Gå til sidens hovedinnhold

Kan bli straffet for å snakke norsk på jobb: – Faen steike meg helt håpløst

En ny forskrift fra Kystverket setter sinnene i kok hos norske sjøfolk. – Vi må ikke utslette vårt eget språk, sier Senterpartiet.

Tidligere i år fastsatte regjeringen en ny sjøtrafikkforskrift. Den setter blant annet nye bestemmelser på sjøtrafikksentralene, som overvåker sjøtrafikken langs kysten.

Men ett av de nye punktene i forskriften har skapt så mye debatt at regjeringen har satt det på vent for å gjøre det de kaller «videre vurderinger». Det er nemlig snakk om et språkkrav.

Kystverket forslår at all radiokommunikasjon på sjøtrafikksentralens samband skal foregå på engelsk. Også mellom båter hvor begge parter er norske.

Dette gjør at mange sjøfolk nå er irriterte.

Les også: Stortinget har brutt smittevernreglene over 100 ganger: – Kan ikke ofres på pandemiens alter

Kan bli straffbart

Kystverket mener bruken av engelske standardfraser gir mer forutsigbarhet og sikkerhet til sjøs. Forslaget sier også at båter skal kunne straffes for å kommunisere med andre språk. Det åpnes kun for bruk av skandinaviske språk dersom det er nødvendig for sikkerheten.

– At man skal begynne å påtvinge folk å snakke engelsk? Det er faen steike meg helt håpløst! sier skipsfører Robin Arnes (44) fra Mo i Rana.

– Når du skal tvinge en masse sjøfolk med snittalder på 50+ over på engelsk, på båter med et norsk og kanskje litt svensk mannskap, så er det helt bak mål.

– Mange av disse har slitt på skolen, og det er en masse egne uttrykk som hører til den maritime delen av engelsk. Her er det et stort sikkerhetsaspekt som jeg ikke tror Kystverket forstår.

Les også: Halvparten slapp karantenehotell: – Helt absurd forskjellsbehandling

12. april skriver Kystverket i et brev til Samferdselsdepartementet at det bør være straffbart å kommunisere over sambandet på et annet språk enn engelsk og skandinavisk, samt at det «bør være mulig å straffe situasjoner som er omfattet av havne- og farvannsloven § 51 annet ledd, som skyldes forsettlig unnlatelse av å kommunisere på engelsk, selv når dette åpenbart ikke var nødvendig».

– Det skjønner jeg ikke. Hva skal de straffe oss for? spør Arnes.

– Jeg skjønner ikke at de skal være så opptatt av sanksjoner og bøter. Det hører ikke hjemme noen plass. Du må kunne be om en sjekk over kanalen på norsk. Det er vårt språk ellers i arbeidslivet. Dette er et tåpelig forslag fra Kystverket.

Les også: Norge er de eneste i Norden som slipper politikere foran i vaksine-køen

Reagerer kraftig

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum retter en sterk pekefinger mot regjeringen. Han mener kravet kan skade norsk som arbeidsspråk.

– Slik både vi og interesseorganisasjonene forstår det, så gir forslaget fra Kystverket i ytterste konsekvens rom for å straffe to nordmenn som snakker norsk med hverandre i norsk farvann.

Senterpartiet har lagt press på Kystverket i denne saken siden før nyttår. Samtidig har seks forbund og interesseorganisasjoner gått mot forslaget.

Les også: Listhaug krever å vite om Norge skal hente hjem ny IS-kvinne

Etter alt oppstyret har Kystverket moderert sitt forslag, slik at man tillater bruk av skandinaviske språk i nødsituasjoner. Det er ikke godt nok for Vedum, som ønsker at hele språkkravet skrotes.

– Vi lagde ikke noe oppstyr i media om dette, fordi vi tenkte det selvsagt ikke ville bli straffbart. Men det ligger fortsatt inne en straffe av forsettlig unnlatelse. Det er tydelig tale: Hvis det er en norsk sjømann som snakker norsk med en på operasjonssentralen, så åpner regjeringen for at de kan straffes.

Ifølge brevet fra Kystverket er gebyrer den mest sannsynlige formen for straff. Men bøter og fengsel i inntil to år kan vurderes for «overtredelser hvor det inntrer eller oppstår fare for betydelig skade på liv eller helse, miljø eller materielle verdier».

Frykter for språket

Vedum er bekymret for at norsk skal bli gradvis utfaset som yrkesspråk.

– Det er veldig selvutslettende at Erna Solberg aktivt prøver å presse norsk ut som arbeidsspråk. Det norske språket er sårbart hvis det ikke brukes i yrkessammenheng. Hvis norsk kun brukes som fritidsspråk, så blir det mer utkonkurrert, sier han.

– Vi må ikke utslette vårt eget språk. I akademia blir det mindre norskbruk og norsk kan dø ut over tid som akademisk språk. Og nå skal norsk som arbeidsspråk få innlagt forbud og åpning for staff.

Les også

VG og TV 2: Høie fikk kritikk på internt Høyre-møte etter vaksinebråket

Han tror ikke, som Kystverket gjør, at engelsken vil forbedre sikkerheten.

– Alle forbundene og interesseorganisasjonene går i mot dette. Man skulle tro at sjøfolk vet best hvordan man unngår ulykker.

– Hvis to nordmenn vil snakke engelsk på sjøen, så er det greit. Dette løser de best selv. Jeg har stor tillitt til at sjøfolk og sjøtrafikksentralene løser dette godt selv.

I tenkeboksen

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier i en e-post til Nettavisen at han enda ikke har bestemt seg for om han vil stille et språkkrav.

«Klar kommunikasjon på sjøtrafikksentralenes arbeidskanaler er avgjørende for å kunne ivareta sikkerheten for de sjøfarende.

Både forslag og innvendingene mot forslaget er begrunnet i hensynet til sjøsikkerhet. Jeg har hatt møter med begge sider, og lyttet til deres innspill. I tillegg fikk vi en rekke innspill i forbindelse med høringen av forskriften.

Vi går nå grundig gjennom alle innspillene for å komme frem til den løsningen som gir best sjøsikkerhet. Det viktigste for meg i denne saken er enkelt: Sikkerheten til alle som ferdes på sjøen.

Så snart vi har vurdert nøye alle innspillene vil vi komme tilbake med en løsning».

Les også: - Hvis jeg skal spekulere, tror jeg viruset er menneskeskapt

Forbundene går i mot

– At hele norskekysten skal pålegges engelsk som arbeidsspråk er helt uakseptabelt, slår leder for Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen, fast.

– Bør man ikke kunne engelsk, slik at man for eksempel kan kommunisere med fartøy fra andre land?

– Jo, man bør for så vidt ha en minimumskompetanse i engelsk, men dette er nærmest at man skal trues til å skifte språk.

Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, tror ikke standardiserte engelskfraser over sambandet vil gjøre sjøtrafikken noe tryggere. Snarere tvert imot.

– Vi mener det skal være norsk eller skandinavisk langs norskekysten, av hensyn til annen småtrafikk. Vi har en stor kystflåte som ikke følger like godt med på opplysningene som gis over sambandet, og dette kan derfor øke sjansen for at de ikke får med seg viktig informasjon.

Han kommer nå med en klar beskjed til statsråd Hareide:

– Han bør lytte til de partene som er berørt av dette og ta innover seg at vi har en stor kystflåte som ikke opererer internasjonalt. Derfor tror jeg ikke at å endre til engelsk gir noen økt sikkerhet.