«Jeg kan ikke, pappa. Det gjør altfor vondt.» Det skal ha vært de aller siste ordene som ble ytret av syv år gamle Khin Myo Chit. Hun døde en kort halvtime etter at myanmarsk politi skjøt henne i magen. Det dødelige skuddet falt da den redselsslagne jenta løp til pappaen sin for å sitte i hans trygge fang.
Tragedien skjedde da det myanmarske politiet stormet hjemmet til den lille jenta i byen Mandalay på tirsdag, på jakt etter angivelige skjulte våpen og nye mennesker å arrestere.
- De sparket inn døren, forteller jentas storesøster May Thu Sumaya (25) i et intervju med BBC.
Resten av familien slapp denne gangen unna med livet i behold. Storebroren (19) ble banket opp og arrestert.
Les også: Ny video fra Myanmar: - Stanset ambulanse og banket opp helsepersonell med geværkolbe
Dreper barn
For snart to måneder siden slo den brutale nyheten ned om at hæren i Myanmar har begått et militærkupp. Hele den politiske ledelsen ble fengslet, inkludert fredsprisvinner Aung San Suu Kyi. Siden militærkuppet 1. februar har flere hundre mennesker blitt drept i militærjuntaens blodige angrep mot sivilbefolkningen.
Syvåringen som ble brutalt drept foran øynene på familien sin på tirsdag, er så langt det yngste offeret til militærjuntaen.
Sjefredaktør i Democratic Voice of Burma, Aye Chan Naing, sier imidlertid at syvåringen ikke er det første barnet som har blitt drept av de brutale kuppmakerne.
- Det har vært barn ned i 13-14-årsalderen som har blitt skutt og drept, enten i demonstrasjoner eller når sikkerhetsstyrker har raidet boligområder. Jeg tror det er rundt 275 mennesker som har blitt drept siden kuppet, sier Aye Chan Naing til Nettavisen.
Ifølge Redd Barna er det et tjuetalls barn som har blitt drept i Myanmar siden kuppet.
Les også: UD kuttet million-støtte: - Vi trenger Burmakomiteen mer enn noen gang
Fakta om Myanmar
* Tidligere kalt Burma. Grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India.
* Hovedstad er Naypyidaw, største by er Yangon.
* Anslagsvis 55 millioner innbyggere, fordelt på et areal dobbelt så stort som Norge.
* Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1948. De militære grep makten i 1962.
* I august 1988 slo militærjuntaen hardt ned på demokratibevegelsen, som marsjerte i hovedstadens gater.
* I 1990 ble det holdt valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant, men militærjuntaen annullerte resultatet.
* Militærjuntaen innledet i 2011 demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
* NLD sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling under valget i november 2015.
* Under valget i november 2020 sikret NLD seg på nytt flertall.
* Grunnloven gir landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer.
* Landet har fått sterk internasjonal kritikk for behandlingen av den muslimske rohingya-minoriteten. Siden høsten 2017 har regjeringsstyrker drevet over 800.000 rohingyaer på flukt til Bangladesh.
* I en omfattende rapport konkluderte FN-etterforskere i 2018 med at det fremdeles pågår folkemord mot de gjenværende rohingyaene.
* Suu Kyi avviste i FN-domstolen ICJ i 2019 at Myanmar har begått folkemord og etnisk rensing mot rohingyaene. I 2020 beordret FN-domstolen Myanmar til å gjøre alt i sin makt for å forhindre folkemord på rohingya-folket.
* 1. februar grep de militære på nytt makten i et kupp og satte Suu Kyi og andre politiske ledere i husarrest. Siden har det vært store demonstrasjoner i flere av landets byer.
Kilde: NTB
- Jeg er redd de vil beholde makten lenge
Myanmar-kjenner og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har truffet Aung San Suu Kyi ved flere anledninger. Nå sitter landets avsatte regjeringssjef nok en gang i husarrest og er totalt isolert fra omverden og alle sine støttespillere.
Bondevik er fortvilet over situasjonen som nå utspiller seg i Myanmar foran verdens øyne.
- Det er tragisk at en prosess i retning av demokrati og større åpenhet i Myanmar ble brutalt slått ned. Det var ikke et fullkomment demokrati før heller, men det hadde i hvert fall klare demokratiske trekk. Nå er det helt borte, sier Myanmar-kjenner og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik til Nettavisen.
Bondevik er grunnlegger av stiftelsen Oslosenteret, som arbeider for fred, demokrati og menneskerettigheter.
- Jeg er redd for at nå som militærjuntaen har tatt makten, kommer de til å beholde den lenge. Jeg tror ikke valget som de har annonsert om et år, vil bli noe fritt og rettferdig valg. Det som har overrasket meg positivt, er den sterke motstanden i folket, at de er så modige og fortsetter å demonstrere etter at mange er arrestert og drept. Det er nok et tegn på at folket i Myanmar hadde fått smaken på demokrati og valg. De aksepterer ikke at denne friheten er tatt fra dem, sier han.
