Taliban-møtene i Oslo har vekket sterke reaksjoner fra mange hold. Samtidig er det svært erfarne røster som ønsker dialogen med Taliban i Oslo velkommen.

- Jeg synes dette er veldig positivt og det er i tråd med den norske politikken som vi har ført i flere tiår. I utgangspunktet er dette et skritt i riktig retning, sier den tidligere erfarne toppdiplomaten Kai Eide til Nettavisen.

Eide har viet flere år av sitt liv på demokratisering og gjenombygging av det krigsherjede Afghanistan. Eide har bred erfaring fra internasjonal krisehåndtering og har jobbet som toppdiplomat i en rekke år. Han var blant annet FNs spesialutsending til Afghanistan i tidsperioden 2008 til 2010.

Gunnar Stavrum: Vi bør snakke med djevelen selv om det kan forhindre en humanitær katastrofe

- Hva kan man få ut av disse samtalene, Eide?

- I det minste så velger man å ha dialog, noe som er særdeles viktig. Vi er nødt til å snakke med dem som sitter med makten. Så håper jeg man kan gjøre framskritt på helt sentrale områder. Det er en helt presserende nødsituasjon i landet. FN har kommet med en appell til verdenssamfunnet om å bevilge fem milliarder dollar i nødhjelp til Afghanistan for å kunne bidra til å lette på situasjonen. Dette er den største appellen FN har kommet med noensinne. Man kan ikke undervurdere den humanitære situasjonen i Afghanistan. Hvis disse samtalene kan bidra til at hjelpen kommer raskere og bedre fram til de trengende, og ikke nødvendigvis gjennom Taliban, så har vi gjort det afghanske folket en tjeneste, sier Eide.

Les også: I dag møter Taliban USA og Vesten i Oslo

Eide trekker også fram menneskerettigheter, likestilling og kvinners rettigheter som andre sentrale spørsmål i samtalene med Taliban.

Kritiske røster mener Taliban-besøket bidrar til å gi det beryktede regimet internasjonal anerkjennelse. Taliban-representantene sier selv at de oppfatter samtalene som et skritt mot anerkjennelse. Eide er imidlertid ikke enig.

- Jeg ser det ikke slik. Det har vært klinkende klart fra både utenriksminister Anniken Huitfeldt og statsminister Jonas Gahr Støre at dette ikke er noen anerkjennelse av Taliban. Det tror jeg Taliban forstår også, sier Eide.

Les også: Margot Wallström: - En mulighet til å presse Taliban når det gjelder kvinner

Flyktet fra Taliban som fireåring

Samina Ansari har jobbet flere år i Kabul med afghanske kvinners rettigheter. Ansari og familien flyktet fra Taliban-regimet til Norge. Hun mener kritikken rundt Taliban-møtene i Oslo er todelt.

- Den første delen er at Taliban kommer til Norge og den andre delen er at Norge åpner for dialog med Taliban. Det er mye kritikk rettet mot selve Taliban-besøket. Dette vekker sterke følelser blant afghansk diaspora (afghanske innvandrere red.anm.) og blant norske gutter og jenter som har kjempet mot Taliban. Det er mange afghanere som føler seg sviktet, sier hun til Nettavisen.

- Familien min og jeg flyktet fra Taliban da jeg var fire år gammel, og plutselig er Taliban på samme jord som meg og min familie. Det kan oppfattes som en form for symbolsk anerkjennelse og legitimering når Taliban får reise med privatfly til Oslo, at de får diplomatisk behandling her i Oslo og at de får møte internasjonale diplomater på høyt nivå, sier Ansari.

Les også: Statsminister Jonas Gahr Støre: - Godkjente det ikke

- Når det er sagt er jeg positiv til dialog med Taliban. Vi må snakke med Taliban. Det er de som sitter på makten i Afghanistan. Vi er nødt til å finne en løsning på den humanitære katastrofen. 97 prosent av befolkningen står overfor en sultkatastrofe, og FN har omtalt dette som den verste humanitære krisen i vår tid. Det er mange afghanere som ikke har klart seg gjennom den kalde vinteren. Den boikotten som det internasjonale samfunnet har hatt som strategi, er det den afghanske befolkningen som rammes av, sier hun.

Ansari og familien flyktet fra Kabul sent på 1990-tallet og fikk politisk asyl i Norge tidlig på 2000-tallet. Hun har engasjert seg mye i afghanske kvinners rettigheter det siste tiåret, og bodde i Afghanistan i store perioder fra 2015 fram til 2021.

