de ha en revolusjonerende medisin

Medisinteknologien testes ut for tre forskjellige bruksområder:

• Hindre symptomer for personer som har blitt utsatt for viruset
• Hjelpe personer som er tidlig i sykdomsforløpet for å raskt bli frisk
• Hjelpe personer som er innlagt på sykehus

Hjelper millioner, ikke milliarder

Ifølge Washington Post har derimot denne behandlingsmetoden et betydelig handicap, om den skulle vise seg å fungere som ønsket: Produksjonskapasiteten er svært begrenset - og det er en dyrkingsprosess som ikke kan settes på høygir.

Enda verre er det kanskje at den produksjonskapasiteten som eksisterer i dag brukes primært til å lage medisiner mot autoimmune sykdommer og kreft. En omprioritering kan dermed få store konsekvenser.

- Jeg ber til Gud om at denne medisinen virker, men på kort sikt, så kommer det til å være et problem med å lage nok til alle pasienter som trenger det, sier Howard Levine, sjef for BioProcess Technology Group i revisjonsselskapet BDO, til Washington Post.

Regeneron har inngått en samarbeidsavtale med legemiddelgiganten Roche, og de planlegger å produsere et sted mellom 650.000 og 2 millioner behandlingsdoser i året.

Eli Lilly håper på sin side å ha produsert en million doser av sin mindre kompliserte medisin innen nyttår.

- Vaksiner kan masseproduseres for milliarder av mennesker. Antistoffer vil kunne være for millioner av mennesker, sier Phil Pang i Vir Biotechnology.

Kombinasjonen av flere tiltak

Ifølge ekspertene kan det være kombinasjonen av vaksine, og en eventuell effektiv behandling som kan ta knekken på viruset.

Vi vet fra andre vaksiner at en vaksine ikke trenger å gi alle immunitet, og blant annet er influensavaksinen under 50 prosent treffsikker. Men ved å redusere antall potensielle syke, og ha bedre behandling mot dem som faktisk blir syke, kan pandemien angripes fra to retninger samtidig.

- Vi kan ikke behandle hele landet, men jeg tror hvis det finnes et middel der ute, som du vet at din kone eller mann kan få hvis de blir syke, så kan de få medisin som gjør deg frisk. Det vil kunne endre mange sin holdning, sier Leonard S. Schleifer i Regeneron.

Les også: FHI justerer koronadødstall – tre nye de siste tre ukene