Les også: Kjell Magne Bondevik: - Jeg merket at Aung San Suu Kyi innerst inne var redd
Bondevik mener det internasjonale samfunnet må opptre sterkere enn de har gjort til nå, og øke presset mot militærjuntaen.
- Grunnen til at militærjuntaen ga opp makten for rundt ti år siden, tror jeg er fordi de følte seg isolert fra det internasjonale samfunnet, og at de ønsket å bli tatt inn i varmen, for å si det sånn, sier Bondevik.
- Nå viser de sitt sanne ansikt igjen
Det var massivt internasjonalt press, sanksjoner og indre opposisjon som til slutt resulterte i at militærjuntaen gradvis oppga makten i 2011. Bondevik mener omverden må igjen ty til lignende tiltak for å presse kuppmakerne.
- Det vil si å innføre noen sanksjoner og la militærjuntaen forstå at dette er helt uakseptabelt, og at det ikke vil bli godt mottatt av det internasjonale samfunnet hvis de beholder makten på denne måten. Dermed kan det bli et ytre press fra det internasjonale samfunnet, kombinert med et indre press fra folk som reiser seg og gjør opprør, sier han.
Bondevik sier at militærdiktaturet i Myanmar var blant de verste i verden før militærjuntaen gradvis åpnet opp landet og innledet demokratiske og økonomiske reformer i 2011.
- Nå viser de sitt sanne ansikt igjen, sier han.
- Kan pandemien være en årsak til at det internasjonale samfunnet ikke gjør mer for å stanse menneskerettighetsbruddene mot sivilbefolkningen i Myanmar, Bondevik?
- Ja, det kan det jo være, men jeg synes ikke det er unnskyldning god nok. Det som er positivt er at FNs sikkerhetsråd har avgitt noen resolusjoner, hvor spesielt den siste var ganske sterk i sin fordømmelse av det som har skjedd i Myanmar. Det er positivt at Kina (som har vetorett red.anm.) sluttet seg til denne resolusjonen, svarer han.
Den sterkeste resolusjonen ble vedtatt av Sikkerhetsrådet for to uker siden, og fordømte militærets voldsbruk mot «fredelige demonstranter, deriblant kvinner, ungdommer og barn».
- Japan har vært veldig klar i sin fordømmelse fra dag én. Mens India, som har ganske stor innflytelse, har vi ikke hørt så mye fra. I tillegg til USA og EU, er det landene i Asia og regionen rundt Myanmar som er aller viktigst og som har størst innflytelse overfor Myanmar. Det er veldig viktig at de opptrer koordinert og sterkt, sier Bondevik.
Både USA og EU har innført målrettede sanksjoner mot militærjuntaens medlemmer.
- Det at det begås slike menneskerettighetsbrudd, som denne tragedien med jenta som ble drept, må vi aldri akseptere som et indre anliggende. Det er en del autoritære land som sier at det internasjonale samfunnet ikke skal blande seg inn i deres indre anliggende. Men brudd på menneskerettigheter er ikke et indre anliggende, understreker Bondevik.
- Jeg forutsetter at Norge står på videre
Norge er for tiden ett av ti rullerende medlemmer av FNs sikkerhetsråd. I motsetning til de fem faste medlemmene, har ikke Norge vetorett, og har dermed begrenset makt i det mektige Sikkerhetsrådet.
Utenriksdepartementet har imidlertid bekreftet at Norge har vært en sterk pådriver av den sterke fordømmelsen som ble vedtatt tidligere denne måneden.
Les også: Norge har brukt 1,9 milliarder siden sist gang hæren styrte Myanmar med jernhånd
Bondevik roser Norges innsats med å få vedtatt resolusjoner mot militærjuntaen i Myanmar.
- Jeg tror Norge har jobbet hardt i Sikkerhetsrådet. Hva som har skjedd bak kulissene her, vet vi ikke noe særlig om. Men jeg forutsetter at Norge står på videre. Vi har en helt spesiell relasjon til Myanmar, ettersom Aung San Suu Kyi fikk Nobels fredspris. Ett av kravene må være at hun og andre fengslede løslates, sier han.
Denne uken ble over 600 fengslede demonstranter løslatt i Myanmar. Bondevik tror imidlertid løslatelsen er et taktisk grep fra militærjuntaen for å blidgjøre det internasjonale samfunnet.
- Jeg tror dessverre ikke at det er noe tegn til at militærjuntaen vil gi fra seg makten, sier Bondevik.
Les også: Absurd danse-video fanger opp historisk militærkupp - tar helt av på internett