Ansari underviste på det amerikanske universitetet i Kabul i kjønnsstudier og afghansk politikk. Hun ledet også et eget kvinnesenter i Kabul hvor hensikten var å styrke afghanske kvinners økonomiske selvstendighet.

- Forståelig at mange reagerer

Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier i en uttalelse at det er veldig forståelig at mange reagerer på Talibans besøk til Norge.

- Taliban er en organisasjon som har vist enorm brutalitet, og det må ha vært en veldig vanskelig avveining å velge og stille som vertskap for disse samtalene, sier Eriksen Søreide, som er stortingsrepresentant og leder for utenriks- og forsvarskomiteen, i en uttalelse til Nettavisen.

Søreide understreker at det er regjeringen som må svare på hvilke vurderinger som er tatt med tanke på tidspunkt, deltagere, logistikk og åpenhet rundt møtene.

- Høyre oppfatter at det er USA og EU som står i spissen for samtalene som nå foregår i Norge, og at formålet er å legge press på Taliban, stille krav og ansvarliggjøre dem, blant annet knyttet til menneskerettigheter og jenters skolegang, sier Søreide.

- Det mest akutte behovet i Afghanistan nå er å få inn nok humanitær hjelp, sier hun,

Søreide viser til at nesten 25 millioner mennesker, som tilsvarer over halvparten av befolkningen i landet, har akutt behov for nødhjelp som mat og medisiner.

- Det er Taliban som kontrollerer hvilke organisasjoner som får komme inn med hjelp til sivilbefolkningen, hvor de får operere og under hvilke forutsetninger, og derfor er det helt nødvendig for det internasjonale samfunnet å ha samtaler med Taliban, sier den tidligere utenriksministeren.

Søreide påpeker at så sent som i 2019 var Norge et av flere land som ble luftet som mulig vertskap for Taliban-forhandlinger.

- Norge har vært engasjert i dialog med Taliban i snart 14 år, og vi har også tidligere hatt representanter for Taliban i Norge. I 2019 var Norge ett av flere mulige land som vertskap for sluttforhandlinger mellom den afghanske regjeringen og Taliban, men det ble aldri aktuelt, sier hun.

Dette er ikke første gang Taliban-representanter besøker Norge for å ha samtaler. Det skjedde i både 2015 og 2017.

- Norge må stille konkrete betingelser

Ansari mener Norge må stille konkrete betingelser i samtalene, deriblant at Taliban åpner opp for et inkluderende samfunnsliv med fokus på kvinners rettigheter.

- Dialogen må ta utgangspunkt i å finne løsninger på både den humanitære situasjonen og menneskerettssituasjonen i Afghanistan. Vi må også stille krav til Taliban og holde et øye med dem videre, og forsikre oss om at ord blir til handling, sier hun.

- Jeg vet at Utenriksdepartementet (UD) har sagt at de har gjort sitt beste for å få plass til flere afghanske stemmer til å delta under disse samtalene i Oslo. Men jeg vet ikke hvem som er invitert. De har ikke offentliggjort lister over afghanske sivilsamfunnsaktører som deltar på disse samtalene. Er alle stemmene representert? Jeg skulle gjerne ha sett noen av disse modige kvinnene som demonstrerer mot Taliban i Afghanistan, sitte og prate med Taliban her i Oslo, sier hun.

Les også: - Det kan se ut som regjeringen har funnet oppskriften på hvordan man skal bli kvitt velgerne sine raskest mulig

Det er kjent at representanter for afghanske kvinneorganisasjoner, frivillige organisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner og journalister også deltar i samtalene med Taliban.

- Jeg er positiv til at Norge leder denne samtalen, men det er viktig å minne den anerkjent fredsnasjon som står for respekt av menneskerettigheter, at det er vanskelig å stole på denne typen regimer. Vil noe konkret komme ut av dette eller ender det hele opp med bare prat? sier Ansari.

- Jeg håper at disse samtalene ikke kommer på bekostning av kvinners rettigheter i Afghanistan, og at det ikke begrenser kvinners tilgang til jobb, skolegang og den offentlige arena, og at vi ikke glemmer den biten, legger hun til.

Taliban på en helgetur til Oslo

I helgen ble det også kjent at Anas Haqqani er blant Taliban-representantene som deltar på samtalene i Oslo. 27-åringen er lillebroren til FBI-etterlyste Sirajuddin Haqqani, som leder det beryktede Haqqani-nettverket. Nettverket har utført en rekke terroraksjoner gjennom årenes løp og kobles til terrorangrepet på Kabul Hotel Serena i 2008, hvor Dagbladets journalist Carsten Thomassen (38) ble skutt og drept. Støre var den gang Norges utenriksminister og var selv til stede på hotellet da terrorangrepet fant sted. Støre opplyste søndag kveld at han ikke visste at Haqqani skulle komme til Norge.

