*Nettavisen* Nyheter.

Jordbrukskomedien

Denne uken blir landbrukspolitikken enda litt dyrere og dårligere.

18.05.08 23:54

(NA24-KOMMENTAR): I dag gjenopptar partene sine forhandlinger om årets jordbruksoppgjør etter en pause i helgen.



Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har levert et krav på 2,1 milliarder kroner i økning, fordelt på 500 millioner fra høyere matpriser og 1,6 milliarder over statsbudsjettet. Det vil si en økning på rundt 15 prosent. Statens tilbud er på 890 millioner. Både krav og tilbud er klart høyere enn i fjor.



Planen er å komme til enighet i løpet av tirsdag. Med en Senterparti-landbruksminister med bakgrunn fra Bondelaget, tyder alt på at oppgjøret blir en dyr fornøyelse for norske skattebetalere og forbrukere.




På tiggerferd til staten

Det er både fascinerende og deprimerende å se en gruppe selvstendig næringsdrivende – for det er jo det bønder er - overlevere et hundresiders dokument med detaljert oversikt over nøyaktig hvor mye penger de krever å få fra fellesskapet, samt ekstremt detaljerte planer for priser, produksjonsvolumer og så videre.



Det er også fascinerende og deprimerende at politikken videreføres når resultatet er så totalt mislykket. Utviklingen av norsk landbruk de siste årene kan oppsummeres slik: Stadig mer støtte, stadig mindre konkurransedyktighet, stadig færre bønder.



Skaper ikke økonomiske verdier

Den statlige støtten øker stadig, noe årets oppgjør ganske sikkert vil bekrefte. Så gjennomsubsidiert er næringen at den skiller seg ut som den eneste i Norge med negativ verdiskapning. Verdien av arbeidskraften og kapitalen som puttes inn er mindre enn verdien av det som produseres. Dette medfører at den i en beregning av Norges totale nasjonalformue står oppført med et negativt tall.



Til tross for massive subsidier, blir norsk mat altfor dyr og kan bare konkurrere bak høye tollmurer. Og maten blir stadig dyrere. I 2001 ble matmomsen kuttet i Norge, men siden inngangen til 2002, har de norske prisene på mat og alkoholfritt drikke steget med 12 prosent, hvorav 2 prosenpoeng kan forklares med oppjustert matmoms i perioden. De svenske matprisene har i samme periode steget 2 prosent uten momsjustering, altså en femtedel av den underliggende prisveksten på mat i Norge.



Til tross for all støtte, blir det stadig færre gårdsbruk. I 1979 var det drøyt 125.000 bruk i Norge. 20 år senere, i 1999, var tallet snaut 71.000. I 2006 var det 51.199.



Vi snakker altså om en næring som i stor og økende grad lever av subsidier, som ikke skaper økonomiske verdier, som leverer stadig mindre konkurransedyktige varer – og som på toppen av det hele sysselsetter stadig færre.



En klarere fiasko skal man lete lenge etter. Og denne uken blir det enda verre.



Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.