Mandag ble Krekar, som egentlig heter Najumuddin Faraj Ahmad, dømt til tolv års fengsel av en domstol i Italia, for terrorvirksomhet. Sent på kvelden samme dag, ble han pågrepet av norsk politi i sin bolig i Oslo.
Krekar har hele tiden nektet straffskyld, og dommen i Italia er anket.
Pågripelsen ble filmet og lagt ut på Youtube. I videoen roper Krekar «only islam. Islam kommer til dere!», idet han blir fraktet inn i en ventende politibil.
Pågripelsen skjedde etter begjæring fra italienske myndigheter, som har utstedt en arrestordre på ham. Krekar er også internasjonalt etterlyst, og i 2007 slo Høyesterett fast at han utgjør en trussel mot rikets sikkerhet. Neste spørsmål er om han blir utlevert til Italia.
Den ekstreme islamisten blir varetektsfengslet i Oslo tingrett onsdag klokken 13.00.
Her kan du lese alt om tiltalen mot Krekar.
- Sterkt ønske å få Krekar ut
- Vi tar dommen i Italia til etterretning. Dersom italienske myndigheter vil ha ham utlevert, må de levere en formell begjæring om dette. Så langt har vi ikke mottatt noen begjæring om utlevering. Påtalemyndigheten har kun mottatt en pågripelsesbegjæring fra Italia, med sikte på å fremme en utleveringsbegjæring, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til Nettavisen.
Foran stortingsvalget 2013 gikk Frp til valg på å få Krekar ut av Norge. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen har tidligere tatt til orde for å bryte menneskerettighetene, om det er det som skal til, noe som fikk nestleder i Arbeiderpartiet (Ap), Hadia Tajik, til å reagere.
Les også: Krekar kan bli værende i Norge til 2022
Den italienske rettsprosessen mot Krekar
* 12. november 2015 ble Najmuddin Faraj Ahmad (63), kjent som mulla Krekar, pågrepet i Norge som en av en rekke menn i flere land i Europa. Pågripelsene inngikk i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.
* Italienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax med tilknytning til Den islamske staten (IS). Italiensk politi mener Krekar var lederen for 16 andre kurdiske irakere og kosovoalbanere som alle ble pågrepet under aksjonen, ifølge NRK.
* Mandag 13. mars 2017 skulle en terrorrettssak mot seks av de tiltalte i den italienske etterforskningen starte i byen Bolzano. Samme dag besluttet domstolen å utsette rettssaken til 23. og 24. oktober samme år. Dette var fordi retten har fått tilgang til flere avlyttinger som måtte oversettes fra kurdisk, ifølge nyhetsbyrået ANSA.
* Verken Krekar eller de to andre tiltalte i Norge, en 39 år gammel norskiraker bosatt i Østfold og en 43 år gammel iraker bosatt i Drammen, ville reise til Italia for å delta i rettssaken.
* Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett fastslo i fjor at Krekar og 43-åringen kunne utleveres til Italia, og Høyesterett forkastet anken over avgjørelsen. 30. november i fjor ble det imidlertid kjent at Italia hadde trukket tilbake begjæringen om utlevering. 39-åringen er norsk statsborger og kan ikke utleveres.
* 23. oktober 2017 ble det kjent at rettssaken i Italia er utsatt på nytt. Ny oppstart ble satt til januar 2018.
* 15. januar 2018 ble rettssaken nok en gang utsatt. Det samme skjedde 30. mai og 9. oktober.
* 5. november 2018 ba mulla Krekar om å få reisedokumenter for å delta i rettssaken i Italia, og 6. desember ble det kjent at den norske regjeringen vil gi ham dette.
* Etter planen skulle rettssaken starte opp igjen 10. desember. Kvelden før opplyste imidlertid Krekars advokat Brynjar Meling at klienten ikke hadde mottatt noen papirer som gjør ham i stand til å reise.
* 10. desember ble saken nok en gang utsatt – denne gangen til 4. februar. Da ble imidlertid saken på nytt utsatt ettersom Krekar ikke møtte. Han var gitt de nødvendige reisedokumenter, men ettersom regjeringen ikke kunne garantere ham returreise til Norge etter avgitt vitnemål, nektet han å reise.
* 15. juli 2019 legger aktor ned påstand om ti års fengsel for Krekar. Samme dag ble han dømt til 12 års fengsel.
* Dommen ble anket umiddelbart.
* Italienske påtalemyndigheter har varslet at de vil begjære Krekar utlevert fra Norge.
* Natt til 16. juli 2019 ble Krekar pågrepet av sivilkledd og uniformert politi på sin bolig i Oslo.
Kilde: NTB og Nettavisen
Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) lovet i et intervju med Nettavisen i januar 2018 at han skulle sørge for at Krekar ble kastet ut av Norge, dersom han ble dømt for terror i Italia. Krekar ble utvist fra Norge i 2003, en avgjørelse som fikk effekt i 2007, etter å ha vært behandlet i Høyesterett.
- På hvilken måte er Frp tjent med at Krekar blir sendt ut fra Norge?
