– Effektivitet er nesten et skjellsord i det offentlige. Ingen vil måles, for da må man stå til ansvar for pengebruk og resultater. Mange synes det er litt utrivelig å bli konfrontert med, men det er helt nødvendig. Det er nesten uansvarlig ikke å gjøre det.

Bak kameraet, over en Google Meet-samtale, nærmest gløder investor Johan H. Andresen av engasjement. Han er utenbys, men tar seg likevel god tid til å snakke med Nettavisen om en av de viktigste investeringene han har gjort de siste ti årene.

Nettavisen viser den nye dokumentaren «Drømmen om Gatelag», og første episode er ute nå - se den i videovinduet øverst. Episoden inneholder unike bilder fra den første treningen for ti år siden!

• Episode 2 publiseres 25. mai og episode 3 publiseres 28. mai.

Styrelederen i Ferd er en av Norges aller rikeste personer, og er vant til å måle resultater hver eneste dag. Og det er ikke den investeringen vi nå snakker om som har skapt gigantformuen hans. Men resultatene er likevel uomtvistelige. I form av mennesker.

– Dette er en helt unik satsing. Selv om de bare har holdt på i ti år, har de hatt en effekt som mange andre bare kan drømme om, fortsetter han.

– En av enkleste beslutningene jeg har tatt

Bli med ti år tilbake i tid.

Monica Brynhildsen jobber i Nav Fredrikstad, og driver blant annet med oppfølging av rusavhengige. Hun innser at det mangler et lavterskeltilbud for personer som er i aktiv rus, og under et kurs hun deltar på høsten 2010 begynner en idé å spinne i hodet hennes. I notatene sine skribler hun ned ordet «gatelag» – for kan ikke fotballbanen være den perfekte arena for mennesker med rusutfordringer, et sted der de blir møtt med respekt og likeverd?

Hun tar med seg idéen til samboeren Morten Nyborg, som den gangen jobber i Norsk Toppfotball. Han tenner umiddelbart på tanken, og første skritt er å gå til Nav-sjefen i Fredrikstad.

– Nav-sjefen sa til meg at dette var akkurat det de trengte. Men tre dager senere ringte han tilbake og sa at han hadde snakket med sine kontakter, og at de ikke hadde anledning til å gå inn i et sånt prosjekt. Kanskje hvis vi begynte med noe CV-skriving og datatrening, i tillegg til fotballen, men det var ikke den tanken vi hadde om gatelaget, forteller Nyborg til Nettavisen.

Les også: FFKs gatelag på Ullevaal: - Opplevelse for livet

Han visste imidlertid at Johan H. Andresen tidligere hadde frontet sosialt entreprenørskap ved flere anledninger. Og da de to tilfeldigvis møttes i TV 2 Nyhetskanalens lokaler, grep Morten fatt i investoren og fikk presentert idéen.

– Da Morten kom med dette virket det som om hele Fredrikstad var klare. Det manglet egentlig bare litt penger. Jeg følte at hele byen, fra ordføreren til vaktmesteren på stadion, var med. Det gjorde det mye enklere å si ja. Det var en av de letteste beslutningene jeg har tatt, legger Andresen til med et glis.

Formidable tall

I dokumentaren «Drømmen om Gatelag», som Nettavisen viser første episode av denne helgen, følger vi gatelagets reise fra den første treningen 17. juli 2011. I dokumentaren blir vi kjent med personer som Magne Zetterstrøm og Arvid Rassmussen, som har fått livene forandret etter å ha stilt opp på de første treningene med Fredrikstad Fotballklubbs satsing.

Men de er ikke de eneste.

Resultatene, som Johan H. Andresen er opptatt av, taler for seg selv.

– Bare i fjor, i korona-året 2020, var det 130 personer fra gatelagene som «forsvant» – fordi de begynte i jobb, arbeidstrening eller skole. 130 personer av en masse på 550-600 spillere. Det er formidable tall, sier Nyborg, som i dag er daglig leder for prosjektet «Idretten skaper sjanser».

– Det ble gjort en tilsvarende oppsummering fra 2015 til 2020, da var det 350 personer som hadde kommet seg ut i jobb. Og, ifølge Fotballstiftelsen, like mange var kommet ut i arbeidstrening.

Monica Brynhildsens idé og den første «babyen» som ble født i Fredrikstad for ti år siden, har i dag vokst til 25 lag over hele landet. Drømmen om gatelag ble til virkelighet takket være kombinasjonen av hennes rusfaglige kompetanse og Morten Nyborgs bakgrunn fra toppfotballen, deres engasjement og tusenvis av samtaler.

- Når Monica og jeg ser dette, blir vi ganske stolte av «ungeflokken vår», sier Nyborg.

Blankt ark og penn

Spillerne selv legger ikke skjul på hva gatelaget har betydd for dem.

– Det har reddet både meg og mange andre, sier Magne Zetterstrøm, som deltok på den første treningen i 2011.

