President Manuel Zelaya ble tatt på senga av væpnede styrker, og kastet ut av landet, men sier han fremdeles er president.

Militære slo søndag til mot presidentpalasset i det første militærkuppet i Sentral-Amerika siden Den kalde krigen.

Krise
Søndagens hendelser har sin bakgrunn i en konstitusjonell krise som den venstreorienterte presidenten bragt landet ut i.

Forrige uke så han til at stabssjefen i forsvaret ble oppsagt.

Årsaken var at stabssjefen nektet å bistå Zeleya i arbeidet med å organisere en uoffisiell folkeavstemning som kunne legitimert presidentens ønske om å endre loven slik at presidenter tillates å tjene mer enn én fireårsperiode.

I stedet vedtok Honduras' kongress en lov som forbyr folkeavsteminger 180 dager før eller etter almenne valg.

Steiner og slagvåpen
Søndag morgen startet det:

Et vitne sa til Reuters tidlig søndag at to krigsfly kontrollerte himmelen mens over 200 soldater så langt hadde omringet palasset.

– Vi snakker om et kupp her, sa Zelayas arbeidsminister Rafael Alegria til radiostasjoner i Honduras, ifølge NTB.

Mange innbyggere som støtter presidenten møtte fram utenfor palasset i Tegucigalpa for å markere avstand mot militæraksjonen.

Flere av demonstranter bar med seg steiner og slagvåpen, og militæret brukte tåregass mot folkemassene for å roe situasjonen.

I Costa Rica
– Sikkerhetsvaktene ble avvæpnet, og deretter ble presidenten pågrepet og fraktet til et ukjent sted, opplyser presidentens private sekretær, Eduardo Reina, til Reuters.

Costaricanske myndigheter bekrefter at Zelaya befinner seg i Costa Rica, og at han har søkt asyl her.

Like etter at han landet på flyplassen i San Jose, fortalte Zelaya til kanalen Telesur at sikkerhetsvaktene hans kjempet mot militæret i 30 minutter inntil han ble kidnappet, mens han fortsatt var iført pyjamas, og deretter fløyet til Costa Rica.

– Jeg er fortsatt president
Senere søndag kom Reuters med en ilmelding der Manuel Zelaya avleverte følgende sitat:

– Jeg er fortsatt president i Honduras.

Han krever å få styre landet inntil presidentperioden hans utløper i januar.

Videre oppfordrer han folket til å kjempe for demokratiet med fredlige midler, samt at han ber verden hjelpe til å opprette dialog med kuppmakerne, og USA kreve at det legitime styret gjeninnsettes på Honduras.

– Ambassadører kidnappet
Presidentens sekretær sier også at det ble avfyrt skudd i forbindelse med pågripelsen. Dette har ikke blitt bekreftet fra andre hold.

Venezuelas OAS-ambassadør (Organisasjonen av amerikanske land) sier ifølge Reuters at soldater har «kidnappet» Venezuelas, Cubas og Nicaraguas ambassadører til Honduras.

Etter alt å dømme blir kongresslederen Roberto Micheletti satt inn som fungerende president inntil det planlagte presidentvalget og parlamentsvalget avvikles i november, melder opposisjonspartiet i Honduras.

Ecuadors regjering sier i en uttalelse at de ikke vil anerkjenne noen regjering som etableres i Honduras etter utkastelsen av president Zelaya.

Chavez rasler med sablene
Venezuelas president Hugo Chavez, er en nær alliert av Zelaya. Det tok ikke lang tid etter kuppet var kjent før han leverte en tordentale på statlige fjernsyn:

Chavez gjør det klart at landets styrker står parate til å svare militært dersom Venezuelas ambassadører eller andre statlige utsendte ble kidnappet eller angrepet på annet vis.

Han fortalte videre at soldatene på Honduras har tatt med seg Cubas ambassadør til landet, mens de nøyde seg med å etterlate Venezuelas ambassadør i veikanten etter å ha banket ham opp i forbindelse med kuppet mot president Zalaya.

Bekymret Obama
USAs president Barack Hussein Obama uttrykte dyp bekymring vedrørende utviklingen på Honduras.

– Jeg henvender meg til politiske og sosiale aktører i Honduras med en anmoding om å respektere de demokratiske normene, landets lovverk og prinsippene i the Inter-American Democratic Charter, heter det i en uttalelse fra presidentens kontor.

– Alle eksisterende spenninger og disputter må løses på fredlig manér gjennom dialog uten innblanding fra omverden, sier Obama.

Samtidig kommer det en melding fra Det hvite hus der det avkreftes at USA var involvert i militæroperasjonen i Honduras.

Høyesterett hardt ut
Det økonomisk utarmede landet har vært politisk stabilt siden militærstyret ble avviklet på begynnelsen av 1980-tallet, men Zelayas forsøk på å endre grunnloven har delt landets institusjoner.

Høyesterett gikk i forrige uke ut mot Zelaya og beordret ham til å gjeninnsette general Romeo Vasquez, noe presidenten da omtalte som et kuppforsøk.

I et innslag på den regjeringsvennlige tv-kanalen søndag oppfordret Zelaya sine støttespillere til å samles i hovedstaden for å vise sin støtte til ham, men signalet ble brutt midt i sendingen.

De siste meningsmålingene viser at presidentens støtte i befolkningen har falt til 30 prosent.