Denne artikkelen ble skrevet og publisert dagen før det iranske presidentvalget i juni, og handler om den beksvarte fortiden til den ultrakonservative Ebrahim Raisi. Artikkelen inneholder et langt intervju med en eksiliraner som forteller om sine grufulle møter med Raisi for over 30 år siden. Raisi vant valget og overtar som Irans president denne uken.
Fredag 18. juni er det presidentvalg i Iran. Samtlige kandidater må godkjennes av prestestyrets mektige Vokterråd - som igjen styres av landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei. Iranere flest er helt på felgen, hardt rammet av koronapandemien, skyhøy inflasjon, global isolasjon og amerikanske sanksjoner.
Vokterrådet har kun godkjent syv presidentkandidater av totalt 600 mulige kandidater. Etter alle solemerker er det den beryktede ultrakonservative Ebrahim Raisi som overtar stafettpinnen etter den mer moderate Hassan Rouhani.
- Det virker som at det meste er ordnet av Vokterrådet i forkant, særlig ettersom tidligere president for nasjonalforsamlingen, Ali Larijani, ikke ble akseptert som kandidat, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Nettavisen.
Les også: Bahareh Letnes med nye sjokkuttalelser om Iran: – Helt på jordet
- Raisi er 60 år, sjef for rettsvesenet og konservativ. Han er ledende presidentkandidat i et land hvor det politiske systemet har mange maktsentra, som øverste leder, presidenten, Vokterrådet, nasjonalforsamlingen og ikke minst Revolusjonsgarden. Rettsvesenet spiller også en viktig rolle. Presidenten er omgitt av korrigerende krefter, sier Lodgaard som er Norges fremste ekspert på Iran.
- Vel er Raisi konservativ, men det betyr ikke at det er rom for ytterliggående konservatisme. Men la meg si det slik. Øverste leders sekretariat er sterkt når det gjelder utenrikspolitiske saker, men mindre sterkt når det gjelder økonomien og innenrikspolitiske forhold. Presidenten har en viktig rolle i den økonomiske politikken. Med Raisi som president, kan vi vente kulturelle innstramminger, sier han.
«Torturist» og «slakter»
Lodgaard sier at Raisi har et stygt rykte på seg fra 1980-tallet. Eksiliranere som Nettavisen har snakket med, bruker ord som «torturist», «slakter» og «drapsmann» når de beskriver Raisi.
Nettavisen har intervjuet en eksiliraner som forteller om sine grufulle møter med Raisi for over 30 år siden. Hun beskriver Irans mest sannsynlige påtroppende president som en person som nyter stor glede av å se på en hjelpeløs gravid kvinne bli torturert på kammeret.
- Han nøt det, sier Farideh Goudarzi til Nettavisen.
Les også: Iran utnevnt til FNs utvalg for kvinners rettigheter: – Helt absurd
59-åringen ble pågrepet av Den iranske revolusjonsgardens menn en varm sommerdag i 1983. Den gang var hun 21 år gammel og tilhenger av den kontroversielle gruppen Folkets Mujahedin av Iran - en venstreorientert og pro-demokratisk organisasjon med en egen militant fløy. Ektemannen ble pågrepet noen dager i forveien. Broren hennes ble pågrepet samme dag.
Goudarzi forteller til Nettavisen at hun ble fraktet til rettsbygningen i den iranske byen Hamedan, og deretter ført ned i et rom i kjelleren.
- Rommet var tre ganger fire meter stort med en seng i midten. På gulvet lå det elektriske kabler i forskjellige tykkelser. Det var sølt mye blod på gulvet. Senere fikk jeg vite at dette var min ektemanns blod, sier hun.
- Det var omtrent syv eller åtte personer i dette rommet. Det var en ung mann, 21 eller 22 år, som sto i hjørnet. Senere fant jeg ut at dette var Ebrahim Raisi som den gang var sjefsanklager for byen Hamedan. Mitt første møte med Raisi var i et torturkammer. Han holdt oppsyn med at en gravid kvinne ble torturert, sier hun.
- Jeg ble torturert da jeg var høygravid
Goudarzi forteller at hun på dette tidspunktet var ni måneder på vei og bare én uke unna termin.
- Til tross for min fysiske tilstand, ble jeg bundet fast til sengen. Jeg ble pisket på fotsålene og slått i ansiktet. Dette er normal praksis for dette regimet, sier hun.
- Raisi holdt oppsyn med en gravid kvinne som ble torturert, og jeg vil si at han nøt det, sier Goudarzi.
- Han var fylt med glede. Du kunne se gleden i ansiktet hans. Han hadde mørk skjorte og mørke busker. Man kunne føle gleden hans, gjentar hun.
Fakta om presidentvalget i Iran
* Presidentvalget avvikles fredag 18. juni – med sju presidentkandidater å velge mellom.
* Det er i tillegg valg på kommunestyre, og seks kandidater vil bli valgt inn i ekspertrådet. Ekspertrådet er et mektig organ som holder oppsyn med Irans øverste leder og som – når han dør – velger hans etterfølger.
* 59 millioner iranere er stemmeberettigede.
