Min nærmeste familie brøler ved middagsbordet. De har nettopp oppdaget hva far driver med i butikken. Det er umoralsk å pelle ut de råtne bærene. Man skal kjøpe sin kurv og ta til takke med det man får. Å slenge til side de råtne er forbudt, mener familien. Det tar seg dessuten utrolig dårlig ut. Det er flaut. Det er kleint å ha en sånn far. Får jeg vite.
-Butikken burde være glad for at kundene hjelper til med kvalitetskontrollen, sier jeg. De burde sette frem et spann hvor kunden selv får lov til å kaste dårlige bær. Dette er jo superfint for alle. Også kan de ha en vekt stående slik at man ikke blir fristet til å ta med seg mer enn en halv kilo pr kurv.
- Ja, for det er det mange som driver med, sier min datter. De topper sin egen kurv slik at det blir slunkent i en annen.
- Det er å stjele. Det er slett ikke bra. Og bytte ut bær derimot. Det burde alle gjøre, sier jeg
- Æsj, sier datter. Jeg vil ikke spise bær som noen andre har pellet på. Å flytte rundt på bær er uhygienisk. Det er sikkert en lov som forbyr slikt.
- Så du vil at butikken skal legge frem engangshansker til sorteringen. Gjerne for meg, sier jeg.
Dagen etter får jeg lyst til å lage jordbærsyltetøy. Jeg tenker at de billigste bærene får jeg sikkert hvis jeg stopper ved en av de som står og selger jordbær i støvføyka langs veien. Jeg stopper ved en slik bod. Hun som selger snakker ikke norsk eller engelsk, så når jeg spør om hva en kasse koster så slår hun inn beløpet på en kalkulator og viser meg stumt beløpet: 430 kroner. Det var dyrt, tenker jeg og kjører til to andre jordbærselgere langs veien. Alle skal ha 430 kroner. Det ender med at jeg drar på Kiwi og kjøper en kasse der. Den koster 300 kroner. Jeg er veldig fornøyd.
Jeg kjører hjem og begynner å rense hele kassen. Jeg starter nå et statistikk-prosjekt. Det avslører at det i snitt er et eller to råtne bær i hver kurv. Noen kurver er helt uten råtne bær. Å kjøpe en kurv er med andre ord et slags lotto. Man kan være heldig. Man kan være uheldig. Slik er livet. Med mindre man er som meg. Skamløs.