Les også: Dette er regningen for Taliban-delegasjonens besøk i Norge

- Hva tenker du om at Anas Haqqani er til stede på samtalene her i Oslo, Ansari?

- Jeg tenker det er tragikomisk at vi har en tidligere anerkjent terrorist på norsk jord. Jeg har full forståelse for at dette setter sterke følelser i sving blant mange nordmenn og afghanske diaspora her i Norge. Samtidig er det UD som har tatt avgjørelsen om å invitere dem på norsk jord for å holde samtaler på nøytral grunn, sier hun.

- Synes du Norge har gode forutsetninger til å være vertskap for Taliban-dialogen?

- Norge har prøvd å få Taliban hit i lang tid. Også under fredsprosessen ønsket Norge å få Taliban hit. Norge har erfaring som tidligere fredsmekler, så erfaringsmessig har vi det verktøyet som trengs. Men spørsmålet er om det var for tidlig å invitere Taliban på en helgetur til Oslo eller om man skulle hatt dialogen et annet sted. Symbolsk sett er Talibans tilstedeværelse her i Norge veldig vond for veldig mange, sier Ansari.

Eide er også lite begeistret for at et Haqqani-familiemedlem deltar på samtalene i Oslo.

- Akkurat det valget er jeg ikke spesielt glad for. Men det er de som representerer styret i Afghanistan i dag, og det er Taliban selv som har valgt sin delegasjon. Nå er han fritatt reiserestriksjoner nettopp med formål om å delta på dialog i utlandet. Men dette er ikke det første møtet av denne typen. Det har vært flere møter med Taliban i både Doha, Moskva, Istanbul og Tyskland. Men dette er første gang etter at Taliban overtok makten i august i fjor at det holdes møter i Europa, sier Eide.

Et lite stikk til Frp og Listhaug

Eide kommer også med et lite stikk til Fremskrittspartiet, og mener selv at dialogen kan være en viktig forutsetning til at lidende afghanere får tilgang til nødhjelp.

- Alternativet til et Taliban-styre i Afghanistan er ikke at det gamle styret vender tilbake. Alternativet til Taliban er totalt politisk kaos. De som sier at man skal hjelpe folk der de er, bør innse at det smarteste nå er å hjelpe afghanere som lider stor nød i afghanske byer og på den afghanske landsbygda, sier han.

Utenriksdepartementet har uttalt at Talibans reise (privatfly) og opphold i Oslo koster om lag syv millioner kroner, og at det er norske skattebetalere som står for denne regningen.

Les også: Frp kritiske til Taliban-besøk: – Hører ikke hjemme noe sted

Frp-leder Sylvi Listhaug har i helgen uttalt at det er meningsløs bruk av skattebetalernes penger å invitere Taliban på det hun omtaler som en luksustur til Oslo. Leien av privatflyet kostet 3,5 millioner kroner.

- Hva tenker du om den kritikken, Eide?

- Den kritikken fra Listhaug var veldig forutsigbar. Da Frp satt i regjering ble det også brukt summer på dette. Det var ikke like stort engasjement rundt dialog med Taliban da hun satt i regjering, men jeg er glad for at vi har vendt tilbake til en politikk som er i norsk tradisjon, sier han.

- Hva ønsker Taliban å oppnå med disse samtalene?

- De har to hovedmål. Det ene er anerkjennelse og det andre er at pengene som er fryst skal løses opp. Det er ikke snakk om noen anerkjennelse. Det er blitt formidlet klart og tydelig, og det vet Taliban veldig godt. De vil legge sitt spinn på det, men de vet også hva Norge og Vesten står for, sier Eide.

Etter den brå maktovertakelsen i august i fjor, innførte flere land sanksjoner mot det nye Taliban-regimet og enkelte land har holdt tilbake bistandsmidler. USA har fryst om lag 9,5 milliarder dollar. Dette er midler som tilhører den afghanske sentralbanken.

- Det er ulike synspunkter i Vesten på hvorvidt man skal holde på denne totale nedfrysningen av Afghanistans penger. Jeg så at redaktørgruppen i The New York Times nylig tok til orde for at pengene ikke lenger skal være fryst ned. Så her er det en diskusjon gående.

- Vi kan virkelig ikke straffe millioner av afghanere i denne kritiske situasjonen, som vi har sagt at vi kjemper for, fordi Taliban tok makten, sier Eide.