* Rundt 70.000 valglokaler vil være åpne fra kl. 07 fredag til kl. 02 lørdag. Den lange åpningstiden er et smitteverntiltak for å forhindre for mange folk i lokalene samtidig. Iran har vært det hardest rammede landet i Midtøsten av pandemien.
* Rundt 250.000 medlemmer av sikkerhetsstyrkene skal være på plass for å sikre at valgavviklingen går greit.
* Hvis ingen av de sju presidentkandidatene vinner med alminnelig flertall, går de to med flest stemmer videre til andre runde, som blir 25. juni.
* Valgresultatet kan bli offentliggjort allerede lørdag.
Kilde: AFP, NTB
Goudarzi forteller at selv om Raisi ikke deltok fysisk i selve tortureringen av henne, var det helt åpenbart at de andre torturistene handlet på hans ordre. Hun hevder at Raisi, som den gang var aktor i byen Hamedan, beordret de mange pågripelsene, torturen og henrettelsene i byen.
- Minst 200 politiske fanger ble henrettet mens han var sjefsaktor i denne byen, sier hun.
- Nok en gang var Raisi der
Etter et par uker på isolat i fengsel, fødte Goudarzi en liten sønn. Han tilbrakte sin første levetid på isolat sammen med moren. Goudarzi forteller at sønnen var underernært, og at også han fikk gjennomgå av torturistene – alt i påsyn av han som mest trolig blir Irans neste president.
- De første seks månedene vokste sønnen min opp på isolat i fengsel. Du kan forestille deg hva slags forhold vi levde under. Til tider var det ikke melk å oppdrive til babyen min. Noen dager måtte jeg mate ham med kun vann og sukkerbiter, forteller hun.
- Den 4. august 1983 ved 01-tiden om natten ankom et antall torturister og forhørsledere fengselsavdelingen min. Barnet mitt var bare 38 dager gammel. Vi lå naturligvis og sov. Rommet vårt var halvannen ganger to meter stort. Syv-åtte menn stormet rommet. Spedbarnet mitt ble dratt opp av sengen, og de kastet ham ned på gulvet fra en høyde på 50 til 60 centimeter. Du kan forestille deg at barnet gråt i panikk. De rev av ham klærne og sa at de lette etter noen skjulte dokumenter. Raisi var én av to menn som ledet disse mennene og holdt oppsyn med hele situasjonen, sier hun.
Les også: Brutal familietragedie: - Datteren utførte henrettelsen på sin egen mor
- Påfølgende morgen fraktet de meg til rettsbygningen. Jeg ble ført til ett av torturkamrene i rettsbygningen. Der ventet åtte-ti menn på meg for å avhøre meg. Nok en gang var Raisi der. Jeg ble avhørt i seks timer, fra klokken 08.00 til 14.00. Og du kan forestille deg hvordan babyen min gråt på grunn av sult. En av vaktene tok ham opp i armene sine og begynte å slå babyen i ryggen. Dette skjedde meg flere ganger mens jeg satt fengsel, sier Goudarzi.
Massakren i 1988
I 1988 gjennomførte det iranske prestestyret systematiske henrettelser av politiske fanger på direkte ordre fra den øverste lederen. Prosessen varte i fem måneder. Flere tusen politiske fanger ble likvidert. Flesteparten av ofrene var enten tilhengere eller medlemmer av Folkets Mujahedin.
- Hva kan du si om Raisis rolle under massakrene på 1980-tallet, Lodgaard?
- Det var flere tusen fanger som ble drept den gangen. Dette var umiddelbart etter krigen med Irak. Han har et stygt rykte derfra, men hvor mye dette spiller inn nå over 30 år etterpå, vet jeg ikke, sier han.
- Anslagene på hvor mange som ble drept, varierer svært. Det er alt fra 5000 til 30.000. Det er klart at dette ikke var én manns verk. Det var mange som var involvert i dette. Jeg har aldri prøvd å dykke ned i Raisis rolle i dette, så jeg tar alle mulige forbehold, sier NUPI-forskeren.
Fakta om Irans politiske system
* Konstitusjonell islamsk republikk, bygget på prinsippet om at staten skal styres av islamske skriftlærde.
* Den politiske makten er delt mellom folkevalgte myndigheter og islamske teologer i ulike organer, samt militæret – først og fremst Revolusjonsgarden.
* Den øverste lederen og Vokterrådet har siste ord.
* Ekspertforsamlingen utnevner den øverste lederen, siden 1989 ayatolla Ali Khamenei (82). Han er statsoverhode, religiøs leder og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Han kontrollerer rettsapparatet, forsvars-, sikkerhets- og etterretningsorganer og medier.
* Presidenten er regjeringssjef og har øverste utøvende makt, men kontrollerer for eksempel ikke militæret.
* Lovgivende makt er lagt til parlamentet med 290 folkevalgte. Kristne iranere har to representanter, jøder og zoroastere har én hver. Parlamentet utformer lover, ratifiserer internasjonale avtaler og godkjenner statsbudsjett.
* Presidenten og parlamentet velges i allmenne valg for fire år.
