RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Journalistforsker trekker ingen Se og Hør-konklusjon

Sist oppdatert:
IJs seniorforsker Sigurd Høst har utredet avisbegrepet og overlevert utredningen til Oslo fylkesskattekontor. Han sier det har vært skuffende lite diskusjon rundt avisbegrepet i Norge og vil ikke konkludere om Se og Hør faller inn under definisjonen.

Seniorforsker Sigurd Høst ved Institutt for Journalistikk (IJ) i Fredrikstad overleverte mandag sin utredning om avisbegrepet til Oslo fylkesskattekontor. Utredningen er imøtesett med stor spenning da den vil spille en rolle når skattemyndighetene skal avgjøre om "Se og Hør" er en avis med rett til momsfritak.

Høst sier til Propaganda at han har laget en rapport som skal danne grunnlag for videre drøftinger. Den siste om temaet kom i 1967 i forbindelse med arbeidet til den såkalte Hellerud-komiteen.

- I forbindelse med utredning av pressestøtten, er det blitt kartlagt hvilke publikasjoner som får støtte, og ikke hvilke som egentlig utgjør en avis. Det har blant annet ført til at visse publikasjoner har falt utenom, uten at avisbegrepet er diskutert i særlig grad, sier seniorforskeren og mener det ikke ligger innenfor hans mandat å trekke konkrete konklusjoner i den spesifikke saken med Se og Hør.

- Det har vært dårlig med diskusjoner rundt avisbegrepet i Norge. Det er uansett fint om man får oppdatert debatten rundt hva som egentlig er en avis, mener han og sier at det i vårt naboland har vært flere utredninger og diskusjoner om grenseområdet for aviser, de spesielt i kjølvannet av innspill fra religiøse organisasjoner.

Han mener det er viktig å skissere sekkeposter man kan sortere avisene i. Det er to hovedgrupperinger forskeren ser for seg: den ene er dem som hører med til de allsidige nyhetsavisene. Den andre er en presisering av hvilke grupper av spesialaviser og nisjeaviser som kan regnes som avis.

Han viser til at Hellerudkomiteen brukte denne strategien i sin innstilling, da den tok med ukeaviser med et "idémessig eller politisk grunnlag". Høst foreslår at listen over unntak må moderniseres og utvides, slik at den passer bedre med dagens avissituasjon og dagens oppfatning av hva som skal regnes som avis.

I rapporten skriver Høst at det i Norge ikke er noen tradisjon for at publikasjoner som er spesialisert på andre emner enn politikk og opinionsdannelse, religion og livssyn eller økonomi og næringsliv skal regnes som avis.

- Fortolker man dette bokstavelig, innebærer dette at Se og Hør i utgangspunktet faller utenom?

- Nei, jeg har ikke sagt noe om i hvilken hovedgruppering Se og Hør passer inn i. Det kan tenkes den vil passe inn i den store sekken for allsidige nyhetsaviser, men jeg har med vilje latt dette stått åpent, sier han. Høst medgir imidlertid at han gir noen indirekte føringer rundt hva en allsidig nyhetsavis skal inneholde:

"Det prinsipielle skillet mellom de brede, allsidige nyhetsavisene og nisje- eller spesialavisene gjelder utvalget av nyheter. En allsidig nyhetsavis skal i prinsippet dekke alle typer hendelser fra sitt dekningsområde: politikk, offentlig administrasjon, næringsliv, ulykker og kriminalitet, sport, kultur, foreningsliv, personalia osv. osv."

Forskeren sier dermed indirekte at Se og Hør bør dekke alle disse stoffområdene gjennom nyheter.

IJ-forskeren vil heller ikke konkludere en legmanns fortolkning av hva som er avis og hva som er ukeblad. Format og papiret avgjør som regel om leserne oppfatter en publikasjon som avis eller ukeblad. Dessuten er også Posten vært opptatt av publikasjonens utseende. I utredningen Postverket og dagsspressen heter det at "En avis må i utstyr og innhold være hva man i alminnelig språkbruk kaller en avis."

- Enten går det an å se helt bort fra å se på formatet, eller så kan man trekke det inn i tvilstilfeller. Den tredje muligheten er å benytte en streng fortolkning å definere at aviser skal trykkes på avispapir, men jeg har heller ikke tatt stilling til dette i forhold til Se og Hør, sier NJ-forskeren til Propaganda.

Han avviser dermed også dagens oppslag på Kampanje.com om at Se og Hør ikke kan defineres som avis.

- Dette må stå hundre prosent for deres regning. Jeg har ikke snakket med Kampanje og har tenkt å sende en mail hvor jeg forteller dem at dette er deres egen tolkning av min rapport, sier han.

Her kan du lese hele rapporten fra Sigurd Høst om avisbegrepet

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere