Gå til sidens hovedinnhold

Jens Stoltenberg: - Kina en utfordring for Nato

Nato-sjefen avviste en ny kald krig, men uttrykte bekymring både for Russland og Kina.

OSLO (Nettavisen): Natos generalsekretær Jens Stoltenberg innledet med å snakke om Russland og Kina i kritiske ordelag da han møtte pressen på vei til Nato-toppmøtet i Brussel mandag.

- Tydelig at Nato ikke legger fingrene imellom i sin omtale av Kina som en utfordring, sier norsk ekspert til Nettavisen.

- Kinas militære oppbygging, økende innflytelse og truende opptreden gir utfordringer til vår sikkerhet, sa Jens Stoltenberg blant annet og svarte på et av pressens spørsmål at Kina «ikke deler våre verdier» når det gjelder demokrati og ytringsfrihet.

Se Nato-sjefens uttalelser her

- Ikke en ny, kald krig

Stoltenberg understreket i sitt korte møte med pressen i Brussel mandag morgen at Kina ikke er «vår fiende» og avviser at det er snakk om en ny kald krig, men han var tydelig på at Kinas vekst og ambisjoner byr på utfordringer:

- Vi ser dem i cyberspace, vi ser dem i Arktis, vi ser dem i Afrika, vi ser at de investerer tungt i vår infrastruktur, som 5G-nettet, og forsøker å kontrollere den, sa han.

Om Russland sa Stoltenberg blant annet at Nato «ser et mønster i Russlands opptreden» og han nevnte «aggressiv oppførsel overfor naboer» som Ukraina og Georgia som eksempel. Han trakk også fram cyberangrep og forgiftninger.

– Dette er noe som har ført til forverringen av forholdet mellom Nato og Russland, og forholdet vårt er nå på det laveste punktet siden den kalde krigen, sa Nato-sjefen.

Han understrekte behovet for dialog, og han trakk fram det kommende møtet mellom Russlands president Vladimir Putin og USAs Joe Biden.

I et intervju med NRK i forkant av toppmøtet var Nato-sjefen enda tydeligere om trusselen forsvarsalliansen ser i Kina og nevnte «våpentyper verden aldri har sett maken til».

Les også: Erna Solberg sier nei til globalt Nato

Advarte for nye våpentyper

I intervjuet med NRK sa Stoltenberg at Kina tar posisjoner når det gjelder avanserte våpensystemer, kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning:

- Det kommer til å innebære våpentyper verden aldri har sett maken til, sier Stoltenberg ifølge NRK.

Stoltenberg sier Nato må se på hva Kinas vekst innebærer for alliensemedlemmenes sikkerhet. Han understreker også i dette i intervjuet at Kina ikke er Natos fiende, men han omtaler Kina som et autoritært regime som tar mål av seg til å bli verdens største militærmakt.

Professor: - Fundamentalt nytt

- Kina er ingen enkel utfordring for Nato å håndtere. Det er USA som har Kina som en direkte militær trussel i Øst-Asia. Det er et trusselbilde som ikke ikke deles av alle de europeiske alliansepartnerne, og det er fundamentalt nytt, sier professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole til Nettavisen.

Tunsjø sier det er tydelig at Nato ikke legger fingrene imellom i sin omtale av Kina som en utfordring. Han tror Nato-sjefen føler presset fra USA. Samtidig peker han på at også EU har formulert seg tydelig om Kina som en rival og tror EU-lederne kan stille seg bak mye av det Stoltenberg formulerte mandag.

- Når Stoltenberg i intervjuer om Kina deler Natos bekymring for «våpentyper verden aldri har sett maken til», hva er det han sikter til?

- Det vet vi lite om, men vi står midt oppe i en fjerde industriell revolusjon der Kina er langt framme blant annet på cyberdominans, kunstig intelligens, ansiktsgjenkjenning, men også ubemannede systemer, både over og under vann og anti-satellitt-våpen, ballistisk raketter som kan slå ut satellitter, sier Tunsjø og understreker at han er enig med Nato-sjefen at Kina ikke utgjør en direkte militær trussel for alliansen per i dag.

Erna Solberg deltar

Nato-landenes ledere samles ved alliansens hovedkvarter i Belgias hovedstad Brussel. Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen representerer Norge.

For Joe Biden er det hans første Nato-møte som USAs president. Under president Donald Trump var forholdet mellom USA og andre medlemsland mer anstrengt da Trump klaget på manglende økonomisk støtte.

På toppmøtet vil de allierte i Nato gå med på å øke organisasjonens fellesbudsjetter – men ikke nødvendigvis så mye som USA vil, skriver NTB.

I den store sammenhengen er Natos fellesbudsjetter som peanøtter å regne.

Alt i alt er det snakk om rundt 2,5 milliarder euro i året – det vil si så lite som 0,3 prosent av den totale pengesummen som brukes på forsvar i alliansen.

Likevel har fellesbudsjettene vært et av de vanskeligste diskusjonstemaene i innspurten før mandagens Nato-toppmøte i Brussel.

Tallfestes ikke

Etter det NTB kjenner til, kommer stats- og regjeringssjefene på toppmøtet til å gi tilslutning til at Natos fellesbudsjetter skal økes.

Men forslag om en tallfesting av økningen er borte.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har offentlig gått ut med et ønske om en «betydelig» budsjettøkning. Bak lukkede dører skal USA ha bedt om en dobling.

En slik ordlyd får de ikke gjennomslag for.

Les også: Nato toner ned budsjettkrav

Tidligere formuleringer om å gå inn for en «betydelig og gradvis» økning er også strøket fra dokumentene før toppmøtet.

Det som likevel slås fast, er at det skal være en økning, og at Nato prosjekter skal fullfinansieres.

Toppmøtet ventes samtidig å gå inn for at økningen skal gjelde alle de tre delene av Natos fellesbudsjetter.

Stoltenbergs opprinnelige forslag omfattet kun den militære delen av budsjettet.

Les også

Biden til Stoltenberg: – Mye av dette hadde ikke skjedd uten deg