Gå til sidens hovedinnhold

Kampen om å komme seg over den magiske sperregrensen: – Alle ser at dette er lite demokratisk

Venstre, Krf, MDG og Rødt svømmer rundt sperregrensen - men hva skjer hvis partiene dukker under?

Sperregrensen er minimumsgrensen for hvor høy oppslutning et politisk parti må ha for å bli tildelt utjevningsmandater som plasser på Stortinget.

I Norge ligger sperregrensen på fire prosent.

Målinger fra juni viser at Venstre og Krf foreløpig ligger under sperregrensen. MDG og Rødt er så vidt over. Hvis utfallet i september blir at alle de fire partiene faller under grensen, vil Stortinget mangle betydelig representasjon fra viktige partier.

Sperregrensens betydning

Den norske sperregrensen betyr i praksis at partiene som skal være med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene på Stortinget, må enten ha fire prosent eller mer av stemmene på landsbasis.

Dette mener andrekandidat for Rødt Oslo Seher Aydar, er alt for høyt og mener grensen må senkes betraktelig.

- Alle ser at dette er lite demokratisk. Rødt mener sperregrensen bør senkes til to prosent, sier Aydar til Nettavisen.

Gunnar Stavrum: Senk sperregrensen! Vi trenger både KrF, Rødt, Venstre og MDG på Stortinget

Hensikten med dagens ordning er å sikre at partienes representasjon på Stortinget skal tilsvare den støtten de har i befolkningen.

Men hadde dagens valgmålinger vært valgresultatet, hadde flere partier vært på nippe til å falle under sperregrensen. Dette vekker oppsikt, og flere er uenige om hva det vil si for politikken i Norge.

Les også

Forvarsel på regjeringsskifte. Så mye må du betale i skatt dersom det blir rødgrønn regjering

- Hva vil Rødt gjøre dersom de faller under sperregrensen?

- Vår plan å gjøre et rekordvalg og legge sperregrensen bak oss, og i skrivende stund tyder meningsmålingene på at vi vil lykkes. Men uansett hvordan det går vil Rødt selvsagt bruke alle mandater og politiske kraft på å ta et oppgjør med forskjells-Norge, sier Aydar til Nettavisen.

Viktigheten av valgdeltakelse

Norge styres gjennom et flerpartisystem. Det vil si at landets politiske system består av både store og små partier. Dette skiller Norge fra for eksempel Storbritannia, der det er to partier som dominerer politikken.

Flerpartisystemet i Norge er mye av grunnen til at flere omtaler Norge som et velfungerende demokrati, der befolkningen føler seg representert av statsmaktene.

Avisen Vårt Land skrev tidligere denne uken at dersom de små partiene ikke kommer seg over sperregrensen, kan 300.000 stemmer gå tapt. Det er fordi partiene ikke vil bli tildelt noen av de 19 utjevningsmandatene på Stortinget, hvilket betyr at partiene vil få minimal innflytelse på politikken som skal vedtas.

Ved forrige Stortingsvalg fikk Rødt 70 000 stemmer, men bare et mandat. Krf fikk 123 000 stemmer og tilsvarende 8 mandater. Rent matematisk ga det 15 000 stemmer per mandat for Krf, i forhold til Rødt sine 70 000 stemmer for det ene mandatet.

Gunnar Stavrum skriver i en kommentar i Nettavisen at grunnprinsippet burde være at det står tilnærmet like mange stemmer bak hvert mandat. Ikke slik som i eksempelet over.

Bakgrunnen for argumentasjon er at dersom alle partiene har like mange stemmer bak hver mandat, vil befolkningen i større grad oppleve at egen stemme teller.

Les også: Partiene vil elektrifisere stadig mer: – Regnestykket går ikke opp

Frp vil heve sperregrensen

Likevel er ikke alle partiene enige om hvorvidt dagens sperregrense er rettferdig eller ikke. Fremskrittspartiet vil til og med heve sperregrensen i Norge til fem prosent.

Stortingsrepresentant for Frp, Roy Steffensen, sier til Nettavisen at sperregrensen ble innført med hensikt om å gjøre det enklere å få på plass styringsdyktige flertall på Stortinget. Han mener dagens ordning gjør at de små partiene blokkerer viktige saker.

- Vi mener systemet nå gjør at de små partiene får vesentlig mer innflytelse enn velgeroppslutningen skulle tilsi, og derfor har vi endt opp med at grensen bør økes, sier Steffensen til Nettavisen.

Han er bekymret for at den økende makten til de små partiene vil føre til enda lavere valgdeltakelse med årene.

- Det er et drøss av småpartier, og for å bli valgt kan man enten bli valgt av direktemandater i hvert valgdistrikt. Disse er det 150 plasser av, og ingen sperregrense på. Det er mer enn nok muligheter for enkeltrepresentanter fra mindre partier til å bli valgt inn fra de distriktene de stiller til valg på, understreker Steffensen.

Med andre ord har partiene ulike oppfatninger av hvorvidt en «høy» sperregrense er mer eller mindre demokratisk.

Ta Nettavisens partitest og finn ut om du er en av de som skal løfte et av partiene over sperregrensen til høsten: