Gå til sidens hovedinnhold

Kan «Big Tobacco» bli bærekraftig?

Først når industrien spiller på lag, vil den bærekraftige utviklingen skyte fart.

Av Pia Prestmo, Manager External Affairs, Philip Morris Norway.

Det er grunn til å møte store, internasjonale selskap med skepsis. Historien viser at det har blitt gjort feil som vanskeliggjør nåværende kommunikasjon mellom myndigheter, befolkning og industrien. Prinsipielt bør man imidlertid vurdere hva som gir størst samfunnsnyttig effekt: eksklusjon eller dialog.

FNs bærekraftsmål igangsatte i 2016 en global dugnad for å løse klimaproblemene og livssituasjonen for millioner av mennesker. Det har aldri vært et større press for å utvikle bærekraftige produkter og tjenester enn i dag. Forbrukere, ansatte, nyutdannet arbeidskraft så vel som investorer stiller nå andre, tøffere krav til private selskap enn for bare få år siden. De stiller krav til transparens, mindre fotavtrykk og produkter med lavere helserisiko, for å nevne noe.

Les også

Philip Morris stanser produksjonen av sigaretter

Dette medfører at flere industrier nå står i et paradigmeskifte. Det har lenge blitt investert tungt i teknologiske nyvinninger som kombinerer finansiell bærekraft med sosial ansvarlighet, og teknologioptimistene blant oss har tro på at dette er den største nøkkelen til å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Men det er ikke utelukkende resultater og nyvinninger som definerer samfunnsdebatten. Det er risiko knyttet til å bli assosiert med «feil» industri, og frykt for å tape ansikt har ledet til en viss berøringsangst med industrier som min egen (tobakk), men også olje, sukker og mat. Eksempelvis foreslo det anerkjent britiske medisinske tidskriftet The Lancet nylig å ekskludere matindustrien i utarbeidelsen av all ny politikk – de forslår et FN-ledet, globalt rammeverk som likner på det som allerede eksisterer for tobakk og klima. All den tid dette kan virke forståelig for noen, er det ikke særlig produktivt.

Hensyn til eget omdømme kan komme i veien for overordnede, konkrete fremskritt. Aktørene i en sirkulær økonomi må nødvendigvis ha dialog med hverandre for å komme videre, men ved å utelukke hele industrier fra bærekraftsarenaer hindres denne kommunikasjonsflyten. Snarere enn å anerkjenne og dra nytte av den innovative kraften i hver industri, kan man gå glipp av muligheten til å påvirke utviklingen, stille tøffe krav og bidra til at bedre alternativ, med lavere miljø- og helserisiko, tilbys forbrukeren.

I en ideell verden er det ingen som røyker. Men om vi tar utgangspunkt i virkeligheten, så ser man at over én milliard mennesker røyker idag. WHOs prognoser frem mot 2025 viser at selv om andelen røykere synker i årene fremover, så øker selve antallet på grunn av befolkningsveksten.

Les også

Smak av moralisme i grønne bokser

Tobakksindustrien står midt i et skifte, hvor flere av de store selskapene har utviklet produkter med lavere helserisiko sammenliknet med sigarettrøyk. Teknologiske, røykfrie nyvinninger som e-sigaretter og oppvarmet tobakk vil snart bli tilgjengelig også på det norske markedet. Det beste er fremdeles å stumpe røyken helt, men for dem ikke ikke klarer det, så kan slike produkter med lavere helserisiko være et bedre alternativ.

Med en pragmatisk tilnærming vil det gå langt raskere å nå bærekraftsmålene. Det innebærer ikke å legge sin kritiske sans på hylla, men heller å ta en titt på den forskningen og utviklingen industriene legger på bordet, og ikke minst gi tilbakemelding på hvordan man sammen kan få fortgang i skiftet.

Kommentarer til denne saken