Nobels fredspris for 2019 ble tildelt den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed «for hans innsats med å oppnå fred og mellomstatlig samarbeid, og spesielt hans avgjørende initiativ til å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea».

Les også: Nobels fredspris 2019 - slik reagerer verden på kunngjøringen

PRIO-direktør Henrik Urdal hadde Ahmed på toppen av sin «shortlist» allerede i februar tidligere i år. Men grunnet lite framdrift i de interne konfliktene i Etiopia, nedjusterte han Ahmed til en femte plass på listen bare to uker for kunngjøringen av fredsprisen.

- Jeg synes dette er en veldig viktig pris, sier Urdal til Nettavisen.

LES OGSÅ: Direktestudio: Fredsprisen 2019


- Dette er en pris som er viktig og som kan bidra til å bedre de interne konfliktene i Etiopia som har preget landet. Det arbeidet som Ahmed har startet der, er viktig og lovende. Han har satt i gang reformer med tanke på økt økonomisk samarbeid i regionen. Dette gir forhåpninger om at Etiopia skal spille en konstruktiv rolle i å skape økt økonomisk samarbeid og vekst, og mer stabilitet i hele Øst-Afrika, sier Urdal.

Ahmed har fått i stand en formell fredsavtale med nabolandet Eritrea etter en langvarig og blodig konflikt. Han har innledet dialog med interne opprørsgrupper i Etiopia, opphevet landets unntakstilstand, igangsatt demokratiske reformer, benådet politiske motstandere, opprettet et eget fredsdepartement og dannet en regjering hvor halvparten av ministrene er kvinner – inkludert presidenten. I tillegg er alle landets minoritetsgrupper representert i regjeringen.

Les også: Nobels fredspris 2019 - slik reagerer verden på kunngjøringen

- Nobelkomiteen har vært modig

Urdal påpeker at det er mye arbeid som gjenstår for Ahmed. Etiopia har fortsatt ikke frie valg, og landet rangerer under 150 på Liberal Democracy-indeksen til V-Dem, noe som tilsier at det ikke er et demokratisk land.

- Jeg mener Nobelkomiteen har vært modig. Jeg var ikke overbevist om at komiteen ville være så modig. De har gitt støtte til en prosess som de sier er på et viktig og godt spor. Men samtidig er det utfordringer knyttet til fredsavtalen som er inngått med Eritrea, der Etiopia fortsatt kontrollerer Badme-regionen som de har lovet å gi tilbake til Eritrea, sier Urdal.

Les også: Abiy Ahmed tildeles Nobels fredspris 2019

- Det har også vært en eskalering av den regionale konflikten i Etiopia den siste tiden. Og det er klart at Etiopia per nå ikke er et demokratisk land. De har lovet frie valg neste år, men det er nylig spekulert på at de vil utsette disse valgene. Det er viktig at Ahmed leverer nå på det han har lovet.

Lever under fryktelige forhold

Generalsekretær for Flyktninghjelpen, Jan Egeland, var nylig i Etiopia. Han forteller at de internt fordrevne flyktningene i landet lever under fryktelige forhold.

- Vi har i årevis arbeidet for dem som flyktet fra den meningsløse krigen mellom disse to nabolandene. Det er nå viktig at prisvinneren fokuserer på å skape fred i stammekriger og etnisk vold inne i Etiopia, som har gjort 2,3 millioner internt fordrevne i Etiopia, sier Egeland til Nettavisen.

- Jeg var selv i det sørlige Etiopia i juni og ble sjokkert over de fryktelige forholdene som de internt fordrevne bor under. Det sørlige Etiopia var det stedet i verden hvor flest mennesker ble fordrevet av vold i fjor, sier Egeland.

Han omtaler imidlertid prisen som velfortjent.

- Dette er en meget velfortjent pris. Flyktninghjelpen er blant de ytterst få som er representert både i Eritrea og Etiopia, og vi har selv sett den dramatiske forbedringen i relasjoner mellom de to landene, sier Egeland.

Amnesty International gleder seg over prisen, men etterlyser samtidig mer innsats rettet mot menneskerettssituasjonen i Etiopia.

- Denne prisen bør motivere ham til å takle de menneskerettsutfordringene som gjenstår og som truer med å reversere det som hittil er oppnådd, sier Amnestys generalsekretær Kumi Naidoo, ifølge NTB.