– Jeg var heroinist da jeg begynte. Både jeg og samboeren min, Laila, gikk på heroin. Det var da vi var på «Varmestua» i Fredrikstad, et sted der rusmisbrukere kan komme og få spise middag, at vi så en lapp der de informerte om gatelaget. Så vi meldte oss på.

Les også: Nattpatruljen viste «ulovlig» maktmiddelbruk fra politiet

To år senere sluttet han på gatelaget. Da fikk han seg nemlig fast jobb, for første gang i livet. Men starten var tung, det innrømmer han gjerne.

– Jeg liker fotball, og har alltid vært aktiv og elsket sport. Men i begynnelsen var det tungt, livet før gatelaget var ikke bra. Og i starten kunne vi være to-tre stykker på trening, selv om vi på papiret var 15-18 personer. Det var ikke bra. Men de ga ikke opp. Det har betydd alt. I dag har jeg det veldig godt. Ingen samboer, dessverre, men livet er på stell.

Arvid Rassmussen er superveteranen på laget. Han har også vært med siden starten, og selv om han nå har passert 57 år er han fortsatt en av de ivrigste spillerne.

– Da vi startet ga de oss et blankt ark og en penn, satte oss i grupper, og ga oss i oppgave å bestemme reglene selv. Det er sånn man må gjøre det med rusmisbrukere. Om du kommer med lover og regler som må følges, bryter de dem. Men vi fikk sette opp reglene selv, sier han.

– Vi ble enige om at vi skulle være nyktre under alt som skjedde i regi av gatelaget. Fredagen etter spilte ingen rolle, men man skulle være nykter under kamp og trening. Kom man rusa, fikk man beskjed om å ta seg en kaffe og sette seg på tribunen og se på. Det var en grei regel. Folk respekterte det.

Får kick av det

Gjennom de tre episodene av dokumentarfilmen, som vises gratis på Nettavisen den kommende uken, blir vi kjent med flere mennesker med historier som ligner på det Magne og Arvid forteller. Det er disse menneskemøtene som trigger Johan H. Andresen.

– En ting er at jeg digger ting som virker. Det er utrolig morsomt å gjøre ting som funker, i stedet for ting som ikke funker. Det får jeg kick av. Men det har vært en stor glede å bli kjent med enkeltpersoner som Arvid og Magne. De er på en måte ambassadører som viser at det virker, sier han.

For det er lett å skryte av de beste fortellingene, når historien om gatelaget skal fortelles. Men Magne og Arvid er noe mer enn det, mener investoren.

– De er representative for hundrevis av mennesker som har fått gå videre. Fått kontakt med barna sine igjen, kommet seg i jobb, begynt å studere. Derfor er det veldig lett å bli glad i den menneskelige delen av resultatene her.

Han foretrekker å kalle initiativet en investering fremfor filantropi.

Les også: Riksadvokaten kartlegger ulovlig ransaking i narkosaker

– Filantropi er noe litt annet, for da gir du til en god sak og stoler på at de som får pengene gjør det de skal gjøre. Og det er ofte store organisasjoner, så pengene forsvinner inn i systemet. Vi kaller det en investering, for vi føler at vi kan utgjøre en avgjørende forskjell. Og da har vi forsøkt å bidra i større og mindre sammenhenger, som i politiske henvendelser. Akkurat som vi fremsnakker våre andre kommersielle investeringer, så bruker vi hele vår tyngde til å sannsynliggjøre at dette vil lykkes bedre enn om vi ikke var med.

Den eneste forskjellen, er at han ikke forventer noen finansiell avkastning.

– Da er vi heller med og teller opp menneskene hvert år. Hvor mange var med, og hvor mange har gått videre? Det er resultater. Og man ønsker jo resultater av en investering.

Trege politikere

Det er her det sniker seg inn en liten frustrasjon over det offentlige hos investoren. Det går for tregt, mener han.

Monica Brynhildsen og Morten Nyborg anslår at det koster mellom 600.000 og 750.000 kroner i året å drive et gatelag med 20-30 spillere.

– Mens det koster minst det dobbelte for én plass på institusjon. Også ser du tallene for tilbakefall i institusjoner. Det blir som å kaste penger ut av vinduet, for du har ingen som kan ta dem imot når de kommer ut igjen, sier Nyborg.

Les også: Meningsmåling: To av tre sier ja til rusreformen

Mens når Johan H. Andresen forteller politikere om resultatene til gatelagene, blir han ikke nødvendigvis møtt med raske beslutninger.

– De blir imponert, men det er nesten overraskende hvor mange ganger man må fortelle noe før det blir allment kjent at dette er fantastisk. Folk sier at det er hyggelig at mennesker som har vært på kjøret spiller fotball. Men her er det faglig dokumentert at dette er et fantastisk godt ettervern og rehabilitering, som utfordrer det bestående, sier milliardæren.

– Institusjoner er svarte hull der ingen vet hva som fungerer godt nok. Dette er det ene eksemplet vi kan trekke frem som fungerer.

Han trekker pusten, og avslutter:

– I næringslivet ser vi at ting funker. Da sier vi «ok, vi gjør det». Det er ikke mer komplisert enn som så. Det er litt mer innebygget treghet i det politiske landskapet.