Et stort antall av de involverte har utenlandsk bakgrunn. Mange kommer fra miljøer som har blitt ghettofiserte.
Miljøene har ofte sterk rot i religiøse ideologier som ikke baserer seg på det verdigrunnlaget og den kulturen vi har bygget opp i Norge.
Bærere av foreldregenerasjonens sinne
Denne innvandrergruppen viderefører en ukultur om å utnytte systemet, og lever i segregerte grupper som ikke ønsker å være delaktig i samfunnet.
Ungdommen som vokser frem i disse miljøene, bærer foreldregenerasjonens sinne og segregerte mentalitet, og faller mellom to stoler.
Les også: Søkte jobber lenge uten napp. Nå er hun årets norske ledertalent: – Det er dødskult
Jeg har selv jobbet i førstelinjen i de demografiske områdene i Oslo som har høyest antall etniske minoriteter, der det er høyt nivå av utfordringer knyttet til fattigdom og vold. Gjennom Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har jeg arbeidet som kommunikasjonsrådgiver, saksbehandler og familierådgiver for familier, barn og ungdom i disse miljøene.
Mer forventet enn sjokkerende
Jeg har fulgt enslige mindreårige og familier gjennom prosessen fra transittmottak til asylmottak og bosetting i et nytt land. Jeg har selv sett og blitt møtt av problematikken, og det som foregår nå kommer ikke som noe sjokk, men er som forventet.
En av årsakene til at de segregerte miljøene skapes med store skiller mellom «oss» og «dem» er fordi det ikke stilles krav til dem vi tar imot.
Når ansvaret for integrering er basert på ens egen tidligere kulturelle bakgrunn, finnes det ingen kvalitetssikring for utfallet.
Det betyr at en familie fra India, som i sin kultur setter utdanning høyt på listen, automatisk vil ha større integrerings-faktor enn en familie fra et annet land hvor religiøs praksis går foran utdanning.
Det kan også være store forskjeller innen samme land, basert på geografi og livssituasjon.
Når det ikke stilles spesifikke krav til det å være medborger, blir ansvaret for integrering lagt på enkeltindividet.
Dette resulterer i at segregerte miljøer blomstrer og skillene i samfunnet blir større.
Les også: Muslimhatere gjør frihetskampen i islam vanskeligere
Fordommer og stereotypier
Samtidig ødelegger det forutsetningene for de som faktisk ønsker å skape et bedre liv og være gode medborgere, ved at disse miljøene bekrefter og forsterker negative fordommer og stereotypier.
Konsekvensene av dette ser du allerede rundt deg.
Hvorfor skal våre skattepenger gå til å brødfø de som tar avstand fra Norges verdigrunnlag og ikke ønsker å integreres i samfunnet? Hvorfor skal de få lov til å bli værende i landet, fremfor andre familier som faktisk ønsker å integrere seg og være med å bidra til å skape et bedre samfunn for oss alle?
La oss stoppe opp og ta et metaperspektiv i denne kronikken.
«Vent litt..», sier du kanskje til deg selv.
«Hvor kommer han fra han som skriver dette? Er han utenlandsk selv? Ja, det er han. Da kan han jo faktisk si dette! Så bra at han sier det».
Vi mener det samme, du og jeg
La oss prate om det faktum at du og jeg mener samme sak, men at konsekvensene jeg blir møtt med er mindre enn det du ville blitt møtt av. Ja, du som leser dette som etnisk norsk og som er enig med meg, men redd for å si det høyt.
Det er trist at du er redd for å si det du mener fordi du kan bli utfryst fra det gode selskap. Det er trist at du tvinges inn i et stramt lite bur hvor du må trå forsiktig på eggeskall for å ikke bli en målskive i jakten etter de intolerante.
Les også: Oslo-politikerne aner ikke hvordan de skal stoppe ghettofiseringen av byen
Du vet at med en gang du er uenig i, eller begynner å tegne rammeverket for hvordan du føler deg, så er det ikke lenge før du blir stemplet som diskriminerende eller rasistisk.
For ironisk nok er de mest fordømmende og aggressivt praktiserende, de som i god tro er overbeviste om at de kjemper mot rasisme. I virkeligheten skaper de sosial kontroll på lik linje med konservative miljøer.
Sosial kontroll er mer enn muslimske kvinner
Vi tenker at sosial kontroll kun gjelder kvinner i islamske miljøer, men det gjelder dessverre like mye stemmene til Kari og Ola. Mange etnisk norske er redde for å ytre sin mening i sosiale kretser, i media og på jobben av frykt for konsekvenser.
Konsekvensene er baksnakking, utfrysning og det mange vil betegne som sosialt selvmord. Dette går utover jobbrelasjoner, og ens egen representasjon av sitt arbeidssted.
Les også: Mennesker må alltid gå foran religion
Uten en nødvendig takhøyde for debatt, ryker grunnlaget for å kunne skape en reell meningsutveksling og finne løsninger på problemene vi ser i samfunnet vårt i dag.
Tilstander som har sin årsak i religion og kulturell praksis som står i strid mot Norges verdigrunnlag må kunne kritiseres uten at noen blir stemplet som diskriminerende eller rasistisk.
Kritikk uten rasisme-stempel
Du som er etnisk norsk, må også få lov til å uttrykke det som oppleves som en ukultur.
Du skal kunne sette ned foten og være klar på hva som ikke er greit.
Ingen sunn vekst kan forekomme uten tydelig grensesetting. Du skal kunne ytre deg om negative tendenser som regjerer i miljøene rundt deg, fordi det får konsekvenser for oss alle.
Takk for at du sier det, du med norsk etnisk bakgrunn.
