*Nettavisen* Nyheter.

Jobben deres er å kaste folk ut av Norge

Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Nettavisen ble med Politiets utlendingsenhet på oppdrag.

TØNSBERG (Nettavisen): Det er ennå en stund til morgenen gryr og folk våkner til liv i boligfeltet i Tønsberg. Ute er det mørkt med yr og vind. Ingen er ute og går, og det er ikke tegn til liv i noen av husene idet to kjøretøyer svinger rolig inn på en av lokalveiene, og parkerer i enden av en gangvei.

Brå vekking
Etter en stund hopper ni sivilkledde politifolk - åtte menn og en kvinne - ut og tar seg stille fram til en av boligene. De er ikke bevæpnet, men har på seg stikksikre vester, og i utstyrsbeltet er det håndjern, strips, batonger og pepperspray. Noen tar oppstilling foran og bak huset, mens de andre tar seg inn i huset med lånte nøkler. Boligen disponeres av det lokale asylmottaket. Vel innenfor tar de fram lommelyktene og vekker opp noen søvnige og overraskede beboere.

Uten lovlig opphold
Ærendet er i utgangspunktet enkelt: De skal finne en asylsøker fra Eritrea. Han har ikke lovlig opphold i Norge og skal ut. Han er det første av flere navn på en liste - fire voksne og to barn - som Politiets utlendingsenhet etter planen skal samles sammen i Tønsberg denne morgenen. De er alle såkalte «dublinere», folk som skal uttransporteres til et annet europeisk land i henhold til Dublin-avtalen (se faktaramme).

- Må være forberedt på alt
- Utfordringen med disse oppdragene er at det er så stort spenn i de personene vi skal pågripe. Vi må være forberedt på alt. De fleste er samarbeidsvillige. Noen er desperate. Plutselig er det en som kan true med å skade seg selv eller andre med kniv eller en skarp gjenstand, sier politibetjenten Stig.

Klikk på bildet for å forstørre.

GJØR SEG KLARE: En liste med navnet på fire voksne og to barn som skal pågripes og sendes ut. På arket er det bilder og noen stikkord om den enkelte. Politifolkene står inne i minibussen og forbereder det første oppdraget. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Han forteller at den samme aktsomheten gjelder enten det gjelder uttransporteringer etter Dublin-avtalen - som her - eller det er vanlige asylsøkere som har fått avslag i Norge eller straffedømte som skal utvises. Politiets utlendingsenhet tar hånd om alle disse grupper når de skal ut av landet. De som pågripes blir enten kjørt til transittmottaket på Trandum i påvente av uttransportering eller fulgt direkte til Gardermoen for enten uledsaget transport eller ledsaget transport sammen med polititjenestepersoner. Ledsagelse av politiet kan foregå hele veien til hjemlandet eller til Schengens yttergrense.

- Det er når du minst venter det at situasjoner kan oppstå, så vi må ha guarden oppe hele tida, sier Stig.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Nettavisen fikk være med Politiets utlendingsenhet (PU) på oppdrag mandag denne uken. Turen gikk fra Oslo til Tønsberg og derfra til Trandum. De fleste av politifolkene ønsker ikke å bli identifisert på grunn av sitt arbeid. Stig og Jørn ber om at vi bare bruker deres fornavn.

På denne runden er det ingen dramatikk. Politifolkene opptrer rolig, og det samme gjør de som blir vekket opp.

Klikk på bildet for å forstørre.

KOMMER MED MINIBUSS: Minibussen kjøres rolig inn i boligfeltet i Tønsberg, og politiet begynner sitt arbeid mens det ennå er mørkt. Når det begynner å lysne, er oppdraget på det nærmeste utført. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

5441 personer hittil i år
Så langt i år har PU tvangsmessig uttransportert 5441 personer i år. På samme tid i fjor var tallet 4424. I november i år ble 530 uttransportert. En god andel av de som uttransporteres er folk som er ilagt en straffereaksjon. I november utgjorde det 222 personer. Dette er en prioritert gruppe. Mindreårige er også med i disse tallene. I november returnerte politiet 43 mindreårige, 41 reiste med foreldre. Enslige mindreårige skal møtes av familie eller andre omsorgspersoner i det landet de sendes til. De fleste av uttransporteringene skjer med vanlig rutefly. Av og til chartrer politiet egne fly.

Samarbeidsvillig
På den første adressen i Tønsberg finner politiet ikke mannen de leter etter. Romkameratene sier de ikke har sett ham på flere dager. Heller ikke på neste adresse er det treff. Mannen de leter etter - en sudaner - har tingene sine der, men romkameratene vet ikke hvor han er. I løpet av kort tid har likevel denne mannen meldt seg for mottaket og politiet. Han har vært på besøk hos venner i Larvik, kommer tilbake til leiligheten sin og har nesten pakket ferdig når politiet kommer tilbake. Uten å protestere setter 37-åringen seg i minibussen og blir med til Trandum. Han skal settes på flyet til Paris, for det er i Frankrike han har søkt asyl. Han forteller at han har søkt og fått avslag en rekke ganger.

- Hva som vil skje når jeg kommer til Frankrike nå, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bryr meg ikke lenger, sier han til Nettavisen. Han gjør det klart at det ikke er noe alternativ å reise tilbake til Sudan.

Han oppgir navnet sitt og sier han ikke har noe imot at vi tar bilde av ham.

