USAs president Joe Biden har den siste tiden liret av seg en rekke oppsiktsvekkende uttalelser som har utløst brannslukking fra Det hvite hus.

På mandag fastslo Biden at USA er rede til å forsvare Taiwan militært dersom Kina skulle forsøke å ta øya med makt. Dette strider med USAs tradisjonelle strategiske tvetydighetspolitikk i Taiwan-spørsmålet.

Bidens advarsel overfor kineserne ble fremmet under en pressekonferanse i Tokyo, rett på dørterskelen til Kina, under den amerikanske presidentens første offisielle reise til Asia.

Dette er tredje gang siden i fjor sommer at Biden fastslår at USA vil beskytte Taiwan mot et eventuelt kinesisk angrep. Det hvite hus rykket ut flere ganger for å oppklare at USA ikke har endret utenrikspolitikk overfor Taiwan-spørsmålet, og at amerikanerne står fortsatt fast ved tvetydighetspolitikken. Biden har også delvis gått tilbake på sine egne uttalelser.

- Dette var ikke en tabbeuttalelse

Spørsmålet mange stiller seg nå, er om Bidens oppsiktsvekkende Taiwan-uttalelser (som strider med USAs uttalte utenrikspolitiske linje) skyldes glipper og uheldige forsnakkelser – eller om det er kalkulerte utspill fra Bidens side.

- Biden mener dette. Dette var ikke en tabbeuttalelse. Biden har nå sagt tre ganger på ett år at USA vil forsvare Taiwan. Man kan diskutere om det er en klok politikk og måten dette kommer ut på, men det er ganske tydelig at Biden mener dette, sier seniorforsker ved NORCE forskningssenter, Hilmar Mjelde, til Nettavisen.

Les også: Biden-tabbe utløste globalt oppstyr: - Paradoksalt nok én av hans beste taler

- Jeg tror USA er gradvis i ferd med å forlate doktrinen om strategisk tvetydighet i Taiwan-spørsmålet, og innta en mye klarere, offensiv holdning her. Det er det flere som ønsker i USA. Det har lenge vært politisk press i USA for en mer haukete politikk mot Kina, særlig økonomisk, men også politisk når det gjelder USAs posisjonering vis-a-vis Kina i Stillehavsregionen, sier Mjelde.

Asle Toje, som er utenrikspolitisk forsker og kommentator med bakgrunn i krigsstudier, beskriver uttalelsen fra Biden som litt underlig.

- Det at Biden nå drar til Japan og annonserer til journalister at USA vil forsvare Taiwan, er noe de ikke kan gå tilbake på. Hvis dette var en tabbe, må USA leve med den tabben, sier Toje til Nettavisen.

- Tror du Bidens siste Taiwan-uttalelse var et innfall eller et kalkulert utenrikspolitisk utspill?

- Det er en betydelig grad av kontinuitet i amerikansk utenrikspolitikk fra Trump til Biden, og det at utenrikspolitikk oppstår på stående fot, er noe de to har til felles. Det kan være gode grunner til å forsvare Taiwan militært, men opinionen har ikke blitt forberedt på et sånt politisk skifte fra amerikansk side. Det virket heller ikke som om at Biden hadde informert japanerne om at han ville komme med dette utspillet. Det var litt underlig, sier Toje.

«Tabbe»-listen til Joe Biden

Her er en rekke Biden-uttalelser som har vekket oppsikt den siste tiden:

• Da Biden besøkte den amerikanske hæravdelingen 82nd Airborne Division i Polen i mars måned, kom han tilsynelatende til skade for å antyde at USA ville sende dem til Ukraina. USA har vært bastant på at de ikke skal involvere seg direkte i Ukraina-krigen. «Dere vil se når dere er der (Ukraina red.anm.), og noen av dere har vært der, dere vil se - dere vil se kvinner og unge folk som står rett foran en forbanna stridsvogn og sier: "Jeg drar ingen steder. Jeg blir." De er utrolige,» sa Biden.
• På en pressekonferanse under et hasteinnkalt NATO-møtet i Brussel i mars, ble Biden spurt om et russisk kjemisk angrep på Ukraina ville utløst en militær respons fra Nato. «Det ville utløst en respons med samme mynt ("trigger a response in kind"),» svarte Biden.
• Da Biden holdt en følelsesladet tordentale i Warszawa i mars, ble det oppfattet av enkelte som at USA ønsket et regimeskifte i Russland. «For guds skyld, denne mannen kan ikke forbli ved makten,» sa Biden mot slutten av den 27 minutter lange talen.
• På en pressekonferanse i Tokyo på mandag, spurte en journalist om Biden var villig til å forsvare Taiwan militært. «Ja. Vi har forpliktet oss til å gjøre det,» sa Biden.
• Like etter den ydmykende uttrekningen fra Afghanistan i august i fjor - kom Biden med et løfte om at USA var forpliktet til å bistå Taiwan militært ved en eventuell kinesisk invasjon av den selvstyrte øya.
• På et folkemøte (Town Hall Meeting) i oktober i fjor, gjentok Biden løftet om å komme Taiwan til unnsetning og poengterte at amerikanerne har en forpliktelse til å forsvare øyas suverenitet.