* Vokterrådet består av seks geistlige utpekt av Khamenei og seks jurister utnevnt av parlamentet etter forslag fra rettsapparatets leder. Alle kandidater som stiller til valg, må godkjennes av rådet, som også overvåker selve valget.
* De folkevalgtes vedtak må også godkjennes av Vokterrådet, som til tider har skrotet 40 prosent av vedtatte lover.
* Ekspertforsamlingen har 86 geistlige som velges av folket for åtte år. De overvåker den øverste lederen, har makt til å avsette ham (har aldri skjedd) og utpeker hans etterfølger.
(Kilder: NTB, Store norske leksikon, Britannica, PBS)
- Mange av ofrene i denne massakren var tilhengere av Folkets Mujahedin. Hva kan du si om denne gruppen?
- De aksjonerte militært mot Iran med støtte fra Saddam på slutten av 1980-tallet da krigen var i ferd med å ebbe ut. De var på det tidspunktet en ganske mangfoldig gruppe. Der fantes for eksempel kommunister som ikke likte tanken på en islamsk republikk. Denne grupperingen har aldri hatt nevneverdig støtte inne i Iran, sier Lodgaard.
Folkets Mujahedin har stått oppført på terrorlisten til flere land. I 2009 ble de fjernet fra EUs terrorliste og i 2008 ble gruppen legalisert i Storbritannia.
Folkets Mujahedin
* Mujahidin-i Khalq er en islamsk venstrebevegelsen i Iran, som kjemper for å styrte det islamske regimet i landet. Organisasjonen hadde hovedkvarter i Irak frem til 2016, da den ble forvist fra landet, og har siden slått seg ned i Albania.
* MEK ble opprettet på 1960-tallet med mål om å styrte sjahen, men da denne ble avsatt i den islamske revolusjonen i 1979, vendte organisasjonen seg etterhvert mot de nye makthaverne i landet. Den var særlig aktiv i 1981, da den stod bak en rekke bombeattentater. Senere har bevegelsen blitt skjøvet i bakgrunnen og mistet nesten all innflytelse.
Kilde: Store Norske Leksikon
- Medlem av dødskomiteen
Raisi skal ha vært blant et fåtall mennesker som satt i de såkalte dødskomiteene under det som blir omtalt som Massakren i 1988.
- Raisi er kjent som slakteren av 1988-massakren. Det er kallenavnet hans. Karrieren hans startet med tortur, henrettelser og andre forbrytelser, sier Goudarzi.
Goudarzi hevder at Raisis beslutninger og ordre påførte smerte, død og lidelser på svært mange mennesker – både som anklager i Hamedan og mens han satt i den såkalte dødskomiteen.
- Det jeg har fortalt deg er bare en mikroskopisk del av den smerten som politiske fanger er blitt påført under Raisis ledelse. Jeg er heldig som overlevde, sånn at jeg kan formidle det som skjedde til resten av verden. Det var mange gravide kvinner som ble torturert til døde, sier hun.
- Jeg har snakket med mange tidligere politiske fanger i Hamadan, og de sier at han (Raisi) var den mest hensynsløse mannen de noen gang hadde sett. Han hadde et helt spesielt hat mot aktivistene. Han ville virkelig drepe dem. Man kunne føle at han nøt det, sier hun.
Goudarzi tilbrakte seks år i iransk fengsel. Hun ble værende i hjemlandet i nesten 30 år til, før hun og hennes voksne sønn til slutt flyktet landet i eksil i Albania – etter at også sønnen sluttet seg til Folkets Mujahedin. Både ektemannen og broren ble henrettet i byen Hamedan på 1980-tallet, på direkte ordre fra Raisi, ifølge Goudarzi.
Atomavtalen
For over tre år siden trakk tidligere president Donald Trump USA ut av JCPOA-avtalen, bedre kjent som den iranske atomavtalen, noe som også førte til nye amerikanske sanksjoner mot Iran. President Joe Biden har imidlertid tatt opp tråden og forsøker nå å reforhandle atomavtalen.
- Hva slags innvirkning vil Raisi som president eventuelt få for re-forhandlingene om atomavtalen, Lodgaard?
- Raisi er av de mer uforsonlige til Vesten. Så slik sett er det et dårlig tegn. Men for det iranske samfunnet betyr det veldig mye å få hevet sanksjoner. Så en president Raisi vil nok også gå for en avtale for å få det til. Det henger i første rekke på USAs evne og vilje til å heve sanksjonene, sier han.
- Raisi selv er også gjenstand for sanksjoner. Det er alltid lettere å innføre sanksjoner enn det er å heve dem. På et stadium i vår var det grunn til optimisme under forhandlingene i Genève. Da nevnte USA eksempler på sanksjoner de kan tenke seg å heve og sanksjoner de ikke vil heve. I første kategori var det olje, finans og shipping. Det er blant de aller viktigste områdene for Iran. Men å heve sanksjoner rettet mot Revolusjonsgarden, som er en viktig maktfaktor i Iran, sitter langt inne, sier Lodgaard.
Resultatet fra presidentvalget er ventet å være klart allerede på lørdag.