Gå til sidens hovedinnhold

Journalistenes tette bånd til politikerne styrker posisjonen til alternativ media

I flere år har mange lurt hvorfor alternative medier gjør det så bra i Norge. Vi har jo tross alt en fri og variert presse.

Mens resten av verden har diskutert siste mote på den årlige Oscar-utdelingen, har store deler av lille Norge vært opptatt med å diskutere en helt annen fest, og det med god grunn.

Nettavisens dekning av Tajik og Skards bursdagsfest kan sies å være årets, om ikke tiårets mest interessante kjendisfest-sak. Artikkelen er kjemisk fri for betraktninger om deltakerens antrekk, frisyrer og diamanter. Det saken mangler av disse elementene tar den igjen ved å skissere og vise de tette båndene som finnes mellom journalister og politikere.

Les også

Med tapre smil til samrørefest

Flere av festdeltakerne har vært blant de mest aktive i debatten rundt Giskes vulkanske selfiedans, og den generelle situasjonen i Arbeiderpartiet. Enkelte har sågar vært innvolvert i og skrevet nokså kritiske saker om andre konflikter i arbeiderbevegelsen.

Det er få andre steder i Norge man så åpenlyst kan observere et slikt «samspill» mellom noen av Norges mektigste politikere og deler av journalisteliten, om man skal våge å kalle dem det. Dette er så å si utelukkende et Oslo-fenomen. Kanskje dette ikke er så overraskende. Vi bor i et lite land. Flere av disse journalistene har jobbet og studert sammen, og det er dermed naturlig å anta at de har funnet frem til hverandre på grunn sammenfallende interesser og meninger.

Les også

VG beklager sin dekning av Giske-videoen

Hvorvidt vi er tjent med en slik samrøre er jeg litt mer i tvil om, og det er grunn til bekymring.

Mediene, som vi ofte omtaler som den fjerde statsmakt, har en helt sentral rolle i vårt demokrati. Mediene og deres ansatte skal holde makta ansvarlig, og de skal langt på vei være befolkningens vaktbikkje.

De skal se til at overtramp og maktmisbruk avdekkes og synliggjøres for befolkningen. Mediene skal sikre at vi sitter med et balansert informasjonstilfang av krevende og kompliserte problemstillinger. Om ikke annet skal de unngå å bidra til urent spill og ikke aktivt delta i maktkampene som måtte foregå i samfunnet.

Det blir neppe enkelt å ivareta dette ansvaret dersom man har vennskapelige bånd til en av partene i en maktkamp. Det blir heller ikke så veldig troverdig for innbyggerne når redaktørene i dag skal skåle med en minister og i morgen bruke sin lederplass til å rose samme minister.

Dessverre er ikke denne festen unik. Det er ikke få ganger journalister og politikere i hovedstaden kan observeres sammen i mer eller mindre koselige sammenkomster. Dette er ikke begrenset til de store avisene i hovedstaden, også mindre nyhetsformidlere har nokså tette bånd til både tenketanker og maktpersoner. Disse er muligens litt mindre synlig.

For noen år tilbake uttalte den nokså kjente norske korrupsjonsjegeren Eva Joly at Norge har et problem med nære relasjoner. Hun la til at vi er et lite land og folk kjenner hverandre. Utsagnet kom i sammenheng med korrupsjon i næringslivet. Dessverre er Eva Jolys beskrivelse av politikeres omgangskrets og nettverk også svært aktuelt for den nevnte bursdagsfesten og medienes makt til å påvirke og forme våre meninger.

Man skal selvfølgelig få lov til å ha de vennene man ønsker, delta i de bursdagsfestene, dåpene, konfirmasjonene og bryllupene man ønsker. Men vi er ikke tjent med å ha medier som har så tette bånd til dem som styrer landet at de mister sin relevans og troverdighet. Om man skulle like det eller ei så er det nettopp slike relasjoner som bidrar til å styrke de såkalt alternative mediene, som spiller på slikt.

Les også

Mens VG-redaktøren beklaget direkte hos NRK, var journalistene hennes på fest med Hadia Tajik

Kommentarer til denne saken