- Jeg er ikke kriminell, understreker han.

Mor og datter
På de to siste adressen politiet oppsøker i Tønsberg denne dagen, er personene de leter etter hjemme. En ung mor og hennes sju måneder gamle datter ligger og sover idet politiet låser seg inn i leiligheten. Kvinnen er fra Nigeria og forteller at hun har bodd elleve måneder i Norge. Hun skal sendes til Gøteborg. Kvinnen har mange spørsmål og forsøker seg med noen protester og vil ringe sin advokat, men politikvinnen som står inne på soverommet hennes gir rolig, men bestemt beskjed: «Du kan ringe advokaten din senere i dag. Nå må du pakke alle tingene dine og bli med oss».

Barnevakt
Kvinnen spør om hun må ta med seg alle eiendelene sine og får bekreftende svar: De hun vil ha med seg ut av Norge, må hun ta med seg nå. Det blir flere kolli med klær og utstyr til henne og barnet, noen dokumenter, en PC, en barnevogn og en gåstol til datteren. Mens hun pakker og sorterer hva som skal med og hva som må bli igjen, bytter politifolkene på å holde barnet. Den lille jenta lar seg ikke skremme av de fremmede, men kikker granskende på dem med store, brune øyne. Innimellom sutrer hun litt, men får trøst av moren. Før kvinnen føres ut i den ventende bilen, ammer hun barnet.

Når vi kjører mot Oslo igjen er det tre voksne og to små barn skal skysses til Trandum. De har fått plass i to minibusser sammen med ledsagerne fra politiet, og turen innover går rolig for seg.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Trond Lepperød

Har mange bomturer
Stig og Jørn forteller at det ikke er uvanlig å måtte dra med uforrettet sak. Politiets utlendingsenhet varsler ikke sin ankomst på forhånd, men forsøker å pågripe folk når de med stor sannsynlighet er hjemme. Når det gjelder de som bor på såkalte co-adresser, er det ikke uvanlig med bomturer, forteller de. Det kan være folk som oppgir at de bor der og der, men som oppholder seg et helt annet sted. Det brukes mye ressurser oppdrag som ikke resulterer i uttransportering der og da.

Hva tenker de som jobber i Politiets utlendingsenhet om å utføre denne jobben, kaste folk ut av landet?

- Vi har en jobb å utføre. Det er ikke alltid like hyggelig, særlig hvis det er barn med i bildet. Men om vi ikke gjør dette, undergraver vi hvordan systemet skal fungere. Noen trenger beskyttelse og skal få bli i Norge, andre må vises ut, sier Stig.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Trond Lepperød

Trives i jobben
Selv hadde han flere år bak seg i ordensavdelingen i Oslo-politiet før han søkte seg over til Politiets utlendingsenhet for å få nye utfordringer. Han trives godt - med kollegene og med utfordringene i jobben.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Trond Lepperød

- Vi må samtidig være serviceinnstilt og forklare for folk hva som er vårt ærend og hvorfor vi må gjøre det vi gjør. Maktbruken må avpasses. I de fleste tilfellene blir håndjern og strips ikke brukt. Om behovet skulle melde seg, holder det som regel å vise dem fram. Samtidig må vi alltid være på vakt og være forberedt på det verste. Dette er folk med tynnslitte nerver og som gjerne har noe i bagasjen fra et krigsherjet land, sier han.

HTML EMBED

- Vi må samtidig være serviceinnstilt og forklare for folk hva som er vårt ærend og hvorfor vi må gjøre det vi gjør. Maktbruken må avpasses. I de fleste tillfellene blir håndjern og strips ikke brukt. Om behovet skulle melde seg, holder det som regel å vise dem fram. Samtidig må vi alltid være på vakt og være forberedt på det verste. Dette er personer vi ikke kjenner fra før og som gjerne har noe i bagasjen fra et krigsherjet land, sier han.

Fakta om politiets uttransportering

Politiets utlendingsenhet (PU) har det nasjonale ansvaret for tvangsmessig uttransportering av personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for frivillig retur.

I 2012 returnerte Politiets utlendingsenhet flere personer uten lovlig opphold og uttransporterte flere straffedømte enn noensinne. Tilsammen ble 4900 personer returnert, hvorav 1360 var straffedømte.

Så langt i år har Politiets utlendingsenhet tvangsmessig uttransportert 5441 personer. 2060 av disse var ilagt straffereaksjon.

PU uttransporterer personer uten lovlig opphold, det vil si at det ikke kun er personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin som blir returnert av politiet.

Dette er kategoriene:

* Asyl: Inkluderer alle som ahr søkt beskyttelse (asyl) i Norge og som har fått endelig avslag på en asylsøknad som er realitetsbehandlet i norge.

* Dublin: Inkluderer de som uttransporteres etter Dublin-avtalen. Dublin-samarbeidet består av EU-landene, Island og Norge. Avtalen regulerer blant annet hvilket medlemsland som skal behandle asylsøknaden. Formålet er å hindre at en person søker asyl i flere ulike europeiske land, men også å sørge for at ett av landene tar ansvar for asylsøknaden.

* Andre: Inkluderer blant annet bort- og utviste personer. De fleste i denne kategorien er utviste på bakgrunn av straffereaksjon.

(Kilde: Politiets utlendingsenhet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.