Høyre-leder Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger ikke på latsiden 30 dager før det spennende lokalvalget i Norge.
Ap-leder Jonas Gahr Støre tilbakeviser kontant at han er «naiv», når Ap nå varsler at de ikke lenger støtte politireformen.
- Det er utrolig naivt av en mann som har lyst til å bli statsminister å tro at en så stor reform er perfekt ett år etter at kontorflyttingen er gjort, uttalte statsminister Erna Solberg til Nettavisen tidligere lørdag.
Det får Støre til å reagere slik:
- Erna Solbeg bør se seg selv i speilet. Det som er utrolig naivt, er at en som er statsminister påstår at en prekær situasjon for politiet, nær folk, der de bor ikke er en del av livet i kommunene - og dermed ikke er en del av kommunevalget, sier Støre til Nettavisen.
Erna slår tilbake mot Jonas: - Utrolig naivt av en som vil bli statsminister
- Kommer ikke til å følge Ernas råd
- Så hvis Erna vil holde det utenfor valgkampen, kan jeg love henne at det er et råd jeg ikke kommer til å følge.
Støre viser til at ordførerne selv slår alarm:
- Før sommeren fikk vi et varsku fra 100 ordførere, kommunenes folke- og tillitsvalgte, som ar dypt urolige for at fraværende politi og kritisk mangel på etterforskere svekker tryggheten i kommunene.
Se Ernas reaksjon på Aps kuvending om politireformen:
- Svakt ledet
- Erna Solbeg sier det er naivt av deg å tro at en så stor reform kan være perfekt etter kort tid. Hva vil du si til det?
- Alle reformer har utfordringer i startfasen , men denne reformen har vært svakt ledet av syv ulike justistministere. Opposisjonen har påpekt manglende bevilgninger til distriktene til å følge opp reformen, at kommunene ikke har vært involvert og at manglene på etterforskningskapasitet rundt i landet ikke er tatt på alvor, sier Støre - og legger til at:
- Jeg merker meg at Høyres ledende justispolitiker, Peter Frølich, sier at reformen har snudd politiet opp ned. Det merker de så det holder i kommunene: Åtte av ti politifolk mener reformen går i feil retning.
Forlik mellom fem partier
«Nærpolitireformen» ble vedtatt i 2015, som et forlik mellom Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap - og trådte i kraft i 2016.
Faktisk.no oppsummerer den slik:
- Færre mener at politiet er synlig i deres lokalmiljø enn i 2016.
- Andelen av befolkningen som mener at politiet har jevnlig kontakt med befolkningen var høyere i 2018 enn i 2015, året før politireformen trådte i kraft.
- Befolkningens tillit til politiet har økt siden 2014, men falt mellom 2017 og 2018.
- I de fleste politidistrikt er tilliten til politiet lavere i dag enn den var i 2015.
- Politiets dekningsgrad (politifolk per 1000 innbyggere) har økt siden 2013, men i noen politidistrikter gikk den ned mellom 2017 og 1. kvartal 2019.
- Politiets responstid har økt noe. Den har økt mest i områder med færre enn 2000 innbyggere. Andelen politidistrikt som oppfyller kravene til responstid har gått ned.
- Antallet anmeldte lovbrudd har gått ned, men utviklingen har flatet ut de siste årene. Det er små forskjeller mellom sentrale og mindre sentrale strøk.
- Oppklaringsprosenten gikk ned i de fleste politidistrikt mellom 2016 og 2017.
- Politiets saksbehandlingstid har økt. I 2018 var det også flere saker som ikke er ferdig behandlet enn det var i 2015. Per første kvartal 2019 var det imidlertid færre.
- Politiet henlegger flere saker på grunn av manglende kapasitet i dag enn i 2015. 2014 er det året flest saker ble henlagt av denne årsaken.
- Politiets egen kapasitetsundersøkelse konkluderer med at politiets evne til å håndtere straffesaker ble svekket i perioden 2013 til 2018.