- Som justisminister ønsker jeg ikke å kommentere den type spørsmål. Som statsråd har jeg en forvaltningsrolle, og departementet kommer inn på et senere tidspunkt i saken. Vi skal ikke ta stilling til noe før vi skal foreta den endelige avgjørelsen om en utlevering, dersom dette blir aktuelt, sier Kallmyr.
Les også: Folkets brev til Anundsen: - Får du ut Krekar, blir det flaggdag
- Men du er Frp-politiker, et parti som gikk til valg på å få Krekar ut av Norge før dere gikk inn i regjering.
- Frp har gått til valg på at vi skal forsvare Grunnloven. Det vil være i strid med den å sende Krekar til et land som gjennomfører dødsstraff. Det har ikke vært mulig for Norge eller Frp å sende Krekar til Irak, selv om det har vært et sterkt ønske. Grunnloven er altfor viktig til at man skal bryte den for en person som Krekar.
Les også: Krekar kan få tusenvis av kroner i erstatning
- Ikke politisk behandling
Det er tingretten som i første omgang vurderer om utleveringsbegjæringen skal tas til følge. Dersom tingretten finner at vilkårene for utlevering er tilstede, kan Krekar anke kjennelsen til lagmannsretten og eventuelt til Høyesterett. Da blir det de ulike rettsinstansene som på selvstendig grunnlag vurderer om vilkårene er oppfylt for en utlevering, uavhengig av hva påtalemyndigheten mener.
Dersom domstolene til slutt kommer til at vilkårene for utlevering er tilstede, så returneres saken via Riksadvokaten, til Justis- og beredskapsdepartementet, som vil fatte vedtak om utlevering skal finne sted.
Justisdepartementet plikter å vurdere saken på selvstendig grunnlag, og ta hensyn til de internasjonale forpliktelser Norge har. Dersom departementet fatter vedtak om utlevering, kan dette påklages til Kongen i statsråd. Denne prosessen er den samme i alle utleveringssaker.
Les også: Frp-topp hadde hemmelig Krekar-møte med Italia
For at Krekar skal sendes ut av landet er det ifølge Kallmyr ikke påkrevd at det foreligger en rettskraftig dom i Italia.
- For meg er dette en sak om en utlending som har fått en dom i utlandet. Vi følger helt normale prosedyrer. For at en begjæring om utlevering skal vurderes må det først komme en formell begjæring til Justisdepartementet, fra italienske myndigheter. Men dette er normalt ren formalia, og det blir ikke en politisk behandling. Departementet sender så saken til påtalemyndigheten, og påtalemyndigheten fremmer begjæringen for domstolen, dersom utlendingen motsetter seg en utlevering, sier Kallmyr.
- Loven er lik for alle. Og alle kan bruke de rettsmidlene vi har i Norge, forsikrer Kallmyr.
Rasende Meling
Etter at terrordommen i Italia var klar, tordnet Krekars faste forsvarer, Brynjar Meling, mot de italienske domstolene, rettsprosessen og justisministeren.
- Dommen er et falsum. Uten hold i de bevisene som vi fikk fremlagt under utleveringssaken. Krekar har heller ikke hatt noen reell mulighet til å forklare seg, eller fått snakket med advokaten sin, på tross av tilbud om å dekke kostnadene for advokaten med å reise her til Norge, skrev Meling i en SMS til Nettavisen.
Etter pågripelsen natt til tirsdag kom han også med et stikk til sittende justisminister Kallmyr.
- På ett eller annet tidspunkt må troll komme frem i lyset, da sprekker de.
Frp-statsråden tar kritikken helt med ro.
- En forsvarer skal representere sin klient, det er den viktigste oppgaven, og en viktig del av en rettsstat. Det Meling uttaler må han nesten svare for selv. Men jeg vil understreke at dette er en sak hvor italienske myndigheter har straffeforfulgt Krekar. Både domstolene og påtalemyndigheten er politisk uavhengig.
- Men hva mener du om kritikken Meling kommer med, er den berettiget?
- Jeg vil heller vise til hvordan systemet fungerer, så får folk vurdere hans uttalelser selv. Vi må ikke glemme at Italia er medlem av EU, de har ratifisert EMK (menneskerettighetene, red. anm.) og er medlem av Europarådet.
Pågrepet i koordinert aksjon
Det var 12. november 2015 at Krekar ble pågrepet i Kongsvinger fengsel. Han var en av en rekke menn i flere land i Europa som ble pågrepet i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.
Krekar har nektet å reise til Italia for å forklare seg, blant annet fordi han ikke har fått forsikringer fra norske myndigheter om at han for returnere til Norge. Retten i Italia har også nektet Krekar å avgi forklaring over videolink fra Oslo tingrett.
Kallmyr sier at regjeringen har lagt til rette for at Krekar skal kunne reise til Italia, blant annet ved å gi ham reisedokumenter. Justisministeren er også tydelig på at dersom Krekar forlater Norge, får han aldri komme tilbake.
I intervjuet med Nettavisen gjentar Kallmyr flere ganger på generelt grunnlag at Italia har et rettssystem som kan likestilles med det norske, med tanke på rettssikkerhet. Han understreker også at påtalemyndigheten og domstolene er uavhengig fra regjeringen og styresmaktene.