- Blekner i forhold til Taiwan-uttalelsene

Biden har gjennom sin lange politiske karriere vært kjent for å snakke uten filter, men han er også en mann som nærmer seg 80 år.

- Vi må skille mellom de ulike uttalelsene. Det at Biden truet med å bruke kjemiske våpen, kan nok tilskrives at han er en gammel mann. Hva Biden egentlig mente da han tilsynelatende ga inntrykk av at USA vil kunne sende 82nd Airborne til Ukraina, er ikke godt å si, sier Toje.

- Og da Biden snakket om regimeskifte i Russland under talen i Warszawa, var han selv veldig tydelig på at det var et uttrykk for hans følelser, og ikke et uttrykk for amerikansk utenrikspolitikk. Et uvanlig skille, sier Toje.

- Men alt dette blekner i forhold til Taiwan-uttalelsene fordi USA og Kina har hatt en forståelse seg imellom som har vært basert på tvetydighet, sier Toje.

- En ny Biden-doktrine?

Mens Taiwan har ønsket Bidens uttalelse velkommen, har Kina reagert kraftig og blant annet advart amerikanerne mot å blande seg oppi Kinas interne anliggende. Toje sier den siste Taiwan-uttalelsen utvilsomt har økt spenningen mellom Kina og USA.

- Kina sier Taiwan er kinesisk territorium, men de har vært tvetydige på om de vil tvinge frem gjenforening med makt. USA har på sin side vært tvetydige på om de står rede til å forsvare Taiwan militært. Dermed har både USA og Kina lagt Taiwan på hylla, men nå er nok Taiwan tatt ned fra hylla. Dette er en ny omdreining i konflikt-spiralen mellom USA og Kina, sier Toje.

Mjelde sier Taiwan-uttalelsen må ses i lys av invasjonen av Ukraina.

- Biden ønsker å sende et veldig tydelig signal til Kina i et forsøk på å avverge kinesisk invasjon av Taiwan i løpet av de neste årene. Jeg tror det som har skjedd i Ukraina har gitt USA større selvtillit til å innta en tøffere linje mot både Russland og Kina, sier han.

- Jeg ser konturene av en Biden-doktrine. Og det er at USA er villig til å forsvare demokratier mot autokratier, også militært, om nødvendig. Som president skal en jo gjerne formulere en egen utenrikspolitisk doktrine, det er jo tradisjonen, sier Mjelde.

USA vedtok en lov om å bistå Taiwan

Den politiske og militære spenningen mellom Kina og Taiwan har nådd nye høyder den siste tiden. Taiwanske selvstyremyndigheter uttalte i fjor høst at Kina er i stand til å gjennomføre en fullskala invasjon på øya innen 2025.

Selv om USA en årrekke har ført en såkalt strategisk tvetydighetspolitikk i Taiwan-spørsmålet, har amerikanerne en lovpålagt forpliktelse til å bistå Taiwan hvis Kina skulle gå til militært angrep.

Les også: Norges tidligere forsvarssjef om Taiwan-krisen: - Jeg tror USA vil stå ved løftet sitt

I likhet med løftene overfor Ukraina, begrenser hjelpen seg trolig til våpenhjelp, sanksjoner og politisk press.

Taiwan Relations Act er en lov som ble vedtatt i Den amerikanske kongressen i 1979. Loven har definert USAs ikke-diplomatiske relasjoner overfor Taiwan helt siden amerikanerne anerkjente Den kinesiske folkerepublikken og etablerte diplomatiske forbindelser til kineserne.

Loven gir ingen garantier om at USA vil intervenere militært dersom Kina angriper eller invaderer Taiwan. Derimot stadfester loven at «USA vil stille forsvarsutstyr og forsvarstjenester til rådighet for Taiwan i en mengde som kan være nødvendig for å gjøre Taiwan i stand til å opprettholde en tilstrekkelig selforsvarskapasitet».