Italia har en rekke ganger blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg for brudd på menneskerettighetene, fordi personer blir dømt til lange fengselsstraffer uten å ha vært til stede i retten for å forsvare seg, såkalt "in absentia"-dom (fraværsdom). Dersom Kallmyr får Krekar-saken på sitt bord er dette noe Justisdepartementet vil ta hensyn til i sin vurdering.
- Et moment for departementet er å vurdere om en utlending blir behandlet i strid med EMK dersom han eller hun blir utlevert. Det er alltid et moment. Departementet må gjøre en selvstendig vurdering, sier han til Nettavisen.
I Norge er det ikke lov å idømme noen fraværsdom dersom påstanden om straff er over ett års fengsel. Dette er regulert i straffeprosesslovens paragraf 281, og enkelte unntak fra regelen er også regulert her.
Tirsdag kveld gjorde NRK det kjent at Italia vil sende Krekar ut av landet, etter han har sonet terrordommen, dersom denne blir rettskraftig. Før disse opplysningene ble kjent stilte Nettavisen Kallmyr spørsmål flere ganger om Norge ville sende Krekar til Italia, dersom han risikerte å bli sendt til Irak eller et annet tredjeland.
Han slo fast at Italia, i likhet med Norge, har de samme internasjonale forpliktelsene, men ha var også tydelig på at Krekar er Italias ansvar, dersom Norge sender ham dit. Kallmyr svarte også generelt på spørsmålet med at Italia er en rettsstat på lik linje med Norge.
I tiltalen, som Nettavisen har fått tilgang til, kommer det frem at italiensk politi mener at Krekar har bygget opp i ny terrororganisasjon med navnet Rawti Shax. Politiet mener dette er en forlengelse av terrororganisasjonen «Ansar al Islam», som ble oppløst i 2003, og som ble ledet av Krekar.
Krekar blir også beskyldt for:
- å vedta operative strategier, peke ut mål og godkjenne alle initiativene i Rawti Shax.
- å styre media- og kommunikasjonsstrategien.
- å ha pekt ut og godkjent finansieringskilder og pengebruken til Rawti Shax.
- å ha planlagt hemmelige operasjoner med formål å skade kurdiske regjeringsrepresentanter, som skulle bli kidnappet og utpresset for å få informasjon.
Her kan du lese alt om tiltalen mot Krekar.
Les også: - Krekar ikke den eneste som har sagt at han ønsker å sprenge døren i Kongsvinger fengsel
Mandag ble fem personer, i tillegg til Krekar, dømt til lange fengselsstraffer.
- En norsk statsborger, bosatt i Østfild, ble dømt til ni års fengsel.
- En irakisk kurder, med norsk statsborgerskap, bosatt i Drammen, fikk 7,5 års fengsel.
- Krekars svigersønn, som har norsk oppholdstillatelse, og er registrert boende i England, fikk 7,5 års fengsel.
- Krekar-sympatisør, domfelt som IS-medlem i England, fikk 9 års fengsel, ifølge TV 2.
- Tidligere Ansar al-Islam-medlem, bosatt i England, fikk 7,5 års fengsel, ifølge TV 2.
De to norske statsborgerne har hele tiden nektet straffskyld.
- Dommen er sjokkerende og dette er en skandale. Det er umulig at det kan ha vært noe bra forsvarerarbeid for min klient av den italienske advokaten. Det må rett og slett ha vært et usedvanlig dårlig forsvar når han er endt opp med en dom på syv og et halvt års fengsel. Det kan overhodet ikke ha vært vurdert hva han faktisk har foretatt seg i saken, sa den irakiske kurderens norske forsvarer Solveig Høgtun, i Advokatfirmaet Elden, til Nettavisen.
Østfold-mannen opplyser til Nettavisen mandag at han ikke ønsket å snakke med pressen. Tirsdag uttalte han seg til NRK:
– Jeg spør hva jeg har gjort, og de sier ingenting. Ni års fengsel, for hva? Det er urovekkende. Jeg ser at dette bare er politisk spill. Jeg er ikke medspiller i det spillet, men jeg har blitt klistret til det. Det er en skandale. – Jeg er journalist, og har publisert intervjuer med mulla Krekar fra 2011 og 2012. Nå har jeg ingen kontakt med han eller familien.
Han sier også til rikskringkasteren at han ikke vet hva den påståtte terrororganisasjonen Rawti Shax er for noe.
Ingen av de to norske statsborgerne er begjært pågrepet av italienske myndigheter. De er begge etterlyst internasjonalt, men kan ikke sendes ut av Norge, fordi Norge ikke utleverer egne borgere.
Tall Aftenposten presenterte i 2015, viste at Krekar-saken frem til da hadde kostet justissektoren over seks millioner kroner. 2,5 millioner kroner var advokatutgifter.
NB! Nettavisen har i en lang periode identifisert Østfold-mannen ved å bruke hans navn og bilde i artikler. På grunn av nye momenter, utvikling i saken og hans nye livssituasjon er det en annen vurdering som er gjort per i dag, og mannen anonymiseres.